Jeg velger SØ
Menneskemøtene betyr mest for meg
- Det som betyr mest og som gir størst glede i jobben min, er alle menneskene jeg får møte, sier Borghild Mamen Vege, fagkonsulent, psykisk helsevern og rusbehandling.

- Det kan være møter med unge mennesker som trenger hjelp, eller møter med kolleger som er kunnskapsrike og deler sine tanker og erfaringer med meg, alle disse møtene har gitt meg mye.
Borghild Mamen Vege har en innholdsrik yrkeskarriere, fra sykehjem til undervisning til fagutvikling. I dag jobber hun som konsulent i klinikkledelsen i psykisk helsevern og rusbehandling. Borghild vokste opp i Asker.
- Jeg begynte å jobbe på et sykehjem da jeg var 16 år gammel. Bestemoren min lå der. Jeg husker at jeg på en vakt ble bedt om å sette en morfinsprøyte på en pasient som nærmet seg slutten. Det var tøft, men jeg satte sprøyten. Tenk, jeg var alene med 45 pasienter på kveldsvakten, sier hun.
Har et omsorgs-gen
- Jeg har alltid hatt et omsorgs-gen, akkurat som mange andre i helsevesenet, det gjorde at jeg valgte å studere sykepleie på Betanien i Bergen etter hvert. Men før det hadde jeg gått både folkehøgskole og handelsskole.
Borghild tok det siste året på sykepleien på Betanien i Oslo. Hun giftet seg og jobbet noen år på kirurgisk avdeling Betanien og Moss sykehus. Så begynte hun som praksislærer for Betanien sykepleierhøgskole og jobbet som praksisveileder for sykepleierstudenter i Moss og Askim.
- Jeg likte pedagogikk og det å gi veiledning. Så da tok jeg praktisk pedagogisk utdanning ved Halden lærerhøgskole og begynte å undervise hjelpepleierstudenter på videregående i Askim og Mysen. Det trivdes jeg med i nesten 20 år, men så hadde jeg behov for et skifte.
Prosjektleder på Edwin Ruud
Borghild tok kontakt med helse- og sosialsjefen i Eidsberg kommune, fikk jobb og ble der i fire år. Blant annet ble hun spurt om å være prosjektleder for ombygging av Edwin Ruud sykehjem som skulle få 55 nye sykehjemsplasser.
- Det er nok det rareste jeg har sagt ja til, men det var veldig gøy. Vi hadde åtte underprosjekter, alt fra utsmykking til hygiene. Jeg kom gjennom det også fordi jeg aldri har vært redd for å spørre om råd, det mener jeg er viktig i enhver jobb. Jeg har alltid hatt masse flinke folk å søke råd hos.
Prosjektlederstillingen var tidsbegrenset, og Vege var plutselig på jobbjakt igjen.
- Jeg tok mot til meg og troppet opp på døra hos seksjonslederen på DPS på Edwin Ruud og fikk tilbakemeldingen «Ja, deg har vi bruk for». De trengte en fagutviklingsrådgiver med ansvar for prosedyrer og maler. Det jeg trodde skulle bli en relativt kortvarig jobbkontrakt varte i nærmere 20 og jeg har fått jobbe med veldig mye forskjellig i disse årene.
Savnet sykehuset
Borghild har jobbet med unge mennesker i store deler av sitt yrkesliv, men savnet til tider sykehusarbeid da hun jobbet som lærer.
- Sykehuset er en så stor og innholdsrik organisasjon, så når jeg fikk mulighet til å jobbe i sykehuset igjen, ble jeg veldig glad. Det er meningsfullt å jobbe med mennesker. Det som er fint i sykehuset er at vi er alle aldre her og mange ulike yrkesgrupper – og vi trenger hverandre.
De to siste årene har hun vært konsulent i klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling, og støtter ledelsen i klinikken. Hun er fortsatt prosedyreansvarlig for DPS Nordre Østfold, og har kontor i Askim.
En av oppgavene i sykehuset har vært å delta i ressursgruppen «barn som pårørende». Borghild har vært med siden gruppa ble opprettet i 2008, og har vært leder for gruppa de senere år.
