Fra vanlig sengepost til akuttmottak
På få dager fikk medarbeiderne på døgnområde 2 infeksjonsmedisin store omstillinger i arbeidshverdagen, og ble de første som møtte koronapasientene i Sykehuset Østfold.
- For en bragd. Ord blir fattige, men vi kunne ikke blitt mer stolte enn det vi er nå - av dere alle sammen. Fortsett å gjøre det dere gjør, og ta vare på fellesskapet og hverandre.
Disse ordene sendte seksjonsleder Mona Christine Røyem takknemlig ut til medarbeiderne sine i infeksjonsmedisin etter at hverdagen ble alt annet enn normalt på sengeposten. I løpet av ti hektiske dager ble døgnområdet på Kalnes omgjort fra en vanlig sengepost til akuttmottak, observasjonspost og mini-overvåkningsavdeling. Nettopp fordi det er hit pasienter med mistanke eller påvist Covid-19 smitte sendes.
Helsefaglærling Sondre Weidling Bjørk er bare én av mange medarbeidere på døgnområde 2 infeksjonsmedisin som har tatt utfordringene i ny arbeidshverdag med strak arm.
- Over disse dagene har medarbeiderne tatt alle utfordringer på strak arm, stilt opp, jobbet ekstra og overtid, og samtidig også tatt vare på hverandre. Vi ler av hverandre i gule drakter med de heldekkende hettene, og rutinene sitter mer og mer. Mottak av pasienter går nå som en drøm sammenliknet med de første dagene da alt var nytt og skummelt. Flere av dere har kjent litt både på smittefrykten og usikkerheten rundt alt det nye, og noe annet hadde vært veldig rart, sier Røyem.
Krevende og skummelt
Assisterende seksjonsleder Lene Christin Nilsen er ikke i tvil om at endringen i arbeidshverdagen på infeksjonsmedisinsk sengepost for en del opplevdes både skremmende og stressende.
- Medarbeiderne har tatt utfordringen og vært veldig på tilbudssiden. Mange engasjerte har virkelig stått på. Det er god stemning nå, men for et par uker siden var det litt oppstandelse. Det kom så brått, vi fikk det rett i fjeset alle sammen, og vi var nok ikke så forberedt som vi skulle ønske, sier Nilsen.
Enormt press
Kort fortalt gjorde endringen at medarbeiderne i infeksjonsmedisin må ta imot alle slags pasienter dersom det er mistanke om korona. Alt fra pasienter som kommer via screening eller ambulanse med mistanke eller påvist korona, til pasienter fra andre avdelinger med symptomer.
Trombolysepasienter tar nevrologisk seg av, men ellers har infeksjonsmedisin hatt alt fra slagpasienter til pasienter med brystkreft, hoftebrudd og behov for dialyse. Det kan være svært krevende, og mye må på plass for å få det til. Situasjonen medfører et stort press på medarbeidere som ikke er over med det første, med mange nye problemstillinger.
Avdeling for smittevern, fag og kompetanse med Lars Gunheim-Hatland som opplæringsressurs, medisinteknisk, IKT og andre har stått på og hjulpet til for å få det til. Tusen takk til andre døgnområder for utlån av personell, det er til veldig stor hjelp.
Sykepleier Karoline Eidsvåg og helsefagarbeider Andrea Sørensen er to av medarbeiderne som hjelper til med å følge med på overvåkningsskjermen som står plassert i skranken. Der kan de følge med på overvåkningen av alle pasientene.
- Veien blir litt til når vi går, takket være stor laginnsats og deling av er erfaring. Smittevern har vært innom oss daglig, har hatt samtaler og fulgt opp hver enkelt medarbeider. Det har handlet om alt fra når man gjør hva, til å trygge alle som jobber her. Vi har fått massiv opplæring i å monitorere pasienter, og har fått installert egen såkalt slaveskjerm til å overvåke pasientene på isolasjonstunet. Dette er utstyr vi lenge har ønsket oss men som ikke er vanlig hos oss, så det er vi stolte av, sier Røyem. Vi håper på overvåkningsutstyr på flere rom, da vi ser at det er påkrevd til denne pasientgruppen.
