Å satse på forskning hjelper oss å beholde sykepleiere

- Vi er overbevist om at å satse på forskning er viktig for pasientbehandlingen og det bidrar til å beholde og rekruttere sykepleiere, sier avdelingssjef Linda Stenbeck Haukeland.

Ingrid Winsnes Trømborg
Publisert 25.06.2024
Linda Stenbeck Haukeland
Linda Stenbeck Haukeland
Avdelingssjef Linda Stenbeck Haukeland tror satsingen på forskning bidrar til å beholde og rekruttere sykepleiere til intensivavdelingen.

Det startet med at avdelingssjefen ønsket å tilrettelegge for at intensivsykepleier Brita Fosser Olsen etter sin doktorgradsavhandling kunne fortsette å forske og samtidig være tilknyttet intensivavdelingen. 

- Vi ønsket å utvikle og øke forskningsaktiviteten i avdelingen. Forskning er en lovpålagt oppgave og det var viktig for oss å finne en måte å finansiere dette på innenfor tildelte økonomiske rammer sier Haukeland. 

Ved Intensivavdelingen jobber stipendiatene som intensivsykepleiere i avdelingen hver 3. helg ved siden av sitt doktorgradsprosjekt. 

- På den måten er de inkludert i klinisk virksomhet, de kjenner driften, de møter pasientene, gjør observasjoner og får med seg innspill fra kolleger. En slik ordning muliggjør også at stipendiatene kan dele resultater fra sitt arbeid i praksis, noe som kommer både pasienter og kollegaer til gode. Vi tror det er en større sjanse for at vi også beholder dem etter at forskningsperioden er over. Nå har vi en sykepleier med doktorgrad og tre stipendiater, sier Haukeland.

Gode på å søke tilskudd

Avdelingssjefen er fornøyd med at de har klart å få tilført støtte til forskningsprosjektene i avdelingen. 

- Vi har fått midler fra egen forskningsavdeling, fra Norsk sykepleierforbund og fra Høgskolen i Østfold. Vi legger mye tid i å skrive gode søknader og det har gitt resultater.

En forskningsperiode for en stipendiat er normalt sett 3 år på full tid, eller 6 år på halv tid. I intensivavdelingen går den over 4 år med 75 prosent forskningstid og 25 prosent klinisk arbeid. 

Dette muliggjør at vi kan ha flere stipendiater samtidig i avdelingen. Vi håper også at vi på denne måten kan knytte stipendiatene til avdelingen etter forskningsperioden, sier Haukeland.

Tett samarbeid med forskningsavdelingen

- Vi har et tett og godt samarbeid med forskningssjef Waleed Ghanima, jeg tror han er ganske stolt av det vi har lykkes med, smiler avdelingssjefen.

Avdelingen har også flere masterstudenter i intensivsykepleie som gjennomfører kliniske prosjekter som en del av sin videreutdanning. Flere av disse skriver også artikler og representerer avdelingen på kongresser med postere og fremlegg av sitt arbeid. 

- De fleste gjennomfører mastergradsutdanningen uten finansiering fra avdelingen. Våre økonomiske rammer tilsier at vi kan gi et par dager fri med lønn mot at avdelingen kan påvirke hva oppgavene skal omhandle. Slik kommer også masterstudiene avdelingen til gode, forklarer hun.

Strategi for forskning

Intensivavdelingen er nå i gang med å lage en strategi for forskning i avdelingen. Deres beste råd til andre avdelinger som vil satse på forskning, er å lage en plan for arbeidet og jobbe med ulike finansieringsmuligheter. Ved intensivavdelingen gjøres dette ved at intensivsykepleier og ph.d.- Brita Fosser Olsen sammen med avdelingssjef diskuterer ulike prosjekt som kan være relevante og som pasientene ved intensivavdelingen har behov for. 

- Vi diskuterer tematikk og drøfter problemstillinger som er aktuelle for pasientbehandlingen hos oss.   Hvordan vi følger opp intensivpasienter etter at de har vært innlagt hos oss, er overbygningen for alle våre forskningsarbeider nå, forteller Fosser Olsen.

Stipendiater og ledelse i intensivavdelingen ved Sykehuset Østfold
Fra v.: Karuna Shrestha, Brita Fosser Olsen, Linda Stenbeck Haukeland, Anne Karine Roos og Mette Kure Nikolaisen.

Oppfølging av intensivpasienter i fokus

Mange pasienter som har vært innlagt på intensivavdelingen, får plager i ettertid. Det har fagbetegnelsen post intensive care syndrome og innebærer nye eller forverrede fysiske, psykiske eller kognitive plager som kan vare over tid.

- Det er viktig at pasienter følges opp på døgnområdene etter et intensivopphold med tanke på hva selve intensivoppholdet har medført for pasienten.  Vi ønsker derfor å se hvordan vi kan følge opp pasientene våre på en mer strukturert måte eller om det er andre tiltak vi kan gjøre under oppholdet hos oss, som kan redusere plagene i etterkant, sier Fosser Olsen.

Et eksempel er utviklingen av delirium som er en forvirringstilstand, preget av forstyrret tankevirksomhet, oppmerksomhet og bevissthet. 
- Vi vet blant annet at det å ligge på enerom kan forebygge utviklingen av delirium, men vi må også finne ut hvilke andre tiltak som kan ha effekt, og det krever forskning, sier Haukeland.

