Håper på byggestart i 2021

​ Styret i Sykehuset Østfold har åtte medlemmer, fem oppnevnt av eier og tre valgt av de ansatte. F.v. styremedlemmer Anita Talåsen Granli, Anne-Karin Rime, Martin Andreas Hauslo og Nina Tangnæs Grønvold, spesialrådgiver Trond Birkestrand, styreleder Nils Fredrik Wisløff, administrerende direktør Hege Gjessing, nestleder Petter Brelin, styremedlemmer Gro Seim og Ketil Solbakke, og observatører fra brukerutvalget Vigdis Yttervik og Svein Gurvin. 

Sykehuset Østfold har nå gjennomført konseptfase steg 2 for utvidelse av akuttmottaket.
- Det er gjort et omfattende og grundig arbeid for å kvalitetssikre og detaljere løsningen som er valgt. Prosessen er gjennomført i samarbeid med brukere, tillitsvalgte og vernetjenesten. Vi er glad for at styret nå sier ja til at vi kan gå videre med forberedelsene, sier administrerende direktør Hege Gjessing.

Må godkjennes i Helse Sør-Øst

I styremøtet i dag 21. oktober ble konseptrapporten steg 2 som sykehuset har utarbeidet, godkjent av styret. Rapporten legges til grunn for utarbeidelse av forprosjektet, som er neste fase.

Saken blir nå oversendt til Helse Sør-Øst som må gi den endelige godkjenningen for oppstart av forprosjektfasen.

- Løsningen legger til rette for en helhetlig og langsiktig utvikling av akuttmottaket. Dersom Helse Sør-Øst innen utgangen av 2019 godkjenner konseptrapport steg 2, kan mulig byggestart være våren 2021 med innflytting våren 2023, sier Gjessing.

Stor pågang til akuttmottaket

Sykehuset Østfold har over flere år opplevd en økende pågang av pasienter til akuttmottaket. Mangel på undersøkelses- og behandlingsrom i akuttmottaket gir økt tidsbruk til vurdering og risiko for dårligere pasientsikkerhet.

Da akuttmottaket ble planlagt, var det med et utgangspunkt i at det ville kunne komme så mange som 39 000 pasienter dit i 2020. Men allerede tre år tidligere, i 2017, ble det tatt imot 39 000 pasienter i akuttmottaket. Fra januar 2015 til august 2019 har antall pasienter som kommer til akuttmottaket økt med 18 prosent.

- Den store pågangen er en utfordring for både pasienter, pårørende og medarbeidere, sier Gjessing.

Ferdigbehandles i mottaket

Noe av årsaken til manglende undersøkelses- og behandlingsrom er at pasientene i større grad ferdigbehandles i akuttmottaket. Da sykehuset ble bygget, var det planlagt at pasientene raskt skulle gjennom akuttmottaket og videre inn i sykehuset.

- Vi erfarer at det er riktig å bruke mer tid på pasientene i akuttmottaket. Det betyr at det er flere pasienter der samtidig, og da blir det mangel på plass.  Vi prioriterer å ha erfarne leger i det første møtet med pasientene, som raskt kan stille diagnose og bestemme videre behandling. Når vi arbeider på denne måten får omtrent 40 prosent av pasientene som kommer til akuttmottaket, den hjelpen de trenger der, slik at de slipper å bli innlagt, sier Gjessing.

I 2007 var det bare omtrent 19 prosent av pasientene som ble ferdigbehandlet i akuttmottaket.

Trangt om plassen

I tillegg til for få undersøkelses- og behandlingsrom, er ventesonen for pasienter og pårørende for liten. Forholdene ved ambulanseinngangen er heller ikke tilfredsstillende. Det er trangt og lite tilrettelagt for klargjøring av bårer etter bruk, noe som innebærer at ambulansetjenesten må benytte areal inne i selve akuttmottaket. Det er også et stort behov for å bedre arbeidsforholdene for medarbeidere i eksisterende og utvidet akuttmottak.

Vil dekke utfordringene

Løsningen sykehuset har valgt for utbygging av akuttmottaket, gir 630 ekstra kvadratmeter og innebærer:

• utvidelse av kapasiteten med 6 undersøkelses-/behandlingsrom

• etablering av triagerom med 4 undersøkelsesplasser (hvor pasienter vurderes etter hastegrad)

• større areal ved ambulanseinngang

• ventesone adskilt fra behandlingsområdet

• to ekspedisjoner og etablering av flere arbeidsplasser

- En utbygging av akuttmottaket vil dekke utfordringene til akuttmottaket både for gående og sengeliggende pasienter, sier Gjessing.