Hindre at barn går under radaren
Borghild brenner for prosjektet "Barn under radaren". I dette arbeidet har hun erfart at det kan ta tid å innføre nye rutiner, men ved å være tålmodig og fokusert, er sykehuset nå på god vei til å få ny sjekkliste på plass.
I januar i år ble det innført en sjekkliste som prehospital, PAM, akuttmottaket og ambulant team skal bruke. Når de møter en pasient som har ansvar for et barn, og det er snakk om intoksinasjon/alvorlig rusproblematikk, suicidforsøk, alvorlig psykiatrisk tilstand eller vold, skal sjekklista fylles ut. Sjekklista skal gi helsepersonell trygghet for å kunne sende en bekymringsmelding. |
- Det som motiverer meg er å tenke på alle de barna og ungdommene vi kan hjelpe, hvis vi bare oppdager utfordringene tidlig. Det er viktig at barna selv ikke blir syke og at man forebygger generasjonsoverføring. For å hjelpe dem, må vi ha gode systemer og rammer slik at vi vet hvordan vi skal hjelpe.

- Vi må ha systemer slik at vi klarer å hjelpe barn med syke pårørende så tidlig som mulig, sier Vege.
Livsstyrketrening – hjelp til å mestre livet
Borghild har sammen med en kollega hatt et gruppetilbud i en DPS poliklinikk som kalles livsstyrketrening der målgruppa er voksne pasienter i alle aldre. Det handler om å håndtere angst, depresjon og stress og ble utviklet som konsept for revmatiske pasienter i 2000. Psykisk helsevern og rusbehandling var nok blant de første i landet som tilbød konseptet i en psykiatrisk poliklinikk.
- Det som er så fint er at det er diagnoseuavhengig og setter søkelys på ressursene, ikke lidelsen. Veldig mye handler om å akseptere at «sånn er livet mitt akkurat nå». Det kan være at man er i sorg etter å ha mistet noen eller har det vanskelig på andre måter. Vi hjelper deltakerne med å øke bevisstheten om seg selv og akseptere livet, og da kunne se at man har valg og muligheter på tross av det som er så vanskelig.
Øve på å være raus med seg selv
Kurset i livsstyrketrening går over 30 timer og deltakerne jobber med å håndtere følelser som skam, dårlig samvittighet, sinne og også glede. Borghild brenner veldig for dette.
- For meg har dette vært en utrolig viktig læring som jeg bruker mye i jobben. Jeg har også hatt nytte av det når jeg selv har mistet nære og kjære. Nå sist da vi mistet min bror helt plutselig.
- Jeg tror jeg hadde sett på meg selv som et offer hvis jeg ikke hadde trent på andre måter å tenke på gjennom livsstyrketreningen. Jeg har fått styrke til å håndtere sorg og savn bedre. Livsstyrketrening gjør også at du blir mye mer raus med seg selv.
Livsstyrketreningsutdanningen hun har gjennomført, er den eneste erfaringsbaserte utdanningen i Norge. Det er VID vitenskapelige høgskole som tilbyr studiet som består av mye praktisk trening, øvelser og metoder.
Vi har alle et valg
- Vi går og maler på vår dårlige samvittighet. "Burdeøvelsen" er i så måte både enkel og effektiv når det gjelder alle våre selvpålagte burder. I kurset skriver pasientene ned sine burder, for så å bytte ut ordet burde med ordene håpe, ønske og vil. Ordet burde gir ingen forpliktelse, bortsett fra å skape indre uro og dårlig samvittighet. Ved å bli bevisst på dette, kan man oppdage hva som faktisk er viktig og hva som ikke er det. Metoden er ganske enkel, men likevel så viktig siden vi slåss mot automatiske tanker vi har lett for å ty til.
Kurset hun og kollegene gjennomfører handler om bevisstgjøring av automatiske handlingsmønstre og tankemønster. Og viktigheten av at vi alle har valg.
- "Nå har jeg funnet igjen gleden i livet!» sa en pasientdeltaker til meg. Det er fantastisk å høre og berører meg virkelig, avslutter Borghild.