Jordmor, forsker og professor
– Hvordan en fødsel forløper, og hvordan vi kan redusere unødvendige inngrep under fødselen, er ett av mine sentrale forskningsområder, sier jordmor Rebecka Dalbye, professor ved OsloMet og forsker ved Sykehuset Østfold.
Dalbye har jobbet som jordmor i over 20 år i Sykehuset Østfold. Nå er hun utnevnt til professor ved fakultet for helsevitenskap ved OsloMet. I tillegg har hun en 20 prosent forskerstilling i kvinneklinikken ved Sykehuset Østfold.
Forskning, undervisning og oppfølging av studenter
I professorrollen inngår både forskning, undervisning og oppfølging av studenter i klinisk praksis.
– En professorstilling innebærer vanligvis en kombinasjon av forskningsarbeid, undervisning og veiledning av studenter. Omtrent 45 prosent av arbeidstiden er satt av til forskning, sier Dalbye.
Ved OsloMet er hun programkoordinator for masterutdanningen i jordmorfag. Hun underviser og har hatt emneansvar for store deler av utdanningen, fra kliniske og teoretiske jordmoremner til forskningsmetode og statistikk. Samtidig har tilknytningen til Sykehuset Østfold gjort det mulig å videreføre og utvikle forskningsprosjekter med utgangspunkt i klinisk praksis.
Forsker på nye retningslinjer for fødselsomsorg
Dalbye leder sammen med sin kollega Stine Bernitz den norske WHO Labour Care Guide-studien, NORWELC. Studien undersøker effekten av en ny mal for vurdering av fødselsforløpet, utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Den nye malen, «The Labour Care Guide», ble publisert i 2020 og er basert på oppdatert kunnskap om hvordan fødsler utvikler seg. Den erstatter det tradisjonelle partogrammet som i mange år har vært brukt til å følge framgangen i fødsel.
For å undersøke om malen er egnet i en norsk kontekst, søkte forskergruppen om forskningsmidler til å gjennomføre en robust studie. Ti sykehus deltar i prosjektet, inkludert Sykehuset Østfold.
– Vi ønsker å undersøke hvordan den nye malen fungerer i praksis, resultatene vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag før norske retningslinjene eventuelt blir endret, sier Dalbye.
Hjem - Den Norske WHO Labour Care Guide Studien
Omfattende datamateriale
Datainnsamlingen i studien ble avsluttet nylig og omfatter over 35 000 norske kvinner og tilsvarende antall barn.
– Det gir et stort og omfattende datagrunnlag, som må behandles og analyseres systematisk, sier hun.
Opplysningene som inngår i studien er i hovedsak data som allerede registreres rutinemessig i fødselsjournalen, som for eksempel svangerskapslengde, fødselsforløp og eventuelle inngrep. I tillegg samles det inn informasjon om kvinners egne opplevelser gjennom spørreskjema i etterkant av fødselen.
Flere forskningsspørsmål
Studien skal belyse flere forhold ved fødselsomsorgen. Et sentralt spørsmål er om bruken av den nye malen påvirker andelen keisersnitt.
– Vi undersøker blant annet om keisersnittfrekvensen endrer seg når vi tar i bruk den nye modellen, sier Dalbye.
Hun understreker at Norge allerede har en relativt lav keisersnittfrekvens sammenliknet med mange andre land.
– Det er derfor ikke gitt at vi vil se store endringer, men det er viktig å dokumentere hva som faktisk skjer.
I tillegg til medisinske utfall, skal forskerne analysere hvordan den nye malen påvirker kvinners opplevelse av fødselen. Den legger større vekt på informasjon, involvering og medvirkning underveis i fødselsforløpet.
– Et viktig forskningsspørsmål er hvilken betydning samvalg og involvering kan ha for kvinners opplevelser av fødselen, sier hun.
Andre analyser vil se på bruk av tiltak som vakuum og andre intervensjoner, samt helsepersonells erfaring med å arbeide etter LCG-malen.
Skal gi grunnlag for beslutninger
Resultatene fra studien vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag som beslutningstakere i Norge kan ta med seg i vurderingen av om deler av dagens rekommandasjoner bør revideres.
Prosjektperioden er planlagt å vare fram til høsten 2028. I denne perioden skal forskerne analysere dataene og publisere resultater i vitenskapelige artikler.
Samtidig peker Dalbye på at datamaterialet vil kunne brukes også etter at hovedprosjektet er avsluttet.
– Et så stort materiale gir muligheter for videre analyser, blant annet av undergrupper og mer spesifikke problemstillinger, sier hun.
Del av bredere forskningsaktivitet
Parallelt med hovedstudien arbeider Dalbye med flere prosjekter innen kvinnehelse. Disse inkluderer blant annet forskning på fødselsskader og studier av forskjeller i fødselspraksis i nordiske land.
– Til tross for relativt like helsesystemer ser vi forskjeller mellom landene i bruk av ulike tiltak. Det er også et tema vi ønsker å undersøke nærmere, sier hun.