Sykepleier Tobias Fjærestad fra lungeavdelingen gjennomgår smittevernutstyr utenfor isolatet i infeksjonsmedisin, sammen med spesialsykepleier Ole Fredrik Hansen fra smittevern.
Takket være utlån fra andre avdelinger og medisinskteknisk, har det kommet på plass.
Langs korridorveggene står ekstra senger klare til å tas i bruk hvis det kommer pasienter, og egne traller med nødvendig utstyr er også rigget til utenfor rommene.
Mye utstyr må være lett tilgjengelig, og står samlet i traller langs korridoren.
Et eget isolat for lungepasienter kom på plass sist uke, og har allerede vært i bruk. Nå deler infeksjonsmedisin og lungeavdelingen på å følge opp pasienter som kommer inn.
- Servicemedarbeidere som hele tiden ser til at vi har det vi trenger på lageret, de har også stilt opp og vært helt enestående, roser Røyem.
- Det samme gjelder renhold, som har en krevende arbeidshverdag her hos oss. De må komme på kort varsel spesielt på kveld og natt, så vi kan flytte pasientene videre for raskt å være klare til å ta imot nye pasienter. All ros til dem.
Inntil prøvesvarene kommer, ligger pasientene på infeksjonsmedisin. Er svaret positivt blir de værende, ellers kan pasientene flyttes videre til avdelingen de hører hjemme i.
- Det var stor gjenomstrømming av pasienter i begynnelsen. Det kunne komme opp til 22 pasienter daglig, hvorav 16-17 ble byttet ut. De siste dagene har vi fått flere positive prøver, og dermed må også flere pasienter bli værende hos oss, forklarer Røyem.
I alle aldere
Dagene er svært travle og utfordrende også for avdelingssjef Jetmund Ringstad i infeksjonsmedisin, som holder kontakten med smittevern, andre i lederlinjen, og følger opp prøvesvar hos mikrobiologene.
Dette rommet er forbeholdt lungepasienter.
- Det er fint å se hvordan medarbeiderne våre står på. Det er dessuten faglig interessant fordi vi skal delta i flere forskningstudier knyttet til Covid-19, men det er ingen tvil om at læringskurven har vært og er veldig bratt.
Det han er bekymret for, er at vi skal få mange med pustevansker som blokkerer intensivavdelingen.
- Det andre jeg er bekymret for, er at mange av medarbeiderne våre blir smittet eller syke, slik at det går ut over bemanningen vår. Men her har ingen vært syke så langt. Jeg vil nesten si det er tryggere å gå på jobb her enn i butikken eller andre steder, sier Ringstad.
Den første gruppen med pasienter som kom til Sykehuset Østfold, var unge friske mennesker som stort sett hadde vært på skiferie i Nord-Italia eller Østerrike.
- Senere har det tilkommet flere eldre personer, og flere pasienter med kroniske lidelser. Vi har flere pasienter med kroniske sykdommer nå enn vi hadde de første 14 dagene, sier Ringstad. For sistnevnte kan aldersspennet være stort, og SØ har hatt pasienter fra rundt 30 til nesten 90 år.
Ringstad forteller at en del pasienter har kommet inn primært for andre sykdommer som for eksempel brystsmerter, magesmerter eller annet, men så har de hatt forkjølelsessymptomer som har ført dem til infeksjonsmedisinsk avdeling.
- Vi har hatt pasienter som sier de har ligget hjemme og vært syke i 1 ukes tid og vel så det, med influensasymptomer og feber. Det er ikke uvanlig. Men utvikler du pustevansker, skal du inn. Noen av de som har kommet til oss, har kommet litt sent, opplyser Jetmund Ringstad.
Nå er det roligere stemning og ikke fullt hektisk i avdelingen, men ingen vet helt hva neste døgn vil bringe.
- Vi gjennomgår hele tiden forbedring, men er også opptatt av å se hva som er bra. Vi har allerede vært med på å avisolere og skrive ut flere pasienter med påvist korona, og det er det viktig å ta med seg, sier Mona Christine Røyem.