Jeg kan bli fortvilt på pasientenes vegne
- Jeg skjønner godt at pasientene blir fortvilt når vi ikke klarer å gi dem time innen fristen. Jeg kjenner på det samme når vi ikke klarer å hjelpe alle så fort som vi vil og skal, sier Nina Olsen, helsesekretær på gastromedisin.
Ingrid Winsnes Trømborg
Publisert 19.06.2024
På lik linje med mange helsesekretærer, opplever Nina det utfordrende at pågangen er så stor og at det ikke finnes nok timer i timebøkene.
- Vi ser mange skjebner, men likevel er jeg trygg på at de blir godt ivaretatt hos oss. Det er så viktig at vi ser pasienten og ikke avfeier dem når de er bekymret, men gjør alt vi kan for at de skal føle seg trygge og ivaretatt. Vi kommer langt med vanlig høflighet og være bevisst på at vi skal være mot andre slik vi selv vil bli tatt imot. Det gjelder både overfor pasienter og kolleger, sier Nina.
Å få den riktige pasienten inn til riktig time hos riktig lege til riktig tid, er ikke alltid like enkelt. Nina setter høye krav til både seg selv og andre for å ha kontroll og alt på stell slik at legene får riktig rom og riktige undersøkelser.
- Det er et puslespill eller kanskje heller en stor kabal, så jeg føler meg ofte som en blekksprut som må ha en finger med i mye forskjellig. Vi som er sekretærer må til enhver tid vite hva slags informasjon den enkelte pasient skal få etter at legen har gjort sin vurdering. Sier vi noe feil da, kan det bli problemer eller skape uro.
Mest interessant på sykehus
Helsesekretærene på gastromedisin og på de fleste fagfelt i sykehuset, har blant annet ansvaret for å booke pasienter inn til time og følge opp timebøker i tillegg mange andre administrative og kontorfaglige oppgaver.
- Å være helsesekretær er et fint yrke – også å bli gammel i. Jeg liker å hjelpe pasienter, og i år 2000 valgte jeg å omskolere meg fra stillingen som salgsfremmer i Freia til helsesekretær. Det har jeg aldri angret på, sier Nina.
Etter utdannelsen hadde hun flere valgmuligheter. Blant annet å jobbe på legekontor.
- Ja, jeg syntes det virket mer interessant med sykehus. Her får jeg jobbe på et bredt fagområde med kolleger med ulik kompetanse og bakgrunn. Det å virkelig få hjulpet andre, enten det er kolleger eller pasienter, er tilfredsstillende, sier Nina.
Jobbet på mange fagområder
Da Nina startet å jobbe i sykehuset, var det på Sarpsborg sykehus. Der jobbet sekretærene på flere fagområder innenfor medisin. Etter flytting til Fredrikstad i 2007, jobbet Nina på gastromedisin og endokrinologi, der arbeidsuka ble fordelt mellom Moss og Fredrikstad.
I forkant av innflyttingen på Kalnes ble Pasientservice og booking etablert i 2015.
- Jeg opplevde det som fint at den somatiske sekretærtjenesten ble samlet i en enhet, for da kunne vi ha felles opplæring og møter. Utfordringen er selvfølgelig at noen sekretærgrupper ikke involveres like tett i fagmiljøet fordi de er organisert utenfor den enkelte kliniske avdeling. Det har vi ikke opplevd på gastromedisin, vi har alltid fått være med på det som skjer i avdelingen, sier Nina.
Fra 1. april i år ble helsesekretærene overført fra Pasientservice og booking til gastromedisin.
– Vi sekretærene synes dette fungerer veldig fint, da vi opplever at vi nå er et mer helhetlig team hvor informasjon flyter lettere mellom de forskjellige yrkesgruppene, forteller Nina.
Vil unngå fristbrudd
Nina jobbet veldig tett og godt med forrige avdelingssjef på gastromedisin, Per Kristian Sandvei, og nåværende sjef Ove Johnny Laupstad.
- Vi er veldig opptatt av å ikke få fristbrudd, så vi jobber intensivt sammen for å unngå det. Men etter at Fritt behandlingsvalg-ordningen ble avsluttet, har vi ikke klart det like bra som før. Vi har satt inn ulike tiltak for å komme «på track» igjen, for fristbrudd og lange ventetider vil vi ikke ha, slår hun fast.
