Nå skal Sykehuset Østfold endelig få et sykehus som er bedre tilpasset behovet i befolkningen. Da nytt Østfold-sykehus sto klart på Kalnes i 2015, var det allerede for lite. Erfaringene fra den gang brukes aktivt i planlegging av nytt tilbygg.
Den opprinnelige planen for nytt sykehus i Østfold, var at både Kalnes og Moss skulle være akuttsykehus. Moss skulle opprinnelig ha mange døgnsenger og ha indremedisinsk akuttfunksjon med eget akuttmottak og intensivavdeling, på samme måte som planen var for Kalnes.
På grunn av kort avstand til nytt sykehus på Kalnes, kostnadsreduksjoner og at pasientsikkerheten ville ivaretas bedre hvis all akuttfunksjon ble samlet på Kalnes, ble det underveis i prosjektet besluttet at Moss ikke skulle være et akuttsykehus.
Sykehuset i Moss skulle i stedet ha 18 døgnplasser til planlagt kirurgi og være et senter for planlagt virksomhet innen ortopedi og kirurgi, samt dagbehandling og poliklinisk behandling innen flere fagområder.
- På det tidspunktet var prosjekteringen på Kalnes kommet langt, og i tillegg fikk vi krav om kostnadsreduksjoner. Det hindret at vi fikk økt kapasiteten på Kalnes med de sengene vi mistet i Moss. Akuttmottaket på Kalnes som opprinnelig skulle være ett av to akuttmottak i Østfold, ble heller ikke større enn opprinnelig planlagt selv om det nå var Østfolds eneste akuttmottak, forteller administrerende direktør Helge Stene-Johansen. Når Kalnes ble etablert var han organisasjonsutviklingsdirektør i Sykehuset Østfold.
Disse endringene førte til at ved åpningen av Kalnes i 2015, hadde sykehuset for få døgnsenger og det ble trangt i akuttmottaket.
Det er flere grunner til at Kalnes ble bygd for lite, mener foretakstillitsvalgt for legeforeningen Britt Fritzman.
- Kalnes ble planlagt basert på befolkningsprognoser og helsebehov som allerede var utdaterte da sykehuset stod ferdig i 2015. Dessuten ble det bygd med en sterk teknologioptimisme, det vil si at man trodde på en teknologi og effektivisering som var vanskelig å realisere, hevder Fritzman.
Hun legger til:
- Det ble stilt høyere krav til moderne pasientbehandling, kortere liggetid og et økende behov for spesialiserte tjenester på Kalnes. Det gjorde at vi skulle ha en beleggsprosent som var høyere enn noe annet sykehus i Norge. Kapasiteten ble derfor raskt sprengt.
Østfold har hatt en betydelig befolkningsvekst, særlig blant eldre som ofte har større behov for helsehjelp. Østfold har også en syk befolkning og troner sammen med Finnmark som «de sykeste fylkene» i landet.
De største utfordringene med for få døgnsenger er at sykehuset hele tiden har et overbelegg, dvs. flere pasienter enn det er senger til og et akuttmottak som er for lite for de pasientene som kommer inn akutt til sykehuset.
- Konsekvenser av at vi har det trangt, er at pasientene ofte må vente lenge i akuttmottaket, pasienter må ligge på korridor, to pasienter må dele et opprinnelig ensengsrom, møte- og kontorarealer er gjort om til sengerom og arbeidsplasser er flyttet til modulbygg, forteller Stene-Johansen.
Kontorarbeidsplasser er en mangelvare på Kalnes. Flere møterom og arbeidsplasser er blitt gjort om til poliklinikkrom.
Medarbeiderne opplever at de har det trangt, og at det får konsekvenser for deres arbeidshverdag.
- Vi er i dag helt på smertegrensen av hva medarbeidere klarer i vårt trangt bebodde sykehus, sier hovedverneombud Anette Børresen.
Hun er bekymret for at dette forårsaker økt arbeids- og helsebelastning, både fysisk og psykisk, for medarbeiderne.
- Pasientstrømmen inn til sykehuset øker hvert år, og bemanningen har økt, mens lokalene er de samme trange. Når mengden pasienter bare øker, og vi ikke har gode arbeidsforhold, fører til frustrasjon blant de ansatte. Alle ønsker jo å gjøre en god jobb.
- En utfordring ved å arbeide under trange arbeidsforhold, er å få til riktige ergonomiske arbeidsstillinger. Når vi har mange pasienter på korridor, kan det føre til uoversiktlige forhold ved evakuering og forflytting av pasienter. Portørene sliter til tider med å komme frem med senger, sier Børresen.
Hun får støtte fra Fritzman i legeforeningen som mener at et for trangt sykehus i et samfunnsperspektiv rett og slett er dårlig forvaltning av fellesskapets ressurser.
- Manglende fleksibilitet og mangel på rom og fasiliteter gjør det utfordrende og stressende å tilpasse seg akutte situasjoner. To pasienter på ensengsrom er ikke optimalt verken for pasienter eller medarbeidere. En slik belastning over tid kan føre til redusert trivsel, utbrenthet, dårlig arbeidsmiljø og høy turnover, sier Fritzman.
