Tettere oppfølging av nevrologiske pasienter med nytt tilbud
På nevrologisk intermediærstue (NIM) får nevrologiske pasienter med behov for ekstra tett observasjon bedre oppfølging gjennom hele døgnet. Målet er å oppdage endringer tidligere og gi pasientene trygg og målrettet behandling. Samtidig gir tilbudet sykepleierne mulighet til å utvikle sin nevrologiske kompetanse.

NIM er et tremannsrom på nevrologisk sengepost med skopovervåkning. Her følges pasientene tett av en sykepleier som har ansvar for inntil tre pasienter. Skopovervåkning betyr kontinuerlig elektronisk overvåkning av en pasients vitale parametere via en pasientmonitor eller skjerm.
Tilbudet er beregnet på nevrologiske pasienter som trenger mer observasjon enn det som vanligvis er mulig på et ordinært sengepostrom.
– Dette er først og fremst en kvalitetsheving av tilbudet til pasientene. De får tettere og riktigere oppfølging, samtidig som sykepleierne våre får mulighet til å utvikle kompetansen sin, sier konstituert seksjonsleder Guro Hjelstuen Askeland.
Viktige endringer kan ikke alltid måles
Blant pasientene som kan ha behov for NIM, er personer med hjerneslag som har fått trombolysebehandling. Også pasienter med blant annet epilepsi og andre nevrologiske sykdommer med behov for tett observasjon kan ha nytte av tilbudet.
Skopovervåkningen gjør det mulig å følge blant annet puls og blodtrykk. Men ved nevrologisk sykdom er det ikke alltid en skjerm som først viser at pasientens tilstand har endret seg.
– Når en nevrologisk pasient blir dårligere, er det ikke nødvendigvis blodtrykket eller pulsen som endrer seg. Vi må se pasientene, snakke med dem og undersøke funksjon. Kan de løfte armen? Har talen endret seg? Er smilet symmetrisk? Det krever at vi observerer pasienten tett, forklarer Askeland.
Den kontinuerlige tilstedeværelsen gir sykepleierne bedre mulighet til å følge utviklingen og fange opp endringer tidlig.
– Vi får sett hele pasienten
NIM-sykepleier Kristoffer Fløtnes Kråkstad har vært med siden tilbudet startet. Han trekker fram nettopp muligheten til å følge den enkelte pasient tettere.
– Vi blir mye bedre trent i å se hele pasienten. Når vi kan følge pasientene tett over tid, får vi et godt bilde av tilstanden og kan lettere oppdage problemstillinger og sette i gang tiltak, sier han.
Kråkstad opplever at arbeidsformen også gir økt trygghet i oppfølgingen av pasientene.
– Tidligere hadde vi gjerne hyppige tilsyn. Nå har vi mulighet til å følge pasienten mye tettere og kan oppdage endringer tidligere. Det gjør oppfølgingen tryggere.

Bygger nevrologisk kompetanse
Det nye tilbudet skal ikke bare bidra til bedre pasientoppfølging. Det gir også sykepleierne mulighet til å videreutvikle kompetansen innen nevrologisk sykepleie.
For Kråkstad har arbeidet på NIM gitt nye faglige utfordringer.
– Etter 5 år i faget lærer jeg stadig noe nytt, og her føler jeg at jeg får praktisert min kunnskap godt. Jeg ser stor verdi i å kunne jobbe på denne måten. Det er spennende og faglig motiverende, sier han.
Askeland mener muligheten til faglig utvikling er viktig for å bygge et sterkt nevrologisk fagmiljø.
– Vi har mange flinke sykepleiere, og NIM gir dem mulighet til å utvikle seg videre. Det kommer både medarbeiderne og pasientene til gode.
Et tilbud som skal utvikles videre
NIM er ikke en intensiv- eller overvåkningsenhet. Pasientene skal være stabile nok til å behandles på nevrologisk sengepost, men ha behov for særlig tett nevrologisk observasjon.
Tilbudet er fortsatt nytt, og erfaringene brukes til å videreutvikle arbeidsform, rutiner og kompetanse. En tidlig evaluering blant medarbeiderne viste svært gode tilbakemeldinger på den tettere oppfølgingen av pasientene.
For Askeland er gevinsten allerede tydelig:
– Jeg er veldig stolt av det vi har fått til. Vi gir pasientene bedre oppfølging, samtidig som vi gir sykepleierne våre nye faglige muligheter. Det er en gevinst både for pasientene og for fagmiljøet vårt.
