Likeperson – et medmenneske som har vært der før deg

På hjertemedisinsk avdeling har samarbeidet med likepersoner vært i gang i flere år. Nå ønsker både fagmiljø og organisasjonene å gjøre ordningen mer kjent – og mer tilgjengelig for flere pasienter og pårørende.

- Vi kan oversette begrepet «likeperson» til noen å snakke med, noen som har vært gjennom det samme som deg. Likepersonen skal først og fremst lytte og dele av egne erfaringer, og kan være en støtte for andre i en vanskelig livssituasjon. Det å snakke med en likeperson som har lignende erfaringer, vil kunne gi pasienten trygghet og håp som andre vanskelig kan gi, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag, LHL.

I et møte sist uke mellom LHL og hjerteavdelingen der administrerende direktør ved sykehuset deltok, ble det sagt veldig enkelt og presist:

En likeperson er et engasjert medmenneske som har lyst til å gjøre en forskjell, og som har levd et liv med en diagnose, enten som pasient selv eller som pårørende.
Likepersonene forteller at en stor del av oppgaven handler om å dempe frykten som følger med en ny diagnose.

- Vi kan si «se på meg, jeg har levd lenge med dette. Det går bra, sier Rolf Aikio, likeperson, og lokallagsleder i LHL Sarpsborg. Det er et utsagn som går rett inn i kjernen av tilbudet: håp. Håpet gis av et levende eksempel på at livet kan fortsette, også etter hjertesvikt, slag eller alvorlig lungesykdom.

Ifølge LHL og andre brukerorganisasjoner er dette nettopp målet: å bruke levd erfaring til å gi økt mestring og kunnskap, og til å støtte pasienter i en fase der de ofte er sårbare og usikre.

Hjerteavdelingen har jobbet med likepersonsarbeid i flere år og har et tett samarbeid med LHL Østfold.

- Vi opplever samarbeidet som viktig og godt og jobber hele tiden med å utvikle det, sier seksjonsleder på døgn 1, Ingrid Agnalt.

Selv om likepersoner kan spille en viktig rolle, er de tydelige på én ting: De er ikke helsepersonell. De gir ikke medisinske råd og vurderer ikke symptomer. Men de gjør noe helsepersonell ofte ikke har tid til.

– Helsevesenet har ofte ikke nok tid til pasienter – vi bruker tid. Vi kan snakke om det som bekymrer pasienten, sier Siren Antonsen, likeperson, og leder for likepersonstjenesten på Kalnes.

Og det at likepersonene har tid er nettopp det som gjør tilbudet så verdifullt. LHL beskriver likepersonsordningen som et viktig supplement til helsetjenesten, der samtaler, støtte og faseforståelse kan bidra til både trygghet og økt helsekompetanse.

Noen pasienter trenger informasjon. Andre trenger først og fremst å se at det faktisk går an å leve godt videre.

- Det viktigste er nok den psykologiske tryggheten, at de ser en som har overlevd denne diagnosen, og lever godt med den.

Likepersonene kommer til hjerteavdelingen på Sykehuset Østfold faste dager og tider, og kontakten skjer gjennom personalet på avdelingen – ikke ved at likepersonen oppsøker pasienter på eget initiativ.

- Vi har ikke lov å oppsøke pasientene. Avdelingen har kontakten med pasientene og får vite om noen ønsker å snakke med en likeperson. Det er sykepleierne som kobler oss til den enkelte pasient, sier Aikio.

- Noen ganger blir det mange samtaler. Andre ganger bare en. Det varierer med behov, og det er helt greit.

Likepersoner skal ikke drive behandling eller gi medisinske råd. Rollen handler om støtte, erfaringsdeling og å være en trygg samtalepartner. Likepersonene er opptatt av å et tydelig oppdrag og en rolle som støtter opp om det som ellers skjer på sykehuset.

- Vi vurderer jo ikke diagnoser. Eller snakker om medisiner. Vi kan oppfordre pasientene til å ta de medisinene de er foreskrevet, men det er også alt vi gjør. Vi oppfordrer til å høre på legen, være tålmodig og følge de rådene de får, forklarer Siren Antonsen.Hva skal til for at det fungerer skikkelig godt?