Hovedverneombudet er også opptatt av andre konsekvenser av å være trangbodd som påvirker selve pasientbehandlingen og mulighet for å ivareta taushetsplikt.
- Taushetsplikten er vanskelig å ivareta når pasienter ligger to på rom eller i gangen. Pasienter kan også oppleve at personalopplysninger om dem, kan høres av andre, sier hovedverneombudet.
Tilstrekkelig støtterom som samtalerom, møterom og lager har vært utfordrende etter innflytting til Kalnes i 2015.
- For få støtterom gir dessverre mye unødvendig logistikk og ekstrajobb for medarbeidere som allerede har mer enn nok å gjøre. Dette kan noen steder påvirke arbeidsmiljøet vårt, og vi bekymrer oss for at vi får et dårlig omdømme fordi folk hører at det er trangt å jobbe her. Det kan gjøre det vanskeligere for oss å rekruttere nye medarbeidere, tror hovedverneombudet.
- Ja, vanskelige arbeidsforhold kan gjøre det utfordrende å tiltrekke og beholde kompetente fagfolk, tror Fritzman.
Torsdag 19. desember vedtok styret i Helse Sør-Øst å godkjenne konseptrapporten steg 2 fra Sykehuset Østfold. Det betyr at Helse Sør-Øst sender lånesøknad til Helsedepartementet.
Nytt bygg skal forhåpentligvis stå klart i 2030. Men før bygget står ferdig, er det fortsatt mye som skal skje.
- Det blir en spennende tid fram mot 2030, og allerede i dag er vi i gang med å bygge et større akuttmottak som står ferdig senhøsten 2025. Det er svært viktig for oss siden vi er et stort akuttsykehus med økende pågang. I dette tilbygget får vi også på plass en ny MR, sier Helge Stene-Johansen.
Prosjektsjef Siebenherz får vann på mølla når hun skal fortelle om mulighetene det nye bygget vil gi.
- Nytt bygg vil få flere kvadratmeter per seng i gjennomsnitt. Det betyr at selve pasientrommet vil ha omtrent samme størrelse som i dag, men det vil være betydelig mer areal til støtterom som lager, medisinrom, pauserom og arbeidsplasser. Det er særlig lagerplass og arbeidsplasser vi har betydelige utfordringer med i dag.
For poliklinikk blir det flere behandlingsrom og støtterom som lager, pauserom og større ventesoner.
Det blir i tillegg en utvidelse av antall operasjonsstuer. Laboratoriet og bildediagnostikk får flere nye apparater slik at ventetid på undersøkelser kan gå ned.
- Flere arbeidsplasser gjør det enklere for medarbeidere i hverdagen slik at de ikke trenger å lete etter ledig plass eller må vente til arbeidsplass blir ledig for å gjøre ferdig en del oppgaver. Flere undersøkelsesrom i akuttmottaket vil gjøre at vi kan jobbe lettere og ikke må lete etter ledige rom eller vente på at rom skal bli ledig. Det vil bidra til at ventetiden på avklaringer i akuttmottaket går ned.
Etablering av stråleterapi og pusterom er nye funksjoner som SØ ikke har i dag.
- Det vil bli supert at kreftpasienter kan få strålebehandling ved SØ og slippe reisevei til Oslo hver dag mens de er under strålebehandling. For mange er denne reiseveien en påkjenning når de i utgangspunktet er redusert etter annen kreftbehandling, sier Siebenherz.
Pusterom er treningsfasiliteter for kreftpasienter hvor de får mulighet til å trene før, under og etter kreftbehandling med veiledning av fysioterapeut. Det finnes flere studier som viser at å starte trening før kreftbehandling kan gi bedre resultat av behandling.
Fritzman i legeforeningen ser lyst på framtida med nytt og større sykehus på Kalnes.
- Det nye bygget vil øke kapasiteten på pasientbehandlingen og forbedre logistikk og flyt i sykehuset. Bedre logistikk og tilgang til nødvendige ressurser kan redusere hverdagsstresset.
Hun er også fornøyd med at det nye bygget vil ha bedre arbeidsstasjoner og flere møteplasser.
- Arkitektonisk ser skissene ut til faktisk å gi et pent og mer rasjonelt bygg. Det blir også faglig veldig bra at vi kan tilby strålebehandling her i Østfold.
- Arbeidsmiljøet blant medarbeidere kommer til å bedres, ved at de får bedre arbeidsforhold som er tilfredsstillende etter dagens behov. Det vil kunne føre til økt trivsel, tror hovedverneombud Børresen.
- Et nytt tilbygg vil ikke løse alle problemer. Det å bygge stort nok fra starten er en lærdom for alle framtidens sykehusprosjekter, sier Fritzman.
Hun erkjenner at de økonomiske rammene setter en stopper for det ultimate drømme-sykehuset. Legeforeningens representant er heller ikke glad for den garderobeløsningen som er valgt.
- Selv om den er arealeffektiv, er den ikke personalets favoritt, sier hun.
Når det gjøres framskrivinger av aktivitet og behovet for senger for framtiden vil det alltid være med en viss grad av usikkerhet. Det er det denne gangen også. Utviklingen innenfor medisinsk behandling og nye behandlingsformer er vanskelig å forutse langt fram.
