Har forsket på bruk av lystgass til barn
Tre barnesykepleiere ved barne- og ungdomsklinikken har gjennomført en kvalitativ studie der de har spurt barn om hvordan de har opplevde å få lystgass. Studien er publisert som forskningsartikkel i Journal of Pediatric Nursing.

- Først er det viktig å si at barna ikke har fått ren lystgass. Barna har fått EMONO, som er en samlebetegnelse for blanding av 50 prosent oksygen og 50 prosent lystgass, for å berolige dem under sykehusprosedyrer. Men for enkelhets skyld sier vi ofte lystgass i den kliniske hverdagen, forteller Cathrine Iversen, som sammen med Kristine Solvang og Ellen Andersen har skrevet masteroppgaven og artikkelen som nå er publisert.
Det er barn mellom 10 og 16 år som var med i studien, og da barn som viste stor grad av engstelse eller skulle gjennom forventede smertefulle prosedyrer.
Spurt barna direkte
- Det som er spesielt ved vår studie, er at vi har spurt barna direkte, og ikke foreldre eller klinikere. Fokuset har vært å få fram barnas egne beskrivelser av å få lystgass. Selv om vi har jobbet med barn lenge og tror vi vet mye om hva de tenker og føler, fikk vi oss flere overraskelser, forteller Andersen.
Hovedfunnene er at barn opplever eufori, drømmelignende tilstander, fysiske forandringer og fikk endrede sensoriske opplevelser.
Studien viser også at alle barn ble mindre engstelige og fikk redusert prosedyrefrykt ved bruk av EMONO. Selv om barna rapporterer om eufori og drømmelignende tilstander ved bruk av lystgass, opprettholder de sin bevissthet og tilstedeværelse i situasjonen. Barnas opplevelse etter bruk av EMONO, var stort sett positive; alle ville brukt det igjen om nødvendig.
Kan redusere bruk av tvang

Norge tok i bruk EMONO for å berolige barn mye senere enn tilfelle er i bl.a. Sverige og Danmark.
- EMONO er et anerkjent sederingsmiddel internasjonalt, og på vår klinikk har vi brukt det siden 2013. Det benyttes også på Øre-nese-hals poliklinikk, bildediagnostikk, skadepoliklinikken og skal tas i bruk i nytt akuttmottak, forteller Iversen.
Barnesykeple
ierne har lenge vært interessert i hvordan lystgass best kan benyttes overfor barn. To av forskerne var ferdig med videreutdanning i 2012, og den tredje i 2022.
- Dette er et tema vi er svært opptatt av, fordi vi vet at redsel påvirker smerteopplevelsen. Lystgass som sederingsmiddel er et godt medisinsk alternativ, og ikke minst kan det redusere bruk av tvang. Noen tror at barn glemmer fort hvis de tvinges til noe de er veldig redde for, men det stemmer ikke. De traumene setter seg
fast, og en dårlig opplevelse hos et barn, kan ødelegge for nye prosedyrer i lang tid, sier Solvang.
- Vi har erfart at barn som først fikk lystgass, kunne trappe ned eller ikke trenge det ved senere prosedyrer, for da var de trygge og opplevde stor grad av mestringsfølelse, forteller Andersen.
Inspirere sykepleiere til å forske
De tre barnesykepleierne håper andre sykepleiere blir inspirert og har lyst til å forske. Det er viktig for å høyne kvaliteten på faget.
- Å gjennomføre en studie krever stor innstas i å jobbe strukturert, systematisk og bygge på kunnskapsbasert fakta. Det er derfor stas når vi får publisert studien vår internasjonalt. Det har vært lærerikt og det oppleves nyttig for avdelingen, sier Iversen.
Hun får støtte fra Jane Larsen, avdelingssjef ved barne- og ungdomsklinikken.
- Det er første gang våre sykepleiere har publisert en forskningsartikkel i et internasjonalt tidsskrift, så dette er vi svært stolte av. Det er få studier som har undersøkt barns perspektiv, og nå håper vi at flere vil melde seg på, sier Larsen. Fagutvikling og forskning bidrar til å øke kvalitet i pasientbehandlingen og er et av spesialisthelsetjenestens oppdrag.
Barnesykepleierne ser flere aktuelle områder knyttet til lystgass som det bør forskes videre på.
- Vi erfarer i den kliniske hverdagen at noen barn ikke har like god effekt av EMONO som andre, vi ser også at alder påvirker barns opplevelser. Hvorfor er det slik? Det hadde vært interessant å vite mer om det, sier Andersen.
Artikkelen i Journal of Pediatric Nursing, leser du her:
