Sykehuset inviterer til folkemøte om forskning

Folkemøtet er en del av Forskningsdagene, en årlig festival der forskning løftes frem over hele landet. Årets tema på Forskningsdagene er tillit, og nettopp dette står sentralt i forskningen hos oss. Når pasientnær kunnskap blir synlig og delt, bygger vi forståelse, trygghet og tillit i møtet mellom helsetjenesten og befolkningen.

Gjennom konkrete eksempler vil våre forskere vise hvordan arbeidet deres skaper verdi – både for den enkelte pasient og for samfunnet som helhet. 

Kveldens innlegg

I «Sweet Baby 2» undersøker Katrine Engen, stipendiat og overlege ved barne- og ungdomsklinikken, blodsukkeret til nyfødte og hvordan det endrer seg de første timene og dagene etter fødsel. 

- For å kunne gi god og trygg barselomsorg må vi vite hva som egentlig er normalt for friske babyer. Vi vet at blodsukkeret faller naturlig etter fødselen, men vi vet for lite om hvordan det utvikler seg. Blodsukkeret kan også bli for lavt. Som regel går det bra, men ved alvorlige episoder kan det i verste fall gi skader på hjernen. For å forebygge lavt blodsukker er det viktig å sørge for at barnet får i seg nok mat og at mor får god hjelp til ammingen, dersom hun trenger det, sier Engen. 

Målet er at kunnskapen fra «Sweet Baby» kan bidra til bedre og tryggere barselomsorg. Med mange målinger fra friske barn håper forskerne å finne viktig kunnskap om hva som er normalt, hvor vanlig lavt blodsukker hos nyfødte er, og om det har sammenheng med forhold ved svangerskapet eller fødselen.

Ungdom i utvikling: Hvordan vi kartlegger personlighetsvansker på en trygg og kunnskapsbasert måte

I NorAMP Junior undersøker Ingvild Kalsnes Jørstad Aurebekk, stipendiat og overlege ved barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering, hvordan vi bedre kan forstå og vurdere personlighetsvansker hos ungdom. 

- Vi ser særlig på personlighetsfungering – hvordan ungdom opplever seg selv og sin identitet, setter mål, forstår andre og fungerer i nære relasjoner. Målet er å skille bedre mellom normale utfordringer i ungdomstiden og mer omfattende vansker som kan ha betydning for hvilken behandling ungdommen trenger, forteller Aurebekk.

Kan vi oppdage blodpropp i bena tidligere med hjelp av kunstig intelligens?

Forskningsprosjektet handler om hvordan diagnostikken av blodpropp i bena (DVT – dyp venetrombose) kan gjøres raskere og enklere. DVT er en tilstand der man har en blodpropp i en eller flere blodårer som fører blodet tilbake til hjertet, som gjør at blodet ikke kommer tilbake fra benet i tilstrekkelig grad. Dette gjør at benet kan hovne opp og bli smertefullt. Det er viktig at man får avdekket en blodpropp i bena relativt raskt for at man ikke også skal få blodpropp i lungene. Tidlig diagnostikk og oppstart med behandling (blodfortynnende) er også trolig viktig for at man skal minimere sjansen for langtidsplager i benet.

I dag brukes en blodprøve (D-dimer) for å avgjøre hvem som trenger ultralyd, men mange får positiv blodprøve uten å ha blodpropp.

- Vi undersøker om kunstig intelligens, sammen med D-dimer, kan gjøre det mulig å utelukke blodpropp hos flere pasienter uten ultralyd. Vi ser også på om ultralyden trygt kan utføres av akuttleger i stedet for radiologer. Målet er raskere diagnostikk, mindre ressursbruk og færre unødvendige ultralydundersøkelser, sier Hans Joakim Myklebust-Hansen, stipendiat og seksjonsleder akuttmedisinsk avdeling.

HØST: Den kommende helseundersøkelsen for Østfolds 50-åringer

Ole-Christian Rutherford, forsker og overlege ved hjertemedisinsk avdeling forteller om den kommende helseundersøkelsen for Østfolds 50-åringer. Den vil omfatter levevaner, livsstil, tidligere sykdommer og kliniske undersøkelser. Hvordan skal undersøkelsen gjennomføres og hva betyr det for befolkningen? 

Livet etter intensiv: Hvordan påvirkes livet etter et kritisk sykdomsforløp?

Stadig flere overlever kritisk sykdom og intensivbehandling, men mange får forverret fysisk, psykisk eller kognitiv funksjon etterpå. Personer som har vært kritisk syke har multiple og sammensatte symptomer både på sengepost og hjemme. 

- Jeg og mine kolleger forsker på hvordan mennesker har det etter å ha vært kritisk syke og innlagt på en intensivavdeling. Vi ønsker å forstå mer om hvordan pasientene har det, og undersøke hva vi kan gjøre noe for å bistå pasientene i tiden etter intensivoppholdet, sier Brita Fosser Olsen, forsker og intensivsykepleier ved intensivavdelingen. 

Forskningen utvikler kunnskap som kan brukes til å følge opp pasientgruppen bedre i tiden etter intensivoppholdet. Forskningen gir også bedre forståelse av hvordan denne tiden oppleves for pasienter og kan bidra til mer tilpasset informasjon og støtte, som styrker muligheten til å mestre hverdagen.

Bruddskader hos eldre: Trenger vi alltid operasjon?

Frede Frihagen, forsker, professor II og overlege ved ortopedisk avdeling forsker på bruddskader hos eldre. 

- I de fleste studiene våre følger vi pasientene etter behandlingen og måler på forskjellige måter resultatet av behandlingen med for eksempel spørreskjemaer om funksjon, aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet. Vi registrerer også om noen får en komplikasjon til behandlingen, må legges inn i sykehus eller opereres på nytt, forteller Frede Frihagen.

I noen av studiene sammenlignes to behandlingsmetoder, for eksempel om pasienten skal opereres eller ikke, ved å trekke lodd (randomisere) om den som har skadet skal få den ene eller den andre behandlingen. 

- Vi ønsker å bedre kunnskapsnivået slik at kirurger og andre som behandler skader sammen med pasienten kan treffe bedre begrunnede valg om hva som er best behandling for akkurat den tilstanden eller pasienten, sier Frihagen.

Velkommen til en spennende og interessant kveld på Litteraturhuset i Fredrikstad! 

Her finner du arrangementet på facebook