– Imponert over innsatsen for kvinnehelse

Vestre ble tatt imot av administrerende direktør Helge Stene-Johansen, fagdirektør Andreas Stensvold, seksjonsleder Anne Beate Vereide og avdelingssjef for operasjonsavdelingen Thomas Lie. Sammen viste de hvordan sykehuset jobber målrettet, tverrfaglig og innovativt for å redusere ventetider og styrke kvinnehelsen. 

Helseministeren fikk bli med helt inn på operasjonsavdelingen, se operasjonssalene, møte medarbeidere og høre hvordan helgeoperasjoner har gjort det mulig å ta unna flere pasienter. Teamet fortalte om hvordan operasjonsdager i helgene gir god flyt og en effektiv organisering – og hvordan alle involverte faggrupper bidrar med entusiasme og engasjement. I tillegg til gynekologi og operasjon har anestesi, renhold, postoperativ, SDI, operasjonskoordinatorer, sekretærer, blodbanken og sterilsentralen viktige og helt nødvendige roller i denne satsingen.

– Dette er et eksempel på fagfolk som selv ser utfordringen, finner løsninger og setter dem ut i livet. Og så har dere en ledelse som sier ja. Da blir resultatene gode, sa Vestre under besøket.

Han trakk frem at Kalnes flere ganger har vist vilje til å prøve ut nye arbeidsformer som senere kan bli eksempler til etterfølgelse for andre sykehus. 

Seksjonsleder Anne Beate Vereide og avdelingssjef Thomas Lie fortalte om hvordan helgeoperasjoner har gitt en positiv effekt både på ventetider og på arbeidsmiljø:

• Teamene jobber kun med én definert pasientgruppe per helg, noe som gir høy presisjon og forutsigbarhet.
• Alle faggrupper – bemanner etter prosjektmodellen.
• Erfaringene tas med videre inn i hverdagsdriften og bidrar til bedre logistikk og arbeidsflyt.

– Dette hadde aldri gått uten kulturen ved sykehuset. Hos oss får medarbeidere komme med ideer – og blir de lyttet til. Det er en viktig grunn til at vi får det til, sa Vereide. 

Under besøket møtte ministeren også en av pasientene som var operert tidligere på dagen. Hun fortalte åpent om plagene hun hadde hatt, og hvor lettet hun var over å få rask hjelp.

– Jeg har hørt at dette er noe man bare må leve med som kvinne. Men det stemmer jo ikke – og det er viktig at flere får vite at det finnes god behandling. Ingen mann ville funnet seg i noe sånt, sa hun.

Vestre var tydelig berørt:

– Det er ingen som skal gå med plager i årevis fordi systemet ikke har nok kapasitet. At dere tar dette taket for kvinnehelse nettopp på kvinnedagen, det er både symbolsk og svært viktig, sa han. 

Samtalene gjennom dagen handlet også om langsiktige løsninger. Sykehuset står midt i et kontinuerlig arbeid for å redusere ventetider og bruke kapasiteten klokt – samtidig som man forbereder den store utvidelsen av operasjonskapasiteten som kommer i 2030–31.

– Vi kan ikke vente på nye bygg. Da skyver vi problemet foran oss. Det dere gjør her – med ekstra innsats, godt samarbeid og smarte løsninger – er helt nødvendig for pasientene, slo ministeren fast. 

Dagen rundet av med et felles lagbilde av operasjonsteamet – et bilde som, ifølge ministeren, oppsummerte det han hadde sett:

– Dette er et stort lag som trekker i samme retning. Det er inspirerende å møte så mange som står på for pasientene – også på en søndag.

For medarbeiderne i operasjonsteamet ble besøket en motivasjon videre.

– Det gir oss energi å få vise frem det viktige arbeidet vi gjør – og at kvinnehelse blir løftet frem på kvinnedagen, sa Vereide. 

Fagdirektør Andreas Stensvold brukte også anledningen til å fortelle helseministeren hvordan Sykehuset Østfold jobber langsiktig og systematisk for å redusere ventetider – ikke bare på gynekologisk avdeling, men på tvers av hele sykehuset.

Han forklarte at arbeidet bygger på tre hovedpilarer: ressursstyring, økt aktivitet og redusert behov for helsehjelp når det er mulig. Dette betyr at sykehuset både øker kapasiteten der det trengs, samtidig som det gjøres kritiske faglige vurderinger av om alle pasienter faktisk trenger sykehusbehandling, eller kan få det de trenger best hjelp gjennom andre oppfølgingstilbud.  

Stensvold fortalte at sykehuset de siste årene har økt antall kliniske timer, utvidet tidene for utredning og behandling for enkelte områder og investert i ombygging av pasientnære rom for å skape mer kapasitet.
Eksempler er omgjøring av areal til ekstra konsultasjonsrom og etablering av nytt oppakkingsrom slik at flere pasienter kan forberedes og «snu» raskere før og etter operasjon.

– Vi investerte venteløft-midler i medisinsk utstyr og romutvidelser – ikke bare i overtid. Resultatet ser vi nå: bedre flyt og flere pasienter gjennom systemet, forklarte han.

Stensvold la også vekt på hvor viktig oppgavefordeling og nye digitale arbeidsformer er for å styrke kapasiteten og gi pasientene bedre oppfølging:

• Helsefagarbeidere utfører nå enkelte prosedyrer som tidligere krevde sykepleier, noe som frigjør spesialkompetanse.
• Videooppfølging gjør at pasienter, særlig innen kreftbehandling, kan gjøre injeksjoner eller få behandling og kontroller hjemme under veiledning – og slipper å reise til sykehuset.
• Digitale egenregistreringer og fjernmonitorering blir i økende grad brukt for å følge pasienter tett uten at de må møte fysisk. 

– Det handler både om kvalitet og om respekt for pasientens tid. Noen pasienter kan få like god oppfølging hjemme som på sykehuset, understreket han.

Et stort og kontinuerlig arbeid er knyttet til å kvalitetssikre ventelistene. Dette gjøres både for å unngå feil, og for å sikre at pasienter ikke faller ut av systemet.

Sykehuset jobber også tett med avtalespesialister for å få til best mulig fordeling av kapasitet i regionen.

– Vi må bruke all tilgjengelig kompetanse. Derfor samarbeider vi tett om opplæring, fordeling av pasienter og gode logistikkløsninger – det kommer pasientene til gode, sa Stensvold.

Arbeidet gir tydelige resultater. Ifølge Stensvold har sykehuset redusert antallet fristbrudd kraftig fra over 3000 til rundt 600. Samtidig har det totale ventetallet gått ned med flere tusen de siste to årene.

– Vi jobber for å ha null fristbrudd. Det viktigste er jo at vi gir pasientene trygghet. At de får time når vi lover at de skal få det,» sa han.

Han understreket at motivasjonen i fagmiljøene ikke handler om politiske mål eller statistikk, men om pasientenes hverdag:

– Når du sitter i en poliklinikk og må fortelle en pasient at de må vente et halvt år lengre enn planlagt – det er utrolig krevende. Det er derfor alle jobber så hardt for å få ned ventetidene.