Ny kunnskap om slag i øyet og synsvansker etter hjerneslag
En internasjonal studie ledet fra Oslo har gitt viktig kunnskap om behandling av slag i øyet. Samtidig har en norsk studie vist at et enkelt kartleggingsverktøy kan bidra til å fange opp synsvansker hos pasienter etter hjerneslag.
Til sammen danner de to arbeidene grunnlaget for doktorgraden til Stephen James Ryan, medisinsk fagsjef for helseteknologi i Sykehuset Østfold. Han disputerte 4. juni etter seks år med forskning i skjæringspunktet mellom øyefaget og nevrologi.
To studier med ett felles mål
Da Ryan startet som doktorgradsstipendiat i 2020, gikk han inn i et forskningsfelt der både behovet for ny kunnskap og bedre samarbeid var stort. Doktorgraden hans besto av to ulike studier, men med en tydelig fellesnevner: å bedre utredning og behandling for pasienter som får synsproblemer som følge av blodpropp eller hjerneslag.
– I den ene studien undersøkte vi om en sterkt blodfortynnende behandling kunne hjelpe pasienter med slag i øyet. I den andre studien validerte vi et kartleggingsverktøy for synsvansker hos pasienter som har hatt hjerneslag. Dette arbeidet har vært både faglig krevende og svært meningsfullt. Det handlet mye om å få en felles forståelse og retning innenfor de to fagfeltene øye og nevrologi, sier Ryan.
Slag i øyet er en akutt tilstand
– Veldig ofte når man får slag går det en blodpropp til hjernen. Blodproppen stenger av blodtilførselen til en del i hjernen, og da dør den delen i hjernen. Noen ganger tar blodproppen en sving og går til øyet. I øyet er det en blodåre som heter sentral retinal arterie. Den forsyner netthinnen, og netthinnen er veldig sårbar for mangel på oksygen. Hvis den blodåren blir stengt, dør netthinnen. Dermed ser man ikke på det ene øyet, forklarer Ryan.
– Det er en akutt tilstand som fører til synstap i det ene øyet. Den medisinske betegnelsen er sentral, retinal arterieokklusjon. I noen tilfeller kan det gå tilbake av seg selv, men veldig ofte blir proppen værende der. Da dør netthinnen og man får varig synstap.
Hjerneslag - Sykehuset Østfold HF
Testet sterkt blodfortynnende i internasjonal studie
Hovedstudien i doktorgraden var en randomisert, kontrollert multisenterstudie der forskerne undersøkte om en sterkt blodfortynnende behandling kunne gi bedre resultater enn aspirin ved slag i øyet. Behandlingen hadde tidligere vært brukt “off label”, det vil si uten solid dokumentasjon for effekt. Dette gjorde at studien var spesielt viktig, fordi en sterkt blodfortynnende behandling er ikke uten risiko, og kan blant annet øke faren for alvorlige blødninger.
– Det er derfor forskere må utføre disse randomiserte studiene, slik at det ikke bare blir behandlet uten vitenskapelige bevis, sier Ryan.
Studien ble gjennomført i åtte land og ved 28 sykehus. Sju av landene var i Europa, i tillegg deltok Melbourne i Australia. Totalt ble 78 pasienter inkludert mellom oktober 2020 og mars 2025.Pasientene måtte undersøkes raskt. Alt måtte skje innen fire og en halv time fra symptomstart. Det gjorde rekrutteringen krevende, både fordi tilstanden er sjelden, og fordi mange øyeavdelinger ikke har vært organisert for å håndtere dette som en akutt situasjon.
– Øyelegene er ikke vant til å behandle dette akutt fordi det finnes ingen behandling for det. Derfor måtte forskerne også bygge opp nye samarbeidsrutiner mellom øyeavdelinger og slagavdelinger, sier Ryan.
Nøytralt resultat endrer praksis
Da resultatene ble presentert på den europeiske slagorganisasjonens konferanse ESOC i Helsinki i mai 2025, var konklusjonen klar: Den sterkt blodfortynnende behandlingen ga ikke bedre effekt enn aspirin.
– Vi sammenliknet den sterkt blodfortynnende behandlingen med å bare gi aspirin, og det var ingen forskjell mellom gruppene. Dessuten var det flere bivirkninger i gruppen som fikk den sterkere behandlingen. Én pasient døde dessverre i løpet av studien, sier Ryan.
Alle regler for inklusjon og oppfølging i studien ble fulgt, og det var strenge kriterier for hvilke pasienter som kunne delta. Likevel illustrerer hendelsen hvor viktig det er å teste behandlinger grundig før de tas i bruk. Forskerne anbefalte derfor at behandlingen ikke bør innføres som vanlig praksis i dette tidsvinduet.
elv om resultatet var negativt i betydningen av at behandlingen ikke virket bedre, er det like fullt et viktig forskningsfunn. Studien er publisert i New England Journal of Medicine, et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, og har allerede bidratt til endret praksis ved sykehus internasjonalt.
Synsvansker etter hjerneslag blir ofte oversett
Den andre delen av Ryans doktorgrad rettet søkelyset mot et annet, men nært beslektet problem: synsvansker etter hjerneslag. Her er utfordringen ikke mangelen på behandling, men at problemene ofte ikke blir systematisk fanget opp.
