Gjør seg bemerket i inn- og utland

Blindtarmbetennelse kan gi alvorlige infeksjoner og må nesten alltid opereres. Det kan merkes med smerter i høyre nedre del av magen, kvalme, oppkast og lett feber. De fleste blir helt friske etter behandlingen.

– For Jana og meg startet det med at vi ble rekruttert til en internasjonal forskningsstudie på blindtarmbetennelser. Samtidig som vi innhentet informasjon til denne studien, fikk vi også tillatelse til å innhente data til eget bruk, sier Dina Støve, LIS 2/3, gastrokirurgisk seksjon.  

– Vi så på hva som ble gjort her på sykehuset og sammenlignet med andre land. Dette ble til et arbeid som vi først presenterte på det norske, årlige høstmøtet for kirurger, sier Jana Pantazieva, LIS 2/3, gastrokirurgisk seksjon.

LIS-legene tok utgangspunkt i de norske retningslinjene for utredning og behandling av blindtarmbetennelse. De så på hele forløpet, fra pasientene kommer inn i mottak på sykehuset til oppfølging 30 dager etter operasjonen, for å se etter komplikasjoner.

– Blindtarmbetennelse er noe mennesker alle steder i verden kan få, så det er mye data å sammenlikne med. Vi fant at i Norge tar vi ganske mye bildeundersøkelser, mer enn i mange andre land, sier Pantazieva.

En annen forskjell er at det typisk er yngre kirurger som opererer blindtarmbetennelser i Norge. I andre land er det ofte overleger som gjør denne jobben.

I Norge brukes det generelt lite antibiotika sammenliknet med resten av verden. LIS-legene oppdaget likevel noe interessant om antibiotika i sin undersøkelse.  

– Grunnen til at vi bruker antibiotika er gjerne hvis det er en komplisert blindtarmbetennelse. Men vi fant at ofte var det forskjell mellom hva kirurgen fant under operasjonen og hva som kunne ses på mikroskopiske prøver i ettertid, sier Støve.  

For det tas alltid prøver fra operasjonen som sendes til histopatologisk undersøkelse for å se etter celleforandringer i blindtarmen. LIS-legene fant at ofte kunne betennelsen se verre ut under operasjonen enn den viste seg å være.  

– Svaret fra patologen kommer tidligst fire uker etterpå, så det hjelper ikke mye i den akutte situasjonen. Men det er tankevekkende at betennelsen kanskje ikke er så ille som det ser ut, og mulig at dette kan bidra til enda litt mindre bruk av antibiotika, sier hun.  

Blindtarmbetennelse - Sykehuset Østfold HF

Akutte magesmerter - Sykehuset Østfold HF 

Maren Baarlid, LIS3, gastrokirurgisk seksjon, ble kåret til beste foredrag innen akuttkirurgi under Norsk kirurgisk forenings høstmøte i fjor med sin presentasjon om akutte kolektomier ved Sykehuset Østfold. Akutt kolektomi vil si fjerning av hele eller deler av tykktarmen. Premien var at hun fikk holde foredrag på ECTES/WTC, en anerkjent kongress innenfor traumatologi og akuttkirurgi.  

– Mitt foredrag handlet om at jeg hadde gått gjennom alle akutte tykktarmsinngrep vi gjorde over en ettårsperiode. Jeg hadde samlet pasientrelaterte parametre om hva slags operasjoner som var gjort, hvorfor de var gjort og hvordan det gikk med pasientene, forklarer Baarlid.  

Akutt kirurgi på tykktarmen er store inngrep, og de fleste er åpne operasjoner på grunn av alvorlige problemstillinger. Årsaken er alt fra kreft til tarmslyng til dårlig blodforsyning og hull på tarmen.

– Det er virkelig syke pasienter, og mange er lenge innlagt. Det er vanlig med komplikasjoner, så det krever mye tid og intensiv behandling. Dessuten er det mange av denne type inngrep her hos oss. Det var over 100 inngrep i min studie, og mange på kongressen ble overrasket da jeg fortalte antallet, sier hun.  

I det norske registeret for gastrokirurgi er det registrert litt over 800 inngrep over samme periode, og når over 100 av disse utføres i Sykehuset Østfold er det spesielt viktig å dele erfaringer og kunnskap herfra i det gastrokirurgiske miljøet.  

Det var første gang Sykehuset Østfold både hadde en poster og et foredrag på kongressen, og samtidig er det svært sjeldent at LIS-leger får presentere på internasjonale kongresser.

European Congress of Trauma and Emergency Surgery

– Jeg har alltid visst at jeg skulle bli lege og ingen andre fag ga meg samme gleden som kirurgi, sier Pantazieva.

– Jeg jobbet litt på en kirurgisk avdeling som student, og så hadde jeg turnus her på Kalnes. Da var Jana allerede kirurg her og så trivdes jeg veldig godt. Det er veldig fint miljø, sier Støve.  

– Det er mye action, og det gir mye tilbake å kunne jobbe praktisk og med hendene. Det er uendelig med forbedringspotensiale. Dessuten er kirurgifaget veldig variert, og det er givende å kunne hjelpe pasientene der og da, sier Baarlid.

De tre unge kvinnene finner også støtte i hverandre, og synes det er veldig kjekt å være flere kvinner på jobb i det som tidligere var et mannsdominert yrke.