Ny forskning på ungdom med personlighetsforstyrrelser

- Vi må bli flinkere til å kartlegge alvorlighetsgraden av personlighetsforstyrrelser hos ungdom tidligere. Derfor tester vi ut nye verktøy. Hvordan kan vi forstå ungdom som sliter med relasjoner, identitet og følelsesregulering? Og hva skjer hvis vi oppdager disse vanskene tidligere? Kanskje vi kan snu utviklingen, sier Ingvild Kalsnes Jørstad Aurebekk, som er barne- og ungdomspsykiater ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Sykehuset Østfold og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.  

Takker ungdommene 

I studien NorAMP Junior (Den norske studien på alternativmodellen for personlighetsforstyrrelse hos ungdom-DSM-5) er ungdom mellom 14 og 21 år invitert til å delta. De fleste er mellom 16 og 18 år. Deltagerne som er invitert med i prosjektet, går allerede til behandling i ulike barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUPP). 

- Jeg er så takknemlig for at ungdommene vil være med i prosjektet, og at de er villige til å åpne opp om vanskene de har, sier Aurebekk.  

I tillegg til ungdom fra Østfold, deltar ungdom fra Akershus universitetssykehus og Sykehuset Namsos. Totalt vil studien inkludere 150 unge jenter og gutter. 

Bort fra kategorier 

Tradisjonelt har personlighetsforstyrrelser blitt delt inn i ti separate kategorier. I studien NorAMP Junior går man bort fra faste kategorier og over til å vurdere graden av vansker i personlighetsfungering. 

- Bakgrunnen er at mange ungdommer ikke passer tydelig inn i én kategori. Ofte har de blandede symptomer, og den underliggende problematikken, hvordan de fungerer i relasjoner og forstår seg selv, er mer relevant enn selve diagnosen, sier hun. 

Gjelder mange unge 

Forskningen viser at mange ungdommer med alvorlige vansker har hatt symptomer lenge før de får hjelp. Likevel har det vært en tendens til å unngå å tenke i retning personlighetsforstyrrelser før voksen alder. 

Dette har ført til at ungdom ofte har fått behandling for enkeltsymptomer som angst og depresjon, uten at man adresserer det som ligger under. Problemet er at slik behandling ofte ikke er tilstrekkelig når den grunnleggende personlighetsfungeringen ikke tas med i vurderingen. 

Studier fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker tyder på at en betydelig andel ungdom kan ha slike vansker. Ett anslag peker på at dette gjelder rundt én av fire ungdommer som får behandling i BUPP. 

- Dette er ikke vanlige tenåringsproblemer. Dette er ungdom med stort funksjonsfall, vansker med skolegang, med få eller ingen venner. Som har problemer med å forstå seg selv og andre, sier hun. 

Må se hele mennesket 

I studien gjøres en omfattende kartlegging gjennom intervjuer og skjemaer på nett. Utredningen ser på hele livssituasjonen; oppvekst og relasjoner, psykisk og fysisk helse, skole og funksjon, og traumer og belastninger. 

Intervjuet fokuserer på kjerneutfordringene hos pasienter med personlighetsforstyrrelser, som inkluderer problemer med selvfølelse / identitet, nedsatt evne til selvstyring, tendens til å misforstå andre og vanskeligheter i nære relasjoner. Områdene blir vurdert på en skala fra 0 (ingen personlighetsproblemer) til 4 (svært alvorlige personlighetsproblemer). 

Et sentralt poeng i forskningen er at kartlegging i seg selv er en viktig del av behandlingen. 
- Vi må se hele mennesket i sammenheng. Målet er ikke bare å sette en diagnose, men å forstå profilen til den enkelte. 

Et viktig funn er at mange ungdommer opplever det som en lettelse å få en forklaring på vanskene sine. 

- Når de får vite hva de strever med, kan de forstå hvorfor relasjoner er vanskelig og se mønstre i egne reaksjoner. Hvis du er 16 år og strever med din egen identitet, strever med relasjoner, strever med å forstå deg selv og andre, det være godt å få en forklaring på at dette heter personlighetsvansker. Da kan vi legge konkrete strategier for å få til en endring. 

Må få hjelp der de er 

Psykiateren poengterer at behandling må være mer enn samtaler på et kontor. Mange ungdommer trenger hjelp der livet faktisk foregår.  

Viktige tiltak inkluderer: 

• å få ungdom tilbake på skole 
• oppfølging i hverdagen, ikke bare i terapirommet 
• tett samarbeid med familie og skole 
• fleksible tjenester som kan reise ut til ungdommen 

- Vi har ungdom med i studien som kun har holdt seg hjemme på rommet i flere år. Nå er ungdommen tilbake på skolen igjen, og har fått venner. Det gir en enorm mestringsfølelse. Det som ser ut til å ha mest betydning, er nettopp opplevelse av mestring og mulighet til å komme tilbake i normale aktiviteter, i tillegg til stabile relasjoner, sier hun.  

En gjennomgående observasjon er hvor avgjørende skole er. 
- Ungdom som klarer å komme tilbake til skole eller utdanning, får ofte bedre selvfølelse, mer struktur i hverdagen og større sjanse for arbeid senere. Omvendt kan langvarig skolefravær få alvorlige konsekvenser, inkludert høyere risiko for utenforskap og redusert yrkesdeltakelse. Det er derfor viktig at disse ungdommene får hjelp så tidlig som mulig, sier hun.  

En ny optimisme 

Tidligere ble personlighetsforstyrrelser ofte sett på som stabile og vanskelige å endre. I dag er bildet mer nyansert. 

- Langtidsstudier viser at mange kan få det betydelig bedre over tid. I vår forskningsprosjekt har ungdommene også sagt ja til at vi kan følge dem i mange år framover. Resultatene vil vise hvordan tidlig kartlegging påvirker livsløpet, og hvem som får det bedre med riktig oppfølging, sier Aurebekk.