– Syn er en kompleks funksjon der store deler av hjernen er involvert. Derfor kan slag ulike steder i hjernen føre til forskjellige synsproblemer, blant annet med øyemotorikk, sidesyn og samsyn. Mellom 60 og 70 prosent av slagpasienter har synsvansker etter slag. Likevel finnes det ikke en strukturert kartlegging som brukes konsekvent, sier Ryan.
Validerte kartleggingsverktøy for norske slagavdelinger
For å finne et strukturert kartleggingsverktøy, undersøkte Ryan og kollegene et screeningsverktøy kalt VISA (Visual Impairment Screening Assessment) som er utviklet ved University of Liverpool.
VISA | Institute of Population Health | University of Liverpool
– Vi startet med å oversette verktøyet til norsk gjennom en grundig fram og tilbake-prosess. Det betyr å bruke fagfolk til å oversette til ett språk, og så må det oversettes tilbake til det opprinnelige språket. Deretter sjekket vi med dem som har utviklet verktøyet på hvor troverdig oversettelsen er opp mot originalen, forklarer Ryan.
Verktøyet består av et skjema og en strukturert undersøkelse. Målet er at helsepersonell uten spesialutdanning i syn, som sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter, skal kunne bruke kartleggingsverktøyet etter litt opplæring.
Studien ble gjennomført ved Oslo universitetssykehus. For å vurdere hvor godt verktøyet fungerte, ble resultatene sammenlignet med en referansestandard laget og utført av ortoptist Anna-Katharina Litzen Jørstad.
Resultatene viste at verktøyet hadde høy sensitivitet. Det betyr at det fanget opp mange av pasientene som faktisk hadde synsvansker. Spesifisiteten var lavere, noe som innebærer at verktøyet ikke alene kan brukes til å stille diagnose.
– Kartleggingsverktøyet skal kunne si om det er tegn til synsvansker, men det kan ikke bestemme med sikkerhet om det er det. Studien vår viste at verktøyet fungerer godt slik at helsepersonell kan henvise videre til fagpersoner på synsvansker, sier Ryan.
Anbefaler bruk i slagavdelinger
Studien viste også at rundt 70 prosent av pasientene som ble undersøkt av ortoptist, hadde synsvansker etter slag. Det samsvarer med internasjonal litteratur. Forskerne mener derfor at kartleggingsverktøyet bør brukes som del av den vanlige oppfølgingen i slagavdelinger, sammen med andre rutinemessige vurderinger.
– Studien ble utført ved et travelt trombektomisenter på Rikshospitalet, der pasientene ofte er inn og ut av avdelingen raskt. Likevel lyktes vi med å undersøke rundt 70 til 80 prosent av pasientene med kartleggingsverktøyet. Dette kan tyde på at metoden også kan brukes i klinisk praksis andre steder, sier Ryan.
Artikkelen ble publisert bare to uker før disputasen og var dermed helt fersk da doktorgraden ble forsvart.
Bygget broer mellom fagmiljøer
En rød tråd gjennom hele doktorgradsarbeidet har vært tverrfaglighet. Begge studiene krevde at fagmiljøer som ikke alltid arbeider tett sammen, måtte finne nye former for samarbeid. I studien om slag i øyet måtte øyeavdelinger og slagavdelinger samhandle raskt og effektivt. I studien om synsvansker etter hjerneslag måtte ortoptister, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og slagleger jobbe mer strukturert sammen.
– Dette var virkelig en bygge tverrfaglige broer-type studie mellom spesialitetene øye og nevrologi. Dessuten kan det internasjonale nettverket som ble bygget opp få betydning videre. Hvis nye behandlingsmuligheter skal testes i framtiden, finnes det nå allerede et samarbeid mellom sykehus og fagmiljøer i flere land, sier Ryan.
Veilederne var drivkraften
Ryan understreker at de to studiene neppe hadde blitt noe av uten veilederne hans. Sammen utgjorde de fire professorene Anne Hege Aamodt, Mona Skjelland, Øystein Kalnes Jørstad og Morten Carstens Moe drivkraften bak prosjektene, og bidro med den faglige tyngden som skulle til for å koble fagfeltene nevrologi og øye sammen. Aamodt og Skjelland har sin bakgrunn fra nevrologi, mens Jørstad og Moe kommer fra øyefaget.
– Disse fire var rett og slett drivkraften bak at studiene kom i gang. Uten deres initiativ, faglige tyngde og nettverk på tvers av nevrologi og øyefaget hadde vi aldri fått til dette samarbeidet, sier Ryan.
Vil bruke forskningskompetansen videre
Etter seks år med intensivt arbeid ønsker Ryan nå å bruke litt tid på å lande. Samtidig er ambisjonen klar: forskningen skal ikke legges bort. Han skal nå arbeide i full stilling som medisinsk fagsjef for helseteknologi ved Sykehuset Østfold, og ser for seg å bruke forskningskompetansen videre, blant annet som mulig veileder for en stipendiat og i nye randomiserte, kontrollerte studier.
– Jeg skal ikke legge vekk forskeren i meg, men nå jeg må komme meg litt etter ganske mye arbeid de siste seks årene, sier Ryan.
Doktoravhandlingen: