Hospitering hos barne- og ungdomshabiliteringen (HABU)

Morgenmøte og introduksjon til HABU

HABU holder til på Sarpsborgklinikken, og har om lag 40 medarbeidere med ulike profesjoner, blant annet fysioterapeuter, ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, sykepleiere, barneleger, spesialpedagoger, spesialvernepleiere, psykologer, sosionomer og helsesekretærer.

Barne og ungdomshabiliteringen arbeider med barn og unge som har medfødte eller tidlig ervervede, varige funksjonsnedsettelser. Målet er å bidra til utvikling, læring, mestring og god livskvalitet – og samtidig støtte foreldre, barnehager, skoler og kommunale tjenester.

Hospiteringen startet med morgenmøte ledet av seksjonsleder Kristin Sørbrøden Breda, som ga en bred introduksjon til seksjonens oppgaver, metodikk og prioriteringer. - HABU har omtrent 900 pasienter i porteføljen til enhver tid. Når et barn blir henvist til HABU, etableres det et tverrfaglig habiliteringsteam rundt hvert barn, utfra hvilket behov barnet har, forteller Kristin Sørbrøden Breda. - Det er veldig viktig at vi som spesialisthelsetjeneste blir involvert tidlig. Jo tidligere vi starter, jo lettere er det å arbeide forebyggende til det beste for barnet eller ungdommen, sier Breda.  

Videre fikk Helge Stene-Johansen en gjennomgang av ulike temaer som det jobbes spesielt med på HABU. – Vi har de skrevet opp på forbedringstavlen her, fortsetter Breda, slik at vi hele tiden har fokus på fremdrift og involvering av medarbeiderne i de ulike temaene.

Helge fikk også en omvisning i HABUs lokaler av Breda og spesialergoterapeut Carine Hentschel Skarpenes, der han fikk se på både gymsalen, ADOS-rommet og en presentasjon av kommunikasjonsverktøyet ASK.

-Gymsalen brukes for å observere barnas motoriske utvikling, samspill og ferdigheter i et miljø som oppleves trygt og naturlig for barna. Det er mulig å ta frem lekematter, baller, diverse leker som kan stimulere barnet og hjelpemidler for bevegelse. Dersom barnet fungerer bedre i sitt nærmiljø og omgivelser, kommer det tverrfaglige teamet på besøk i barnets nærmiljø, for eksempel barnehage eller skole, forteller Skarpenes.

Carine Hentschel Skarpenes, Helge Stene-Johansen og Kristin S. Breda tok en titt inn i gymsalen, som brukes for å observere barnas motoriske utvikling, samspill og ferdigheter i et miljø som oppleves trygt og naturlig for barna.

ADOS – et verktøy til utredning av autismespekterforstyrrelse

ADOS (Autism Diagnostic Observation Schedule)-rommet brukes for å utrede barn innen autismespekterforstyrrelser, der samspill og kommunikasjon i en systematisert setting observeres. Barnet og behandleren er i det fremste rommet mens ulike leker tas frem ettersom hva man ønsker innblikk i og hvilken modul i ADOS en gjennomgår. Bak en speilvegg er ytterligere et rom, der andre i teamet og foreldre kan observere det som skjer i rommet.

ASK- Alternativ Supplerende kommunikasjon

Helge Stene-Johansen fikk også en innføring i kommunikasjonsverktøyet ASK som støtter barn som trenger alternative måter å uttrykke seg på. ASK er symboler, bilder eller eventuelt konkreter som brukes for å uttrykke seg, gjerne ved hjelp av pekeprating, tematavler eller høyteknologiske varianter som øyestyrte maskiner.

Autismespekterforstyrrelser 0–6 år: tidlig innsats for de yngste

Stene-Johansen møtte også ASF-teamet som hvert år tar imot rundt 150 barn mellom 0-6 år til utredning for autismespekterforstyrrelser. Klinisk vernepleier Terje Edvin Jensen, presenterte både kompleksiteten til pasientene, praksis, ulike saker og samarbeid med kommunene.

-Her fikk jeg virkelig innblikk i betydningen av tidlig innsats. Jo raskere vi kommer inn, jo bedre rustet er både barnet, familien og omsorgspersonene og støtteapparatet rundt barnet, sier direktøren.

Nevroteamet: drøfting av komplekse saker

Nevroteamet består av psykologer og vernepleiere som jobber med utredning av mistanke om psykisk utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse, fra innledende observasjoner til diagnostisk konklusjon, veiledning og anbefalinger videre.

De presenterte et «case» der man tydelig fikk se behovet for sammensatte tjenester, der både veiledning og oppfølging til foresatte og instanser rundt barnet er vesentlig.

Somatikk‑teamet: sammensatte utfordringer og viktige overganger

Barnelege Sven Simonsen, spesialergoterapeut Carine Hentschel Skarpenes og spesialfysioterapeut Kathrin Frøvik-Frei, presenterte to somatiske eksempler som viste hvor mange fagmiljøer og aktører som må samarbeide for å sikre et helhetlig tilbud.

-Overgangen fra barn til voksen er en av de mest kritiske fasene i helsetjenesten og livet, og her er det viktig at vi samarbeider på tvers og med flere instanser for å sikre god pasientbehandling, oppsummerer Kristin Sørbrøden Breda.

En dag som gir perspektiv

Hospiteringen hos HABU ga Helge Stene-Johansen et tydelig bilde av hvor avgjørende habiliteringsarbeidet er – ikke bare faglig, men også menneskelig.

- Når jeg hospiterer på ulike avdelinger og seksjoner i sykehuset er det ikke for å løfte meg selv frem, men for å vise resten av sykehuset det gode arbeidet som foregår i alle de ulike fagområdene. Skal vi være et godt sykehus, er det viktig å vite om hverandre. Vi driver med så mye bra, og HABU er et godt eksempel på det. På HABU i dag, lærte jeg mye, selv om jeg har jobbet som barnelege i 22 år. Og så blir jeg veldig engasjert, for barn og unge engasjerer meg veldig.

- Dere fremstår som skikkelig dedikerte fagfolk med god kompetanse. Dere har et godt samarbeid med hverandre og det virker som dere trives på jobben. Og det at folk har det bra på jobb, og har tid til faglig utvikling, er viktig for å beholde våre medarbeidere.

- HABU er et område det må satses mer på. Når jeg har vært rundt i dag har jeg fått høre om mange eksempler på at ved å komme tidligere inn med å hjelpe barn og deres foreldre i en krevende situasjon eller med en alvorlig sykdom, jo bedre blir det. Så takk for den gode jobben dere gjør, og takk for en veldig interessant dag, avslutter Helge Stene-Johansen.