Hjelp til å mestre angst, depresjon, utmattelse og livskriser

Antistress-programmet kombinerer terapeutiske samtaler, kroppsorienterte øvelser og digitale verktøy. Målet er å styrke pasientenes forståelse av egne reaksjoner og gi dem bedre forutsetninger for å mestre hverdagen.

- Vi ønsker å tilby en trygg, tilgjengelig og helhetlig behandling som tar utgangspunkt i den enkeltes behov og livssituasjon, sier Johnny Gustavsson, prosjektleder for AntiStress-programmet i Sykehuset Østfold.

Må henvises til behandling

AntiStress-programmet retter seg mot voksne personer i arbeidsfør alder, med tilknytning til arbeidsliv eller studier, som opplever blant annet angst, depresjon, utmattelse, søvnvansker, smerter eller stressreaksjoner etter en akutt livshendelse.

Behandlingen er knyttet til psykiatrisk akutteam som holder til i Fredrikstadklinikken. Herfra dekker teamet hele Sykehuset Østfolds opptaksområde. Behandlingen er også innført i DPS Sør, Fredrikstad, gjennom Helse og arbeid. Pasienter som mottar behandling ved disse enhetene, kan få tilbud om å delta i programmet.  

Ved henvisning til disse enhetene kan fastlegen oppgi i henvisningen at pasienten ønsker å delta i programmet. Henvisningen vurderes av fagpersoner, som deretter tar kontakt for videre oppfølging og vurdering av om programmet passer for den enkelte.

Ser hele mennesket  

AntiStress-programmet bygger på en transdiagnostisk tilnærming.  
- Det innebærer at behandlingen ikke er begrenset til en bestemt diagnose, men tar utgangspunkt i pasientens symptomer, utfordringer og samlede livssituasjon. Vi gjør en innledende kartlegging for å vurdere om behandlingen er egnet for den enkelte, sier Gustavsson.

- Ja, vi er mindre opptatt av diagnoser og mer opptatt av hvordan personen faktisk har det. Mange kommer til oss fordi livet har blitt kaotisk, og de trenger noen som kan hjelpe dem med å sortere tanker, følelser og belastninger, sier Malin Paulsen, assisterende seksjonsleder ved psykiatrisk akutteam.  

Hun har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier, og er en av sju utdannete AntiStress-terapeuter i Sykehuset Østfold.  

- Målet er å hjelpe pasienten til å se sammenhengen mellom psykiske og kroppslige plager, følelser, relasjoner og livsbelastninger, og gjennom økt forståelse skape større mestring og evne til å håndtere hverdagen, sier hun.

Det første møtet med pasienten gjennomføres fysisk, mens de videre behandlingssamtalene som regel foregår digitalt.

- Pasienten følges av den samme terapeuten gjennom hele behandlingsforløpet. Det gir kontinuitet og trygghet, og legger til rette for å bygge en god terapeutisk relasjon, sier Gustavsson.

Trygge rammer og gode samtaler

Behandlingen varer i ti uker og kombinerer terapeutiske samtaler, kroppsorienterte øvelser og digitale verktøy. Målet er ikke at terapeuten skal komme med alle svarene.

- Vi ønsker heller å hjelpe pasientene til å reflektere over eget liv og finne sine egne løsninger. Mange opplever at det er godt å ha en samtalepartner som lytter, stiller spørsmål og hjelper dem med å lette litt på trykket, sier Paulsen.

- Vi møter pasientene med en åpen og utforskende tilnærming, der målet ikke er å komme med ferdige svar, men å skape rom for refleksjon, nye perspektiver og økt forståelse og håndtering av egen livssituasjon, sier Gustavsson.

I samtalene er terapeuten opptatt av hele mennesket. Relasjoner, følelser, helse og livssituasjon er viktige temaer.
- Vi snakker mye om følelser og hvordan ulike livshendelser påvirker oss, sier Paulsen.  

Når kroppen sier ifra

Stressrelaterte plager og belastningslidelser kan gi mange ulike plager, både kroppslige og psykiske. Noen opplever uro og rastløshet, mens andre kjenner seg slitne, nedstemte eller får kroppslige plager.

Vanlige symptomer kan være:

• uro og rastløshet
• vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutningstaking
• irritabilitet eller lav selvtillit
• muskelspenninger, smerter eller hodepine
• følelse av å være overbelastet eller tap av kontroll
• søvnvansker
• skyldfølelse, håpløshet eller selvmordstanker
   

Plagene kan gjøre det vanskelig å fungere både hjemme, på jobb og i studier.

Trener på pust og egenomsorg

En viktig del av programmet er å bli mer bevisst på egen kropp og egne behov. Gjennom AntiStress-appen får deltakerne blant annet tilgang til øvelsen «Bevisst pust», som brukes daglig gjennom behandlingsforløpet.

- Mange er for lite bevisste på kroppens signaler. Pusteøvelsene kan bidra til mer ro, bedre restitusjon og økt bevissthet om egne reaksjoner, forklarer Paulsen.

I tillegg får deltakerne tilgang til en digital plattform med temaer, oppgaver og refleksjonsøvelser som støtter behandlingen mellom samtalene.

- Når vi kombinerer teknologi med menneskelig nærhet, kan vi gi støtte som er både tilgjengelig og personlig, sier Gustavsson.

Målet er mestring

Både terapeutene og de digitale verktøyene skal bidra til at deltakerne gradvis blir bedre i stand til å håndtere utfordringene sine selv.

- Vi ønsker å hjelpe pasientene til å bli mer selvhjulpne. Målet er at de skal oppleve mestring og få verktøy som de kan bruke også etter at behandlingen er avsluttet, sier Paulsen.

Hun understreker at mange som kommer til programmet har hatt det vanskelig over tid.

- Derfor er det viktig for oss at alle føler seg trygge. Når mennesker blir møtt med respekt, støtte og forståelse, skaper det et godt grunnlag for endring.

Del av internasjonalt forskningsprosjekt

AntiStress-programmet er utviklet ved FoUUI Fyrbodal i Västra Götalandsregionen i Sverige, og er tatt i bruk ved Sykehuset Østfold gjennom det EU-støttede Interreg-prosjektet Hållbar Hälsa.

Programmet er en del av en forskningsstudie som undersøker hvordan digitalt støttet behandling kan hjelpe personer med stressrelaterte plager og belastningslidelser, og hvordan helsepersonell opplever å bruke metoden i praksis.

Selve programmet for pasientene varer i 10 uker. Deretter gjennomføres en oppfølgingssamtale 24 uker etter oppstart. Pasientene som deltar i studiet, har lesetilgang til det digitale innholdet i ett år.  

Lovende tendenser

Så langt er det gjennomført 40 pasientintervjuer, i tillegg til fokusgruppeintervjuer med terapeutene. Intervjuene gir verdifull innsikt i hvordan både pasienter og helsepersonell opplever behandlingen.

- Intervjuene gir verdifull innsikt i hvordan både pasienter og helsepersonell opplever behandlingen. Vi ser allerede svært lovende tendenser, både i pasientenes erfaringer og blant helsepersonellet som arbeider med programmet. Selv om studien fortsatt pågår, peker de foreløpige tilbakemeldingene i en lovende retning, sier Gustavsson.