- Jeg elsker jobben min

– Jeg brenner for det jeg gjør, og jeg elsker pasientene mine. Det er fantastisk å finne løsninger sammen med dem, sier Hudemann.

I 13 år har hun fulgt barn, unge og voksne med hørselsutfordringer ved Sykehuset Østfold. Det er en jobb som krever både spisskompetanse – og stor ydmykhet.

- Jeg er opptatt av å ha et positivt livssyn. Litt takknemlighet gjør livet så mye enklere, smiler Wiebke.

Wiebke er født og oppvokst i Hamburg. En gang på barneskolen bestemte hun seg for at hun ville bli lærer – inspirert av sin egen favorittlærer. Men livet tok en ny retning.

– Jeg flyttet til Danmark som au pair og ble der. Da jeg skulle studere, oppdaget jeg audiologutdanningen i Odense. Den kombinerte pedagogikk, psykologi, språk, anatomi og nevrologi – alt jeg likte. Og jeg hadde flaks: studiet var helt nytt det året. Det føltes som om det var laget for meg.

Utdanningen i Danmark er annerledes enn i Norge. Etter fem intensive år med ren audiologi, begynte hun på Rikshospitalet i København. Men så kom Norge inn i bildet.

– Vi ønsket å prøve noe nytt, og jeg fant denne stillingen i Sykehuset Østfold. Her fikk jeg lov til å bygge opp rollen ut fra kompetansen min. Det satte jeg enormt stor pris på.

Wiebke er den eneste audiopedagogen i Sykehuset Østfold og jobber tett med sine audiograf-kolleger.

- En audiograf har tatt en bachelorutdannelse innenfor audiologi og hovedoppgavene er å gjennomføre høreprøver og tilpasse høreapparat og gi veiledning rundt bruk av tekniske hjelpemidler. Jeg tar bare høreprøver på babyer, men de gjennomføres med elektrofysiologiske målemetoder.

Som audiopedagog jobber Wiebke med barn og ungdom: fra nyfødtscreening til veiledning av familier, tinnitus-utredning og tilpasning av høreapparater hos barn.

– Vi kan ikke bare se på ører for seg. Ørene henger på et menneske, de er en del av en kropp som har en historie. Hørsel er tett koblet til både helse, psykologi og livssituasjon. Derfor må vi jobbe tverrfaglig og være klar over både hva vi kan – og hva vi ikke kan.

Hun er glad for samarbeidet med barsel, nyfødt intensiv og flere miljøer i sykehuset.

– De kjenner sitt fag best. Når vi kobler kunnskapen vår sammen, finner vi barna som trenger oss tidlig, og vi får gode pasientforløp. Det er utrolig meningsfullt. 

Hørselsscreening gir livslang gevinst

Wiebke følger alle barn med hørseltap og høreapparat fra de er nyfødte til de fyller 18.

– Hvis vi oppdager hørselsutfordringer tidlig, kan det endre et helt liv. Språk utvikles i et tidsvindu vi aldri får igjen. Hvis vi oppdager hørselstap i tide, kan barn i de aller fleste tilfeller få et helt aldersadekvat språk. Men oppdager vi det for sent, vil de alltid ligge etter. Derfor er screening så viktig.

Genetikk spiller også inn.

– Hørseltap går ofte igjen i familier. Selv om barnet hører fint ved fødsel, kan det utvikle hørselstap senere. Vet vi at det er arvelighet og flere med hørselsutfordringer i familien, kan vi følge dem helt fra starten.

Mange av pasientene hennes kommer med tinnitus – en tilstand hun beskriver som både kompleks og krevende.

– Tinnitus er et symptom, ikke en sykdom. Hos noen skyldes det fordøyelsessykdommer, hjertekar-problemer eller traumer av ulike slag. Det kan også skyldes stress, muskelspenninger, medisiner eller ulike behandlinger. Da må vi grave for å finne årsaker – ikke bare symptomene.

I møtet med pasienter er verdier helt sentrale for henne.

– Pasientene er spesialister på eget liv. Min jobb er å lytte, speile og anerkjenne. Noen trenger å få kunnskap om ulike tekniske hjelpemidler. Andre trenger først og fremst å føle seg sett. Målet mitt er alltid at de går litt lettere ut døra enn da de kom inn.

Hun har møtt både småbarnsforeldre, tenåringer med propper i ørene, voksne med høreapparater og eldre som sliter i sosiale sammenhenger.

– Et høreapparat gir ikke normal hørsel. Lyden blir høyere, men ikke nødvendigvis tydeligere. Mange mister motet og trekker seg unna sosiale lag. Det kan igjen øke risikoen for demens. Hørsel er vår viktigste kommunikasjonssans – men den undervurderes ofte.

Selv om fagligheten og variasjonen er viktig, er det kollegaene som betyr aller mest for trivselen.

– Vi tar vare på hverandre. Vi skriver små lapper, feirer bursdager, sender meldinger når noen er syke og lager vår egen lille julekalender. Det høres kanskje banalt ut, men det gjør arbeidsdagen utrolig fin. Du føler deg aldri alene.

En historie har hun spesielt sansen for i disse førjulstider:

– Jeg hadde ikke julekopp, og jeg er ikke spesielt «julete» av meg heller. En dag sto det en kopp på plassen min med en lapp: «Du kan ikke være den eneste uten julekopp.» Det sier alt om miljøet vårt, avslutter Wiebke.