For få vet at de er beinskjøre

Er du over 50 år og har hatt et lavenergibrudd, som vil si etter et fall fra stående stilling eller lavere, er sjansen stor for at du har beinskjørhet (osteoporose). – Riktig behandling minsker risikoen for nye brudd, sier overlege Anne Julsrud Haugen.

Anne-Grete Melkerud
Publisert 20.10.2024
En gruppe kvinner i laboratoriefrakker
F.v. Overlege Anne Julsrud Haugen, sykepleier Anna Frøysa og helsesekretær Linda Holmtoft i undersøkelsesrommet i Sykehuset Østfold Moss.

20. oktober markeres verdens osteoporosedag. Osteoporose (beinskjørhet) er en sykdom som skyldes lavere beinmasse og porøst beinvev.

- Dette er en sykdom som bør få større oppmerksomhet. Svært mange nordmenn har beinskjørhet. Faktisk anslås det at omtrent halvparten av alle kvinner og omtrent 20 prosent av alle menn over 50 år, vil få et brudd på grunn av beinskjørhet i løpet av livet. Så hvis du er over 50 år og har hatt et brudd, bør du utredes videre, sier Julsrud Haugen som er overlege ved revmatologisk avdeling i Sykehuset Østfold.

Ingen symptomer før brudd

I Skandinavia har vi høyest forekomst i verden av beinskjørhet, og brudd som følge av dette. I Sykehuset Østfold behandles anslagsvis 3000 slike brudd hvert år. 

- De vanligste bruddene knyttet til beinskjørhet er brudd i hofte, håndledd, rygg, overarm og bekken, sier Julsrud Haugen.

Ifølge Folkehelseinstituttet brekker cirka 9000 voksne nordmenn hoften og 15 000 håndleddet årlig. Et stort antall får også sammenfallsbrudd i ryggvirvlene.

- Beinskjørhet gir ingen symptomer før du får et brudd. Bruddene oppstår gjerne etter fall fra egen høyde, en brå bevegelse, løfting eller bøying. Noen ganger kan brudd også oppstå helt spontant, for eksempel ryggbrudd, sier Julsrud Haugen.  

Flere typer medisiner

Har du beinskjørhet, er det viktig å få behandling for å unngå nye brudd. Det finnes flere typer medisiner. Felles for disse er at de øker beintettheten, styrker skjelettet og reduserer risiko for brudd.

- Medisinene gis enten som tabletter, sprøyte eller intravenøst. Vi prøver å finne den medisinen som passer best til hver enkelt pasient, sier hun.

I tillegg til medisiner som virker direkte på beintettheten, er det viktig med tilskudd av kalsium og D-vitamin.

Måler beintettheten

I revmatologisk avdeling i Moss, er det en egen osteoporosepoliklinikk.  Hit henvises pasienter for å måle beintettheten. Skjelettet er et levende vev som fornyes hele tiden. Vi har celler som bygger opp, og celler som bryter ned benvev, slik at det hele tiden skjer en fornying av skjelettet. Fram til rundt 25-årsalder vokser skjelettet og blir sterkere. Fra 40- årsalder begynner nedbrytingen å gå raskere enn oppbyggingen, og bentettheten reduseres gradvis.

- Etter overgangsalderen synker østrogennivået hos kvinner, og dette fører til større bentap. For menn tar det lenger tid før de utvikler beinskjørhet, sier overlegen.

Nye oppgaver

En hvit modell av en skriver
Beintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse.

Osteoporosepoliklinikken i Moss er drevet av sykepleiere.
- Det gir en god følelse å kunne bidra til å fange opp pasienter slik at de kan få hjelpen de trenger for å forebygge nye brudd, sier sykepleier Anna Frøysa.

I tillegg til to sykepleiere er nå også to helsesekretærer under opplæring for å kunne foreta målinger.
- Som helsesekretær er det spennende å få andre oppgaver. Her får jeg ta direkte del i utredningen av pasienter, sier Linda Holmtoft.

Beintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Beintettheten måles vanligvis i hofte og nederste del av ryggen, og tar omtrent en halv time.

Egen innsats er viktig

Hver pasient følges opp på telefon av sykepleier hvor de oppsummerer resultatene og anbefaler videre oppfølging.

Pasientene får råd om hva de selv kan gjøre for å unngå nye brudd. Fysisk aktivitet og variert kosthold er viktig.  Hvis de røyker, bør de slutte.

Det er også mye som kan gjøres for å unngå fall. Bruk brodder om vinteren, fjern snublefeller hjemme og bruk noe å støtte deg til hvis du er ustø.

Etter at de har startet behandling, følges pasientene i hovedsak opp videre hos fastlege. Kontroll på sykehuset og varighet av behandling bestemmes ut fra grad av beinskjørhet, alder og bruddhistorie, sier overlege Julsrud Haugen.

Ny poliklinikk skal forebygge framtidige brudd

Å fange opp pasienter som har en risiko for nye brudd, kan gjøres både av fastleger og av sykehuset. Nå starter ortopedisk avdeling i sykehuset et prosjekt for å opprette en «etterbruddspoliklinikk». Målet er å fange opp pasienter som har hatt et lavenergibrudd, slik at de kan få forebyggende behandling og redusere risikoen for nye brudd.