Hjemmesykehus for lungepasienter
– Gir bedre behandling der pasienten er
Fra januar i år har lungeavdelingen ved Sykehuset Østfold Moss tilbudt avansert hjemmesykehus (AHS) for pasienter med langtids mekanisk ventilasjon (LTMV).
Det betyr at pasienter som tidligere måtte legges inn for nattlige målinger, nå kan få undersøkelsen gjennomført hjemme. Målet er bedre kvalitet på behandlingen – og en enklere hverdag for en sårbar pasientgruppe.
– Vi ønsker at pasientene skal få den beste behandlingen vi kan gi dem. Med avansert hjemmesykehus får vi fulgt de opp bedre, samtidig som de slipper belastningen ved å reise til sykehuset, sier seksjonsleder Irene Nordrum Hareide.
Livsforlengende behandling i hjemmet
Pasientene som omfattes av tilbudet, bruker non-invasiv ventilasjon (NIV) – tidligere ofte kalt BiPAP. Dette er en pustemaskin som gir trykkstøtte via maske, som oftest om natten. Det omfatter også pasienter med hjemmerespirator.
– Dette er pasienter som ikke klarer å ventilere godt nok selv. De klarer ikke å puste ut tilstrekkelig karbondioksid, spesielt når de sover. NIV-behandlingen er både livsforlengende og gir bedre livskvalitet, forklarer intensivsykepleier Therese Bro Kristoffersen.
Pasientgruppen er sammensatt. Den omfatter blant annet personer med KOLS, nevrologiske sykdommer som ALS og MS, ulike syndromer og andre tilstander som gir underventilering. Noen bruker masken kun om natten, andre bruker den også i andre deler av døgnet og noen 24/7.
Fakta om hjemmesykehus
Hjemmesykehus innebærer behandling og oppfølging i hjemmet, for sykdommer eller tilstander som vanligvis behandles i sykehus. Dette er et spesialiserte tjenestetilbud til personer som trenger sykehusbehandling, men hvor tilstanden tilsier at det er forsvarlig å få behandling og oppfølging hjemme. Behandling og oppfølging kan bestå i regelmessige hjemmebesøk av kvalifisert helsepersonell eventuelt supplert med video- eller telefonkontakt.
Én natt – hjemme
Tidligere skulle pasientene blitt lagt inn på sykehuset for å overvåkes gjennom natten, dette har ikke sykehuset hatt ressurser til så denne pasientgruppen har blitt kontrollert med punktmålinger på dagtid i stedet. Det nye nå er at de skrives inn i hjemmesykehus og er formelt innlagt i 24 timer, men oppholder seg hjemme– som en formell innleggelse i spesialisthelsetjenesten.
– Undersøkelsen består av en kontinuerlig måling av pustearbeidet gjennom hele natten. Vi ser både på oksygenmetning, og karbondioksidnivå, og sammenligner disse dataene med bruksdatene fra pustemaskinen. Det gir oss et mye bedre og korrekt bilde enn vi får gjennom en punktmåling på dagtid, sier Kristoffersen.
Når vi sover, slapper kroppen av, og pustearbeidet kan da bli svakere. Målingene kan avdekke perioder med for lav ventilasjon – noe som ikke nødvendigvis fanges opp ved en vanlig poliklinisk kontroll.
– Da kan vi justere trykkene på maskinen slik at pasienten blir riktig ventilert – verken under- eller overventilert. Målet er at pasienten skal bli korrekt ventilert gjennom hele natten, sier hun.
Justeringene på pustemaskinen kan i mange tilfeller gjøres via telemonitorering dagen etter.
Slik foregår det
Dag 1:
Sykepleier reiser hjem til pasienten med måleutstyr for å vise pasient/ pårørende eller hjemmesykepleien hvordan utstyret skal settes på til natten. En liten sensor festes i pannen og registrerer verdier gjennom natten. Pasienten bruker sin vanlige pustemaskin.
Ved behov samarbeider avdelingen med hjemmesykepleien eller BPA (brukerstyrt personlig assistent).
