Ny behandling av spiseforstyrrelse

Antall barn og unge med spiseforstyrrelser har økt kraftig etter pandemien.
- Spiseforstyrrelser hos barn og unge i Norge økte med 62 prosent fra 2019 til 2021. Vi må tenke nytt for å kunne gi pasientene behandling. Det er en gruppe med svært ulike behov, sier overlege Janne Hassfjord som er prosjektleder og faglig ansvarlig for den nye behandlingsformen Temperament Based Therapy with Support (TBT-s) til barn og unge.

For barn og unge er den faglige anbefalingen å gi familiebasert behandling opp til 18 års alder.

- Både i Norge og verden har det vært ønske om ytterligere kunnskap i vårt arbeid med denne lidelsen fordi det ofte er svært krevende for alle involverte. I søken på dette har vi tatt i bruk ny forskning fra USA som også blir tatt godt imot hos behandlere, sier Hassfjord

Gir topp skår

Etter at den nye behandlingsformen ble tatt i bruk på Åsebråten, har deltagerne kommet med tilbakemeldinger. Både ungdommene og foreldrene som har deltatt, gir behandlingen topp skår.

- Resultatene er enda bedre enn vi våget håpe på. Foreldrene får mye større forståelse av hvordan spiseforstyrrelsen styrer ungdommenes tanker og atferd, og ungdommene får forklart foreldrene hvordan de best kan være til støtte, sier overlegen.

Nominert til forbedringspris

Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk er en av seks nominerte til den årlige forbedringsprisen i sykehuset. De nominerte vil legge fram sine prosjekter i plenumsalen på Kalnes 20. september før vinneren av årets pris kåres.

I sitt forbedringsprosjekt har Åsebråten tatt i bruk den nye behandlingsformen som er en evidensbasert, innovativ behandling for spiseforstyrrelser.

- Behandlingen består av fem dagers intensiv gruppebehandling som gir ungdom med spiseforstyrrelser og deres foreldre forskningsbasert kunnskap og forståelse, innsikt og nye verktøy til å håndtere sykdommen. Vi tester ut verktøy gjennom behandlingen, deretter velger ungdommen og deres støttepersoner selv hva de vil benytte seg av videre, sier Hassfjord.

Bruker ny kunnskap

TBT-s bygger på ny forskning innen genetikk og nevrobiologi som viser at visse personlighetstrekk ser ut til å være involvert i utviklingen og opprettholdelsen av anoreksi.

- Vi har fått mye ny kunnskap om hvordan hjernefunksjon, personlighetstrekk og genetikk har betydning for hvem som utvikler en spiseforstyrrelse. TBT-s bruker kunnskap fra hjerneforskning til å hjelpe personer med spiseforstyrrelse og deres støttepersoner med å utvikle verktøy og strategier for å håndtere blant annet angst og legger til rette for at de skal bli friske, sier Hassfjord.

Metoden er utviklet av de amerikanske forskerne Laura Hill, Christina Wierenga og Stephanie Knatz Peck.

- Vi har akkurat fått beskjed fra utviklerne i USA om at vi er det første behandlingsstedet i verden utenom forskningsmiljøer, som har fått til å tilby den intensive gruppebehandlingen som går over fem dager, til barn og unge, sier Hassfjord som har fått opplæring i metoden i USA.

Tilleggsbehandling

- Dette er en tilleggsbehandling hvor målet er å finne tilbake til livet, bli kvitt spiseforstyrrelsessymptomene med ny kunnskap, forståelse og innsikt, og få individtilpasset støtte for å oppnå dette. Det er mulig å bli helt frisk fra spiseforstyrrelser, sier overlegen.

Nå har tre grupper med til sammen 13 familier, med ungdom fra 12 til 17 år og deres foreldre, gått gjennom intensivbehandlingen i gruppe på Åsebråten. Ungdommene som blir henvist til slik intensivbehandling er ungdom som allerede får behandling ved en poliklinikk eller døgntilbud. Det kan være fra tre til seks familier i en slik gruppebehandling.