Administrerende direktør Helge Stene-Johansen kunne fortelle at det er gjort vedtak om at alle avdelinger i Sykehuset Østfold skal tilby likepersoner til sine pasienter. Det er fag- og kompetanseavdelingen som har koordineringsansvaret. Hele vedtaket kan du lese nederst i artikkelen.

For å få på plass en velfungerende ordning med likepersoner, krever det at både sykehus og organisasjon er “på” og at informasjonen holdes varm over tid, også når det kommer nye medarbeidere. Hjerteavdelingens døgnpost har jobbet mye med dette.

- Det handler om at vi minner hverandre på det hele tiden, at i dag kommer likepersonene. Har vi pasienter som ønsker å snakke med dem, skal vi tilrettelegge, sier fagutviklingsrådgiver Christina Aaserud.

Likepersonene fra LHL som kommer til hjerteavdelingen jevnlig har også vært invitert til fagsamlinger. – Dette gjør vi for å belyse arbeidet og hva de kan bidra med til stadig nye kollegaer ved avdelingen. Det har vært viktig, sier seksjonsleder Ingrid Agnalt.

Likepersonsarbeidet stopper ikke når pasienten skrives ut. For mange er sykehuset bare første møtepunkt. Derfra fortsetter støtten gjennom lokallagsaktiviteter, turer og treningsgrupper ledet av likepersoner. LHL og andre brukerorganisasjoner tilbyr et bredt spekter av slike aktiviteter, og beskriver treningsgrupper som en av de viktigste arenaene for både sosialt fellesskap og videre mestring.

– Det er etterpå behovet virkelig kommer. Når du kommer hjem og alt blir stille, sier Irene Skaret Sørensen, likepersonsansvarlig i LHL. Derfor er lokallagsaktivitetene så viktige. Mange finner et fellesskap som varer i årevis, –noen ganger resten av livet.

- Det sosiale tilbudet er jo ekstremt viktig. Vi tilbyr alle å bli med oss. Våre tilbud er veldig lavterskel for alle, sier Sørensen.

Å bli likeperson er ikke noe du gjør spontant. LHL stiller klare krav for å sikre trygghet. Du må ha egen erfaring som pasient eller pårørende, være medlem av organisasjonen og ha bearbeidet egen sykdomssituasjon godt nok til å støtte andre. I tillegg må du gjennomføre kurs og signere taushetserklæring før du kan møte pasienter. 

– Du skal ikke være for tett på din egen sykdom. Du må tåle å høre sterke historier uten at alt blir for nært. Det er en balanse mellom nærhet og profesjonell distanse, selv om rollen i seg selv ikke er faglig, sier Sørensen.

FFO som er en paraplyorganisasjon for brukerorganisasjonene innen helseområdet, beskriver likepersonsarbeidet i organisasjonene som samhandling mellom mennesker i samme livssituasjon, der målet er å gi hjelp, støtte og veiledning basert på egen erfaring, og alltid innenfor rammen av frivillighet og etikk.

I møte med et presset helsevesen peker LHL og likepersonene på at deres rolle er i ferd med å bli enda viktigere.

– Hvis vi når dobbelt så mange pasienter, kan vi kanskje hindre dobbelt så mange reinnleggelser, sier Aikio.

Det handler om mestring. Om å forstå sykdommen. Om å vite hvordan du skal leve videre. Dette er også tema i FFOs analyser av framtidens likepersonsarbeid, der de understreker et økende behov for bedre struktur, mer samarbeid mellom organisasjoner og tydeligere rammer for opplæring og kvalitetssikring.

Til slutt oppsummerer generalsekretæren noe av det som gjør ordningen så kraftfull:

– Begrepet likeperson kan virke fremmed. Men det handler om noe helt enkelt: noen å snakke med som har vært gjennom det samme som deg, sier Magne Wang Fredriksen.

Og det er kanskje derfor likepersonsordningen treffer så sterkt. I en tid der helsevesenet er presset, og pasienter ofte føler seg overveldet, står likepersonene der som et håndfast bevis på at det går an å komme videre. At du ikke er alene. At noen har gått veien før deg – og gjerne går den litt sammen med deg.