Dag 2:
Utstyret hentes. Målingene analyseres. Pasienten får deretter videokonsultasjon med lege og sykepleier, der resultatene gjennomgås og eventuelle justeringer gjøres.
Dersom pasienten skulle bli akutt dårlig i løpet av innleggelsesdøgnet, tar vedkommende direkte kontakt med lungeavdelingen. Ansvaret ligger hos sykehuset så lenge pasienten er innlagt i hjemmesykehus.
Ser hele pasienten
Tilbudet gir også en viktig merverdi utover selve målingene.
– Når vi kommer hjem til pasienten, får vi sett alt utstyret de har – pustemaskin, hostemaskin, forstøver, sug. Vi får kontrollert at det fungerer som det skal og at det brukes riktig, sier Kristoffersen.
Mange av pasientene er svært syke og har omfattende medisinsk teknisk utstyr hjemme. Å frakte dette med seg til sykehuset er ofte en stor belastning.
– Dette er en marginal pasientgruppe. Mange blir veldig slitne av å reise hit og må avbestille timer fordi de ikke orker. Nå slipper de noe av den belastningen, sier Hareide.
Samtidig gir hjemmebesøket et mer helhetlig bilde av pasientens situasjon.
– Vi gjør en bredere vurdering når vi er hjemme. Vi ser hvordan de har det, hvordan de har rigget seg til med det utstyret de har og hva slags støtte de har rundt seg. Det gir oss viktig innsikt, sier Kristoffersen.
Samarbeid og kompetansedeling
Hjemmesykehus innebærer tett samarbeid med kommunale tjenester.
– Når hjemmesykepleien er inne i bildet, er det veldig nyttig å møte dem hjemme hos pasienten. Da kan vi overføre kompetanse om utstyret og behandlingen. Det gir trygghet for alle parter, sier Kristoffersen.
Tre sykepleiere er involvert i gjennomføringen. Kristoffersen har en koordinerende rolle og planlegger i samarbeid med lege, sekretær og øvrige sykepleiere hvilke pasienter som skal prioriteres.
Tilbudet er foreløpig dimensjonert for én pasient i uken, med mål om rundt 52 pasienter årlig. Avdelingen har kapasitet til å øke tilbudet noe dersom behovet tilsier det.
Nytenkning i praksis
Lungeavdelingen er første enhet i medisinsk klinikk ved Sykehuset Østfold som har innført denne typen hjemmesykehus. Erfaringer er blant annet hentet fra Oslo universitetssykehus, Ullevål, som har jobbet med tilsvarende modell over flere år.
– Vi har jobbet lenge for å få dette til, så det er veldig gøy at vi nå er i gang. Vi må tenke nytt for å gi god behandling til de mest sårbare pasientene – spesielt når kapasiteten på sengeposter er presset, sier Hareide.
-Jeg er utrolig glad for at vi nå har startet med hjemmesykehus. Dette er et godt eksempel på forbedring som springer ut fra fagmiljøet, og jeg vil berømme fagpersonene som står i front og utvikler denne tjenesten så bra. Hjemmesykehus gir denne pasientgruppen økt kvalitet og helsenytte samtidig som vi får verdifulle erfaringer med nye arbeidsmåter, tilføyer avdelingssjef Øystein Almås.
Pasientene som har deltatt så langt, har vært svært positive.
– De er veldig takknemlige for at vi kommer hjem til dem. For mange betyr det mye å slippe reisen hit, og samtidig får de en mer presis oppfølging, sier Kristoffersen.
Bedre kvalitet – der pasienten er
Ambisjonen er tydelig: Pasienter med langtids mekanisk ventilasjonsstøtte skal få en behandling som er så presis og kunnskapsbasert som mulig – uten unødvendig belastning.
– Dette handler om kvalitet. Vi får bedre data, vi kan gjøre riktigere justeringer, og vi ser pasienten i sin egen hverdag. Det styrker behandlingen, sier Hareide.
Med hjemmesykehus for lungepasienter tar Sykehuset Østfold Moss et nytt steg i retning av mer pasientsentrert og fleksibel spesialisthelsetjeneste – til beste for noen av de mest sårbare pasientene.