- Denne formen for behandling kan forsterke annen pågående behandling. Behandlingsresultatene til nå er over all vår forventning. Vi gjør daglige evalueringer i behandlingsuken og ukesevaluering ved gjennomført intensivuke. Vi innhenter informasjon om nytten for hver deltager, både foreldre og ungdom, etter gjennomført behandling, sier hun.

Trenger innsikt

Mens de fleste av oss kan kjenne på en lykkefølelse når vi nyter et godt måltid, kan det å ta en liten bit være det skumleste i verden for en ungdom med spiseforstyrrelser. Kjemiske reaksjoner bidrar til å gjøre det vanskeligere da de kan ha motsatt virkning ved spiseforstyrrelser. Mens dopamin-økning under et måltid gir tilfredstillelse hos friske personer, kan dopamin-økning gi angst hos noen med spiseforstyrrelse.

– For å kunne forstå reaksjonsmønsteret, er det viktig at både ungdommene og foreldrene får innsikt i spiseforstyrrelsessymptomer. Målet er å finne sine egne, produktive egenskapstrekk og jobbe med sine naturlige egenskaper da de vil være med oss som individer i et livsløp. Det kan hjelpe personen til å redusere spiseforstyrrelsessymptomer og oppnå et liv i frihet fra denne lidelsen, sier Hassfjord.

Viktige støttepersoner

Brukermedvirkning er viktig i dette arbeidet og har også vært en viktig faktor i utviklingen av metoden i USA.

- Det er pasienter selv som har bedt om inkludering av støttepersoner i behandlingen. De kan ha med minimum én og maksimalt fire støttepersoner i denne intensive gruppebehandlingen, forklarer overlegen.

Under intensivbehandlingen deltar foreldrene aktivt sammen med barna sine, som støttepersoner. Familiene får delta i nevrobiologiske erfaringsøvelser som er lærerike og hvor deltagerne får en opplevelse av hvordan det er å leve med et spiseforstyrret tankesett.

- Det vil si at vi gjør både kliniske øvelser hvor man oppdager hvor vanskelig det er for den som lever med et spiseforstyrret tankesett, blant annet ved å «høre på lyden av spiseforstyrrede tanker» og kjenne hvor plagsomt dette kan være, og deretter finne stressreduserende aktiviteter man kan gjøre for å få det bedre. Vi er på en slags «oppdagelsesreise i hjerne og kropp» der vi kartlegger funksjonstap for å finne løsninger på hvordan foreldrene kan kompensere og bidra til å hjelpe sine ungdommer for å få en raskere tilfriskning, sier hun.  

Gir håp og motivasjon

I behandlingen er det en rekke praktiske erfaringsøvelser hvor familien oppdager nye ting hos seg selv og hverandre som gjør at de kan finne nye måter å håndtere sykdommen på.

- Å ha et barn med spiseforstyrrelse vil utfordre fungeringen og samspillet i familien. Det fleste foreldre opplever at deres utførelse av foreldrerollen kommer til kort. Man trenger nye ferdigheter og verktøy for å bekjempe spiseforstyrrelsens kraft og for å støtte ungdommen i den harde kampen for å bli frisk. Spiseforstyrrelse er den psykiske lidelsen med høyest dødelighet. Ungdommene trenger tydelige rammer å forholde seg til, og foreldre som kan gi dem støtte på en ny måte, sier fagutviklingsrådgiver Ina Askeli som er en av medarbeiderne i TBT-s teamet på Åsebråten.

Foreldre og ungdommer har gitt tilbakemeldinger at de opplever håp og økt motivasjon til å gjøre endringene som kreves for å jobbe seg ut av av lidelsen.

Teamet er tverrfaglig sammensatt med overlege, klinisk ernæringsfysiolog, familieterapeut, spesialsykepleier og vernepleier/fagutviklingsrådgiver.

- Og vi har flere fagpersoner under opplæring. Dette er en metode vi har stor tro på at skal hjelpe mange barn og ungdom i tiden framover, sier Janne Hassfjord.