Et annet eksempel er at sykepleierne skriver dagbok til enkelte intensivpasienter. Dagboken kan hjelpe pasientene til å huske og forstå intensivoppholdet. Dagboken kan også bidra til at pasienten i ettertid får mindre grad av alvorlige psykiske plager. 

Viktig at sykepleierne forsker

Fosser Olsen er leder av en forskningsgruppe som består av sykepleiere og leger som forskere på vår pasientgruppe fra anestesi, intensiv og operasjon (AIO). Gruppen har månedlige møter. 

- Vi legger møtene opp slik at noen legger fram sitt prosjekt, og vi diskuterer også uferdige prosjekter. I tillegg er det alltid noe faglig forsknings-påfyll hver gang, forteller Olsen.
Tradisjonelt har det ofte vært legene som forsker og har med sykepleiere som studiemedhjelpere. Ledelsen i intensivavdelingen tilrettelegger bevisst for at sykepleiere skal kunne forske i like stor grad som andre profesjoner. 

- Det er viktig at ulike yrkesgrupper forsker slik at spesifikk kompetanse og vinklinger bringes inn i forskningen.  Vi har kommet godt i gang.  Det viktigste for utvikling av forskning er lederforankring på alle nivåer i sykehuset forteller Haukeland. 

Medarbeiderne må få utvikle seg

Assisterende avdelingssjef i intensivavdelingen Anne Karine Roos, som er sykepleier med master i sykepleievitenskap, driver kvalitativ forskning innenfor sykepleiefaget generelt. Hennes forskning foregår i samarbeid med høgskolen og finansieres primært av høgskolens samhandlingsmidler.. Høsten 2025 påbegynner hun en studie hvor innmeldte volds- og trusselhendelser i somatiske fagområder i sykehuset skal analyseres. 

- Sykepleiere er opptatt av fag og fagutvikling. Intensivavdelingen rekrutterer godt, og det tror jeg har mye å gjøre med at vi er kjent for å ha faglig dyktige medarbeidere som har mulighet til å utvikle seg. Vi er stolte av at avdelingen holder en høy kvalitet og har en så stor forskningsaktivitet, sier Anne Karine Roos.

 

Pågående prosjekter i intensivavdelingen på stipendiat- og doktorgradsnivå

Klara Friberg, intensivsykepleier og stipendiat: 
Har nylig gjennomført en observasjonsstudie som er finansiert av forskningsavdelingen. Studien omhandler posttraumatisk stress (PTSS) det første året etter at pasienter har vært innlagt på intensivavdeling. Ca.20 prosent av denne pasientgruppen har PTSS og det er flere enn tidligere. Studien har også sett sammenheng mellom håp og utvikling av PTSS. Datainnsamlingen ble gjort mens pasientene var innlagt på sykehuset og så gjentatte målinger 3, 6 og 12 måneder etter. Over 600 pasienter fra vårt sykehus og andre sykehus i Helse Sør Øst deltok.

Mette Kure Nikolaisen, intensivsykepleier, stipendiat:
Gjennomfører en observasjonsstudie med støtte fra Norsk Sykepleierforbund som ser på hvordan pasientene har det den første tiden etter overflytting fra intensivavdelingen til sengepost.  Konkret studerer forskeren de symptomene som pasienter rapporterer den første uka etter overflytting fra intensivavdelingen til andre avdelinger. Pasienter fra 10 ulike avdelinger i sykehuset deltar; 4 kirurgiske og 6 medisinske sengeposter. Studien skal være ferdig i løpet av 2025.
- Det vi ser er at pasientene har mange symptomer, det kan for eksempel være tungpust, manglende energi, munntørrhet, nedstemthet og depresjon. Ofte opptrer symptomene samtidig, sier Nikolaisen.

Karuna Shrestha, intensivsykepleier og stipendiat fra 2.9.24:
Starter opp en digital intervensjonsstudie som skal studere på mental helse hos intensivpasienter, og prøve ut hvordan en app kan bidra til bedre oppfølging av pasienter med PTSS, angst eller depresjon. 
- I en intervensjonsstudie ønsker vi å teste ut noe. Vi vil utvikle og teste hvordan appen kan brukes til å kartlegge pasientenes symptomer, og dette gjør vi i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Denne studien har fått midler fra Høgskolen i Østfold samt forskningsavdelingen på sykehuset og skal gjennomføres i løpet av 2029.

Brita Fosser Olsen, intensivsykepleier og forsker:
I sitt doktorgradsarbeid testet Brita Fosser Olsen ut verktøy for å kartlegge smerter hos intensivpasienter. Systematisk og regelmessig kartlegging av smerter ved hjelp av pålitelige kartleggingsverktøy har vist seg å ha positiv effekt på blant annet liggetid og respiratortid. Brita sitt forskningsfelt har utviklet seg fra å omhandle smerter til et økt fokus på plagsomme symptomer relatert til intensivopphold. De tre doktorgradsstudiene i avdelingen er designet for å øke kompetanse rundt dette. 

Brita Fosser Olsen er hovedveileder for alle tre stipendiatene.