Lungeavdelingen: teamarbeid har gitt resultater

Resultatene etter ett år viste betydelige forbedringer i opplevd teamarbeid, følelse av mestring og struktur i det daglige arbeidet. Men hvordan startet det hele?

– Da jeg begynte som seksjonsleder her på lungeavdelingen, var vi nysgjerrige på hvordan vi kunne beholde kompetanse og medarbeidere på sengepost. Det første vi gjorde var å snakke med alle medarbeiderne på ulike måter, gjennom feltobservasjon, mini-intervjuer og spørreundersøkelser. Da fikk vi et veldig bredt perspektiv, sier Paltto.

– I disse undersøkelsene fikk vi noen gullkorn til svar som vi valgte å bruke for å skape engasjement, sier Helene Saloua Apenes Matri, rådgiver i klinikk for medisin. Hun deltok i forbedringsarbeidet ved lungeavdelingen.

– Vi lurte på hvordan informasjonsflyten mellom faggruppene på lungeavdelingen fungerte. Et av spørsmålene vi stilte var derfor: Hvordan får du som helsefagarbeider informasjon etter legevisitten? Et svar var: Jeg holder meg bare i nærheten av der legevisitten foregår. Dette var jo et godt funn på at her trengs det kanskje mer struktur, fortsetter Matri.

For å skape bedre struktur i arbeidshverdagen, valgte de å ta i bruk metoden TeamSTEPPS.

– TeamSTEPPS er et kunnskapsbasert teamtreningsprogram. Selv om teamarbeid er noe de fleste helsearbeidere allerede er godt kjent med, gir TeamSTEPPS tilgang til en rekke verktøy som gjør det mulig å arbeide mer systematisk med samhandling i team. Det er nettopp dette som er nøkkelen: å få medarbeiderne til å forstå at dette ikke er noe nytt, sier Matri.

Matri representerer prosjektet “Beholde, rekruttere og utvikle” i klinikk for medisin, der TeamSTEPPS er et viktig tiltak, og planen er å rulle ut tiltaket til alle seksjonene i klinikk for medisin.

– Vi håper virkelig at arbeidet de har gjort her på lungeavdelingen, samt ved akuttgeriatri, kan gi inspirasjon til flere klinikker og avdelinger i Sykehuset Østfold.

Dagen starter med at alle finner sitt tun og sin rolle i vaktboken på personalrommet. Der står det også hvilken sykepleier som er teamansvarlig på tunet – en ny rolle som ble tatt i bruk i forbindelse med TeamSTEPPS.

- Selve briefingen starter klokka 07.45. Før dette har sykepleierne fått tid til å lese seg opp og skaffe seg oversikt over pasientene, mens helsefagarbeiderne har vært ute, observert og snakket med pasientene samt tatt nødvendige målinger. I briefingen er mål for pasientene, felles situasjonsforståelse og oppgavefordeling i fokus.

- Vi startet innføringen av TeamSTEPPS med kun briefing på morgenen, slik at medarbeiderne kunne bli kjent med møteformen og informasjonsutvekslingen. I starten av implementeringen hadde vi særlig fokus på selve briefingen og på å formulere gode, tydelige mål for pasientene. Hensikten er å avklare hva teamet skal jobbe med den aktuelle dagen, og hvilke mål som gjelder for hver enkelt pasient vi har ansvar for, sier Paltto.

Avdelingen hadde disse morgenmøtene i fire måneder før de gikk i gang med neste steg.

Etter hvert begynte sykepleierne og helsefagarbeiderne også å samles klokka 11.00 hver dag, med det de kaller et pulsmøte.

- Dette hadde vi holdt på med fra før, men vi tok i bruk dette møtet mer effektivt, blant annet til å gi tilbakemeldinger og fokusere mer på hvordan teamene kunne hjelpe hverandre, forklarer Paltto. 

– Det er for å ta pulsen på dagen, rett og slett, og dette gjør vi rett etter at previsitten er gjennomført. Vi følger opp framdriften, fordeler ressurser og tar en sjekk innom de ulike teamene, om hvordan det går med dem, om de trenger hjelp fra noen, eller om de kan hjelpe noen. Da får vi løst situasjoner hvis noen har alt for mye å gjøre. Dermed blir det mulig å komme i mål med dagens oppgaver. Dette gjør også at det blir mer rettferdig i fordelingen av pleien, for det er veldig ulikt fra tun til tun. Vi kan ikke alltid styre hvor mye det er å gjøre på hvert enkelt tun eller hos hver enkelt pasient, sier Paltto.

Avdelingen hadde da både briefinger og pulsmøter daglig i nesten ett år, før det siste steget, huddling, ble innført.  

Klokka 13.00 samles teamene, og da er legene også med. Teamansvarlig avtaler møte med overlegen inne på tunet.

– Legene ønsker jo også å få oppdatering. Da har de hatt visitt, og veldig mange av tiltakene etter visitten har blitt gjort. Legene blir oppdatert om tiltakene, og kanskje de har fått noen prøvesvar eller andre beskjeder som de gir videre til resten av medarbeiderne, sier Paltto.

