Har blitt gjesteprofessor i Hellas

Forskningssjef Waleed Ghanima gjør seg bemerket både i inn- og utland. Nå har han takket ja til å bli gjesteprofessor ved et høyt anerkjent universitet i Thessaloniki.

Anne-Grete Melkerud
Publisert 21.05.2024
En mann som smiler til kameraet
Waleed Ghanima har vært forskningssjef i Sykehuset Østfold i ti år.

​- Dette blir spennende. Det åpner for et enda større nettverk og samarbeid om forskning. Jeg har allerede fått et forslag om samarbeid om en ny europeisk studie gjennom universitetet, sier han entusiastisk.

Etter ti år som forskningssjef i Sykehuset Østfold, og enda flere år som aktiv forsker og spesialist på blodsykdommer, er det fortsatt mye Waleed Ghanima ønsker å utforske. Og han mener det er viktig at kunnskap og forskningsresultater deles på tvers av fagmiljøer og landegrenser.

- Nå har jeg blitt invitert til å holde foredrag på to store internasjonale kongresser, en i Bangkok og en i San Diego. Det krever mye forberedelse, men jeg har selvfølgelig takket ja, sier han og smiler.

To forskningsområder

Ghanima har i mange år gjort seg bemerket i inn- og utland innenfor to forskningsområder. Det ene området er venøse blodpropper i ben og lunger, det andre er immunologisk trombocytopeni (ITP), en autoimmun sykdom karakterisert ved at en pasient har et lavt antall blodplater, som igjen gir økt risiko for blødning. Det kan variere fra milde hud- og/eller slimhinneblødninger, til mer alvorlige blødninger i fordøyelseskanalen og sentralnervesystemet.

I 2022 fikk Ghanima den gledelige nyheten om at hans søknad til KLINBEFORSK om et forskningsprosjekt på ITP, ble innvilget. Finansieringen omfatter hele 19,9 millioner kroner og forskning ved flere nasjonale helseforetak. Prosjektet er nå halvveis.

- Resultatene fra forskningen vil fylle viktige kunnskapshull og vi forventer at de vil ha stor innvirkning på klinisk praksis. Samlet sett vil prosjektet bidra til en stor forbedring av pasientbehandlingen. Vi tester blant annet ut to ulike medikamenter på pasienter med ITP-diagnose, sier Ghanima.

En pådriver

Forskningssjefen har travle dager. Han er professor ved Universitetet i Oslo, og nå også gjesteprofessor ved Aristotle University of Thessaloniki. Han er gruppeleder for «Forskningsgruppe for trombose og hemostase» og leder en rekke prosjekter i klinisk forskning innen immunologisk trombocytopeni og venøs tromboembolisme. Han leder også et europeisk prosjekt for utvikling av retningslinjer for behandling av pasienter med ITP. 
- Og nå har vi også opprettet en nordisk forskningsgruppe innenfor dette fagfeltet, sier han.

I 2021 ble Waleed Ghanima rangert som nummer 22 på listen over forskere med flest publiseringspoeng i Norge. Fram til i dag har han publisert hele 191 internasjonale artikler.

En hovedoppgave

Til daglig leder Ghanima forskningsavdelingen i sykehuset, som blant annet legger til rette og rådgir forskerne i sykehuset.

- Forskning er en av sykehusets hovedoppgaver, og dette tar vi på alvor. Vi har hatt en stor økning av forskningsprosjekter innenfor mange fagfelt de siste årene, og per i dag har vi hele 42 doktorgradsløp i gang. Og vi ser at omtrent halvparten av de som har fullført en doktorgrad, fortsetter å forske ved siden av pasientbehandlingen, sier han.

Skal ha nytteverdi

Å kombinere forskning og pasientbehandling er viktig, mener forskningssjefen.
- Forskningen i sykehuset skal ha en konkret nytteverdi for pasientene våre, og for meg er det viktig med direkte pasientkontakt. Vi har gjennomført flere store viktige prosjekt blant annet for å diagnostisere og behandle blodpropp.  Likevel har vi fortsatt mye å utrette for denne pasientgruppen. 

Mange av pasientene som har hatt blodpropp, sliter med tung pust i mange år. 
- Vi prøver å forstå hvorfor det er slik, og hvordan vi bedre kan følge opp pasientene. Vi er ferdig med en stor studie som viste at rehabilitering forbedrer pasientenes yteevne, og vi planlegger en ny studie for å se om fysioterapi tidlig i forløpet kan hindre senfølger som vedvarende tungpustet og redusert yteevne.

Forskningssjefen er glad for at sykehuset legger til rette for at medarbeiderne kan bruke tid på å videreutvikle faget.

- Målet er jo at vi skal forbedre pasientbehandlingen og gjøre hva vi kan for å øke livskvaliteten til pasientene våre. Da må vi også arbeide for å øke kunnskapen.