Nevrologisk avdeling deltar igjen i banebrytende forskningsprosjekt

Disse pasienter har per dags dato ingen tilbud siden trombolyse i utgangspunktet ikke kan gis dersom pasienten har tatt blodfortynnende medisin i form av faktor Xa hemmere som Eliquis, Lixiana eller Xarelto i løpet av de siste to døgnene.

I SIFT-studien som er et forskningsprosjekt som foregår ved flere slagavdelinger i Norge, tester man nå effekt og sikkerhet av trombolysebehandling hos akutte slagpasienter som bruker disse blodfortynnende medisinene.

- I Sykehuset Østfold har vi inkludert den første pasienten i studien og det gikk veldig bra. Pasienten var strålende fornøyd med tilbudet og svært takknemlig, sier Ratajczak-Tretel.

Rammer mange

Hvert år får omtrent 9 000 nordmenn hjerneslag, som hos et flertall skyldes en blodpropp som tetter en eller flere av hjernens blodårer og fører til permanent skade av hjernevev. Som følge av skaden kan pasienten få varige lammelser, alvorlige taleproblemer, synsutfall, balansevansker og kognitive problemer med bla hukommelsesvansker.

Gjenkjenner man slagsymptomer raskt og kommer til vurdering med det samme, kan man få trombolysebehandling, en behandling som skal løse opp blodproppen og gjenopprette normal blodgjennomstrømning i hjernen.

- Mange pasienter har nytte av en slik behandling, og i Norge får omtrent 20 prosent av pasientene trombolyse. Skadeomfanget etter hjerneslaget blir betydelig mindre, og de alvorlige symptomene kan gå tilbake helt eller delvis, sier overlegen.

Hos noen pasienter er det også aktuelt å fiske ut blodproppen om den er stor og ligger tilgjengelig for intervensjon. Denne behandlingen, kalt trombektomi, utføres på Rikshospitalet, Akershus universitetssykehus og Ullevål sykehus.
- Vi samarbeider tett med de andre sykehusene og kan sende aktuelle pasienter dit, sier Ratajczak-Tretel.

Har vært ekskludert

Trombolysebehandling, som har vært en revolusjon i slagbehandling er imidlertid per dags dato ikke anbefalt for pasienter som bruker blodfortynnende medisiner som Eliquis, Lixiana eller Xarelto. Disse medisinene brukes av pasienter med hjerteflimmer og pasienter med blodpropp i beina eller lungene.

- Dette er ofte pasienter med stor risiko for hjerneslag. Det anslås nå at 1 av 5 slagpasienter bruker antikoagulasjon, og disse har regelmessig vært ekskludert fra trombolysebehandling, sier overlegen.

Årsaken er frykt for alvorlige blødningskomplikasjoner, inkludert hjerneblødning når blodproppløsende medisiner gis på toppen av antikoagulasjon de allerede bruker.

- Imidlertid er det stor usikkerhet i det internasjonale slagmiljøet om en slik beslutning er riktig, siden man ekskluderer mange slagpasienter fra en effektiv behandling som kan forbedre utkomme signifikant. I flere land er det nå startet forskningsprosjekter for å undersøke dette nærmere. Den glade nyheten er at et slikt prosjekt nå også pågår i Norge!

Er godt forberedt

Nevrologisk avdeling på Kalnes var en av de første fem i landet som var klare til å inkludere pasienter i studien. 
- Vår første erfaring var at pasienten som fikk trombolysebehandling viste en klar forbedring etter to timer, og MR-bilder viste et vesentlig mindre hjerneslag enn hva pasienten kunne fått om ikke behandlingen var gitt, sier hun.

Deltagelse i studier som denne krever mye forberedelser, og Sykehuset Østfold er godt forberedt, ifølge overlegen.
- Jeg har kurset alle våre leger som deltar i vaktordning siden de vurderer hjerneslagpasienter akutt i mottaket døgnet rundt og kan fange opp aktuelle pasienter. Både logistikken og formalia må være på plass, for det er strenge regler som gjelder for kliniske behandlingsforsøk. Vi åpnet for å inkludere pasienter i mai, og få dager etter behandlet vi den første pasienten. Om flere pasienter i samme situasjon kommer akutt, er vi klare å tilby dem mulighet å delta i SIFT- studien, sier hun.

Hva innebærer studien?

Hvis pasienten velger å delta i SIFT-studien, vil pasienten bli tilfeldig valgt til å få blodproppoppløsende behandling eller ikke. I tillegg vil pasienten uansett motta behandling for hjerneslaget i tråd med sykehusets vanlige retningslinjer, og legene vil alltid gi den behandlingen de mener er best for pasienten. Sykehuset vil ta noen ekstra blodprøver som skal lagres i en forskningsbiobank for fremtidige analyser.

Det blir tatt rutinemessig bilder av pasientens hode før behandling. Etter 1-2 dager etter behandling, blir det tatt nye bilder for å vurdere effekten av behandlingen. Disse bildene vil også lagres i en forskningsdatabase for senere analyser.

Tre måneder etter studiestart vil pasienten bli kontaktet via telefon for å høre hvordan pasienten har det, og få spørsmål om funksjon og livskvalitet. Samtalen vil vare i omtrent 30 minutter og kommer i tillegg til den vanlige oppfølgingen etter hjerneslag.