Avdelingen har satt inn tiltak som ekstrapoliklinikk og forsøker å prioritere alle frister. Nina er opptatt av at de ikke må glemme sekundærhenvisningene som kommer fra andre avdelinger i sykehuset.
- De sakene har også frister, og det kan være mange alvorlige saker der.
Ordningen med at pasienter som tilbys behandling hos avtalespesialister, men takker nei, blir stående som frist hos sykehuset, liker hun dårlig.
- Pasientens rettigheter skal være styrende, men det er noe med den ordningen som fungerer dårlig. Vi får så mye som 40-50 henvisninger om dagen og vi klarer ikke ta unna alle uten å sende noen ut til andre behandlere. Men når pasienten ikke ønsker det, er det vi som får fristbrudd. Dessverre mangler vi både rom og noen leger hos oss nå, og det merkes godt.
Får utvikle oss
Gastromedisin er for Nina som en stor familie, arbeidsmiljøet er godt og sekretærene inkluderes både faglig og sosialt.
- Jeg opplever at vi får påvirke, vi blir inkludert i møter og kan komme med forslag til tema vi ønsker å lære mer om og som vi ser at kanskje også andre trenger mer kunnskap om. Vi får utvikle og utfolde oss her, sier hun.
Sekretærgruppa i gastromedisin består snart av seks personer, tre i Moss og tre på Kalnes. Avdelingen har ansvar for det nasjonale tarmscreening-programmet som alle i landet over 55 år, får delta i. Med programmet har det fulgt med økte ressurser.
Trives som pakkeforløpskoordinator
Nina er også pakkeforløpskoordinator for mange ulike krefttyper og fordøyelsessykdommer. Det har hun vært siden 2015. Hun har ansvar for spiserør- og magesekkreft, galleveiskreft, samtidig som hun samarbeider med koordinator om tykk- og endetarmskreft, bukspyttkjertelkreft og leverkreft.
- Det passer meg veldig godt å jobbe med pakkeforløp fordi der er det klare frister og de har høy prioritet. Jeg trives også med at det er stor aktivitet, og er nok ganske strukturert som person, jeg er spesielt glad i å jobbe med rapporter og holde oversikten over utviklingen slik at vi sette inn tiltak der vi kan.
Pakkeforløpskoordinatorer deltar i et nettverk i sykehuset, som sørger for faglig kompetanseheving og erfaringsdeling. De er også på en årlig samling i Oslo for pakkeforløpskoordinatorer.
- Jeg blir veldig inspirert av å være med i sånne fora for faglig utvikling. Jeg synes at pakkeforløpskoordinator er en rolle som passer svært godt for helsesekretærer som ofte har struktur og nøyaktighet i ryggmargen, sier hun.
Bør bruke helsesekretærene enda mer
En vanlig arbeidsdag for Nina består i å klargjøre program og timelister på diverse rom, ta ut tilsyn for inneliggende pasienter, ta imot pasienter i luka, sette opp pasienter på time, ta imot telefoner, levere post og være tilgjengelig for leger og sykepleiere. Det går i ett.
- Mange sekretærer bruker mye tid på å booke om timer fordi det skjer endringer i planene for den enkelte lege. Det kan være sykdom, kurs eller at overbelegg på sengeposten gjør at poliklinikk må avlyses. På gastromedisin er det heldigvis ikke så mye ombooking. Men vi har også ernæringsfysiologer som har mange kurs som skal fylles opp med pasienter, så booking er det mye av.
Sekretærfunksjonen blir ofte bare synlig når noe går feil. Når alt fungerer godt, er rollen gjerne litt usynlig. Nina mener at det bør bli noe mer fokus på helsesekretærrollen og mulighetene som ligger der for å avlaste sykepleiere og leger med administrative oppgaver.
- Det gjelder å finne rett person og rett rolle til å ta de ulike oppgavene. Det virker på meg som legene og sykepleierne stadig får mer kontorfaglige oppgaver som de kunne brukt sekretærene til. Helsesekretærer kan ta blodprøver og andre prøver også, vi kan brukes til mye.
Lærer noe nytt hver dag
Det er ingen tvil om at Nina trives i jobben sin og brenner for å gi best mulig tjenester til pasientene. Hun har det ikke travelt med å pensjonere seg.
- Nei, jeg har tenkt å stå til jeg er 70 år. Jeg synes det er moro og givende å jobbe for å få ned ventetidene. Dessuten lærer jeg noe nytt hver dag, og har også klart å knekke noen koder, smiler hun.