– Gjennom dagen jobber vi litt spredt, derfor er det så bra at vi får samlet alle teamene i tre omganger hver dag. Da får alle sett hverandre. Hvis det er noen som er usikre på noe, kan de be om hjelp for eksempel til å lære seg nye prosedyrer eller få støtte i enkelte situasjoner.

Hver dag så er det en sykepleiere som blir dedikert til å ha teamlederrolle på hvert tun. Dette var en ny rolle for flere, å ta ansvar for å fordele pasienter og finne ut hva som kan være dagens mål for pleie av de enkelte pasientene. Teamlederrollen har avdelingen øvd mye på.

– Alle sykepleierne måtte trene på det å lede situasjoner, presentere og kommunisere sånn at andre forstår. Og ikke minst bestemme hva skal vi gjøre i dag, og hva skal du gjøre og jeg gjøre. Det er mange avgjørelser som skal tas, og det er mye ledelse i det, forteller Paltto.

– Ja, på en fagdag for medarbeiderne så rigget vi opp en god og gammeldags isbar, med strøssel og det hele. For å markere at vi trener på ISBAR, sier Paltto.

ISBAR er en metode for å systematisere informasjon om en pasient, når informasjonen skal videreformidles til for eksempel en lege. ISBAR er forkortelse for:

• Identifikasjon (I): Hvem er du? Hvor ringer du fra? Hvilken pasient gjelder det (navn/fødselsdato)?
• Situasjon (S): Hvorfor tar du kontakt akkurat nå? Hva er det akutte problemet?
• Bakgrunn (B): Pasientens relevante forhistorie, medisinske diagnose, tidligere  hendelser og allergier.
• Aktuelt (A): Nåværende kliniske funn: NEWS2-skår, vitale parametere (puls, blodtrykk, respirasjonsfrekvens, metning, temperatur).
• Råd (R): Hva ønsker du skal skje? Hvilken beslutning eller tiltak er tatt, og hva er videre plan?

- Metoden ISBAR gjør det lettere å formidle viktig informasjon om pasientens tilstand på en god og informativ måte. ISBAR er et kjent verktøy fra før og er tatt inn som er en del av verktøykassa til TeamSTEPPS. Da blir det lettere for legene å vite hva som skal gjøres i situasjonen, sier Paltto.  

 – Vi trykket opp kort som vi delte ut på fagdagen, som et synlig bevis på hva medarbeiderne nå hadde lært. Og så feiret vi med isbar, smiler Paltto.

Ett år siden de startet med TeamSTEPPS i lungeavdelingen, har de målt stor forbedring innen alle disse områdene:

• helsefag og sykepleier jobber som et team

• strukturert og tydelig kommunikasjon mellom sykepleier og helsefag

• fordeling av arbeidsoppgaver mellom sykepleier og helsefag

• struktur i arbeidshverdagen

• opplevd mestring av arbeidshverdagen

– Det var mye mestring i å få det til. Jeg tror at alle raskt så effekten av TeamSTEPPS fordi det ble mer trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Noen syntes det var litt skummelt i starten, for vi måtte snakke åpent om hva vi tenker og planlegger, og da viser det kunnskapen vi har og eventuelt ikke har. Men vi skapte trygghet i at dette er det ingen som skal være eksperter på, vi skal trene på dette sammen. Målet med det er jo å kunne hjelpe hverandre, forteller Paltto.

I år har lungeavdelingen fokus på det å gi tilbakemeldinger og debrif. De øver på å gi tilbakemeldinger mellom medarbeidere, men også tilbakemeldinger når de øver på saker/case og debrif etter situasjoner som har skjedd.

 – Vi ønsker at flere skal snakke sammen, men ikke bare når det er alvorlige hendelser. Vi håper medarbeiderne har en lavere terskel for å ta en liten fot i bakken, og at de spør hverandre om de har samarbeidet bra i dag og eventuelt hva som kan forbedres. Målet er å redusere den emosjonelle belastningen.

I klinikk for medisin skal alle seksjoner nå ha en plan for hvordan de ønsker å jobbe med TeamSTEPPS framover. Dette er en prosess som må være forankret i hver seksjons ledelse.

– Noen steder kan innføringen ta litt lengre tid, andre steder kan den komme raskere i gang. Jeg er takknemlig for at seksjonene for lunge og akuttgeriatri er disponible for å kunne hjelpe de andre seksjonene videre. Tanken er at TeamSTEPPS kan inspirerer andre klinikker i sykehuset også, sier Matri.

Alle de gode resultatene etter innføringen i lungeavdelingen, viser at å benyttte TeamSTEPPS i tillegg kan være tidsbesparende.

- Når sykehuset jobber godt med å bygge team, vil det være tidsbesparende og helsepersonell blir brukt riktigere. Det tette samarbeidet mellom tre viktige sykehusprofesjoner, leger, sykepleiere og helsefagarbeidere og andre, kan gi godt grunnlag for å vurdere flere muligheter for oppgavedeling, som er viktig i dagens mangel på helsepersonell, avslutter Matri.