Et eksempel på dette er den gode effekten mange kreftpasienter har av immunterapi som gjør at behovet for stråleterapi går ned og mange kan ha kortere behandlingsserier med stråling.
Prosjektet for nytt stråle- og somatikkbygg tar først og fremst for seg den framtidige veksten i aktivitet og behovet for flere senger. I eksisterende sykehus ble det bygget for 90 % belegg på døgnsenger, men forutsetningene er nå er endret til det bedre hvor det planlegges for 85 % belegg på døgnsenger for den samlede kapasiteten (både eksisterende og nytt bygg).
Det vil fortsatt være områder som er for trange i eksisterende sykehus. Overbelegget av senger i eksisterende bygg vil gå ned og vi får flere behandlingsrom og arbeidsplasser, men vi får ikke løst all plassmangel i dagens bygg.
- Vi er veldig glade for vedtaket som er fattet i HSØ i dag og kan holde tidsplanen videre. Det sendes lånesøknad om prosjektmidler til HOD som skal bevilges over statsbudsjettet for 2026. Slike lånesøknader har lang behandlingstid, forklarer prosjektsjef Siebenherz.
For å ikke miste tid, brukes året 2025 til flere interne prosesser og faglige diskusjoner for å dimensjonere de ulike fagområdene så riktig som mulig for framtiden. Dette skal skje før arkitektene skal i gang med å tegne mer detaljert.
Hvis Sykehuset Østfold får positivt lånetilsagn om prosjektmidler, noe som nå er svært sannsynlig, vil planen være byggestart midtveis i 2027 og så regnes det ca. 3 år byggetid. Målet er at både nytt somatikkbygg og stråleterapi skal være ferdig bygget i løpet av 2030.
- Vi etablerer nå mange ulike ressursgrupper for å få god medvirkning av fagfolkene våre. Tillitsvalgte og vernetjenesten er med og vi skal klare å få til gode løsninger slik at det blir bedre for alle, selv om vi ikke kan velge alle løsninger fra øverste hylle. Som i andre byggeprosjekt vil det være begrensninger i penger og kvadratmeter. Vi har likevel tro på at vi finner gode løsninger.
Legeforeningens foretakstillitsvalgt er opptatt av at den videre prosessen også må ha høy grad av involvering.
- Det er viktig med bred involvering, slik at medarbeiderne blir hørt og inkludert i planleggingsprosessen. Det er nødvendig for at nye lokaler blir tilpasset reelle behov, sier Fritzman.
God og kontinuerlig kommunikasjon om fremdrift, påvirkning og forventninger er avgjørende.
I det nye tilbygget vil det være behov for mange nye medarbeidere, trolig ca 450 årsverk. Gruppa er enig i at grundige forberedelser og god planlegging slik at sykehuset klarer å rekruttere og lære opp nye medarbeidere, er en suksessfaktor for å lykkes.
Vi har snakket med Pål Oraug som er brukerrepresentant i prosjektet. Han sier dette:
- Det å ha et for lite og trangt sykehus, påvirker naturligvis pasientene mye. Enkeltrom blir fort til dobbeltrom. Underkapasitet på areal fører også ofte til pasienter havner på gangen.
- Når kapasiteten blir for liten, gir det dårligere miljø for ansatte og pasienter. Det er krevende å få ro og hvile som en pasient trenger og ikke minst mulighet til noe privatliv selv om man er til behandling. Ved trengsel blir både besøk og alt øvrig mindre gunstig for både pasienter, pårørende og ansatte på sykehuset.
- Det å få et større og mer tilpasset bygg, vil få flere positive konsekvenser. Uten tvil er lokal behandling, i tillegg til den beste ekspertise og de nyeste og beste medisinene, helt essensielt for pasientens beste.
- Nærhet til behandlingsstedet gjør det mindre belastende psykisk og fysisk for pasienten. Samfunnsperspektivet ivaretas i større grad hvis pasientene slipper å reise langt for standard behandling.
- Nytt sykehus med strålingsavdeling gjør sykehuset mer attraktivt for helsepersonell, mht. kompetanse, og mer koordinering i eget hus fremfor å måtte sende pasienter til andre regionale foretak og sykehus. Det vil nok være mer effektivt og motiverende for de ansatte også.
- Kvaliteten er viktig, i det ligger også punktlighet og riktighet. Pasientens beste er å bli behandlet så tidlig som overhode er mulig (kortest mulig ventetid for pasientene) og med de nyeste og beste medisinene og metodene uavhengig av kostnad. Ventetid er samfunnsøkonomisk tap for pasientene og samfunnet som helhet.
- Styringsgruppen for nytt stråle og somatikkbygg har helt fra startfasen invitert brukerutvalget med undertegnede som representant med som en aktiv bidragsyter og stemme i utformingen av det nye sykehusbygget med tilhørende rammer. Sykehuset Østfold er flinke til å invitere med brukere i ulike råd og utvalg for å få høre pasientens og pårørende perspektivet på alt som berører hele sykehusdriften, avslutter Oraug.