Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Har tatt doktorgrad i håndkirurgi

Det gror godt i forskningsmiljøet ved ortopedisk avdeling i Sykehuset Østfold. Istvan Zoltan Rigó har tatt doktorgrad i håndkirurgi, og flere står for tur.

Cecilie Sommer-Mathiesen
Publisert 20.10.2017
Sist oppdatert 22.10.2017
Istvan Zoltan Rigo har tatt doktorgrad i håndkirurgi.
Sykehuset Østfolds håndkirurg Istvan Zoltan Rigo disputerte 13. oktober. Foto: Kari Kulberg

​Håndkirurg Rigó som jobber ved ortopedisk avdeling i Moss og på Kalnes, forsvarte sin doktorgradsavhandling ved Rikshospitalet 13. oktober.
Ny metode å sy sener på gir bedre resultater. Det er ett av funnene i studien til Rigó.

Det er to typer sener i fingre; bøyesener som går på undersiden av fingrene, og strekkesener som går på oversiden. Bøyeseneskade betyr at sene i en skadet finger er helt eller delvis kuttet av, som gjør at du ikke kan bøye fingeren. Dette er hyppige skader i fingre. Behandlingen er utfordrende, og en av fem pasienter oppnår ikke et godt funksjonelt resultat.

Færre komplikasjoner med ny metode

I sin avhandling ” Flexor tendon repair in fingers: suture technique, postoperative rehabilitation and predictors of outcome” har Rigó og medarbeidere sammenlignet nye metoder for kirurgi og etterbehandling av bøyeseneskader med de tradisjonelle metodene. De har også undersøkt hvilke forhold ved behandlingen som kan ha innflytelse på resultatene.

 

Istvan Zoltan Rigo
Istvan Zoltan Rigo Foto: UiO/Øystein Horgmo

 

 

Den nye måten å sy sener på viste seg å være mer enn sterk nok til å kunne tillate aktiv bevegelse av de opererte fingrene allerede de første dagene etter operasjonen, såkalt tidlig aktiv mobilisering. Den nye teknikken for å feste senen tilbake til knoken førte til bedre resultater og færre komplikasjoner.

 

Etter gjennomgang av 356 bøyesene-reparasjoner ble alder, røyking, lokalisasjon, skadeomfang, forsinkelse av behandlingen, ulike operasjonstekniske detaljer og typen av rehabilitering funnet å være avgjørende for resultatet.

Pasientene som var etterbehandlet med tidlig aktiv mobilisering, opplevde raskere funksjonell helbredelse sammenlignet med dem som fikk mer konservativ rehabilitering. Allikevel var ikke sluttresultatene etter et år vesentlig forskjellige.

Budskapet fra studien er at sterkere kirurgisk teknikk, riktig behandling av seneskjeden, reparasjon av alle senene og tidlig aktiv mobilisering kan forkorte tilhelingsperioden og forbedre resultatene.

Mange vil forske

- Ortopedisk avdeling er veldig stolt av at vi nå har fått en ny doktorgrad. Rigó har gjennom disputas vist flere at han har stor faglig kunnskap og tyngde, sier avdelingssjef Anne Margrethe Borgersen.
Rigó var også godt fornøyd etter fredagens disputas.
- Dette var en veldig fin avslutning, sier han fornøyd. Arbeidet har pågått i åtte år. Alle kliniske studie er gjort på Rikshospitalet da han jobbet her, så det er ingen pasienter fra Sykehuset Østfold som er med i studien.

- Det er nå et veldig bra forskningsmiljø på ortopedisk avdeling, og dette er noe vi har jobbet for og som har kommet for fullt de siste årene, sier Borgersen. Hun viser til at ortopedisk avdeling har et veldig stort potensiale for forskning.

Fakta

  • Det er to typer sener i fingre; bøyesener som går på undersiden av fingrene og strekkesener som går på oversiden.
  • Bøyeseneskade betyr at sene i en skadet finger er helt eller delvis kuttet av, som gjør at du ikke kan bøye fingeren.
  • Ødelagte bøyesener i fingre er en hyppig skade