Flere får helsehjelp raskere

At ventetidene går ned, betyr mye for mange pasienter. Nå er det 5734 færre pasienter som venter på helsehjelp i Sykehuset Østfold enn på samme tid i fjor.

Anne-Grete Melkerud
Publisert 03.04.2025
En stor bygning med parkeringsplass
Det er satt inn flere tiltak for å få ned ventetidene i hele Sykehuset Østfold.

I februar i år kom det en tydelig ordre fra helse- og omsorgsministeren: Innen 1. juni skal ventetidene i sykehusene ned på samme nivå som i juni 2019. I Sykehuset Østfold betyr det at ventetiden i gjennomsnitt ikke skal være over 61 dager før pasienter får påbegynt helsehjelp.

- Medarbeiderne gjør en kjempejobb for å få ned ventetidene, og dette er viktig arbeid. Vi kan ikke ha det slik at pasienter kan risikere å bli alvorlig syke fordi vi ikke klarer å få dem inn til fastsatt tid, sier fagdirektør Andreas Stensvold.

Andreas Stensvold
Andreas Stensvold

Måling av ventetid

Når sykehuset snakker om ventetider, er det i hovedsak to kategorier som er viktige:

Ventetid ordinært avviklede/påbegynt helsehjelp
Hovedtallet myndighetene følger med på, er den gjennomsnittlige tiden fra sykehuset har mottatt en pasienthenvisning, til pasienten har fått sin første time og helsehjelpen er påbegynt. Dette kalles «Ventetid ordinært avviklede» i statistikken.

- Det er denne ventetiden vi skal få ned til 61 dager innen 1. juni i år, og det er viktig. Det er først når vi har sett pasienten at vi kan vurdere om videre behandling bør gis raskt eller om dette er en pasient som kan vente på videre behandling. Det er viktig å presisere at dette selvfølgelig ikke gjelder øyeblikkelig hjelp-pasienter. De får alltid behandling med en gang, og blir ikke stående på en venteliste, sier Stensvold.

Ventetid ventende
Den andre indikatoren heter gjennomsnittlig ventetid ventende og sier noe om hvor lenge de som fortsatt venter på at helsehjelpen skal starte, har ventet.

- Her har vi gått fra gjennomsnittlig ventetid på 119 dager i mars i fjor, til 64 dager i slutten av mars i år. Det betyr at tiltakene vi har satt inn, virker, sier Stensvold.

Kan gå noe opp

Selv om ventetidene totalt går ned, kan de registrerte ventetidene fram til pasienter har fått påbegynt helsehjelp, gå noe opp før de går ned igjen.

Når pasientene som har stått lengst på venteliste får startet sin helsehjelp, vil de flyttes fra statistikken «gjennomsnittlig ventetid ventende» til statistikken «gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede/påbegynt helsehjelp».

De vil da ta med seg mange dagers ventetid inn i gjennomsnittstallet for de som har fått påbegynt helsehjelp.

- Men selv om tallet kan gå noe opp i ukene framover, har vi tro på at vi skal nå målet på 61 dager innen 1. juni, sier Stensvold.

Ekstraordinær aktivitet

At ventetidene totalt går ned, betyr mye for mange pasienter. Det er nå omtrent 11 400 pasienter som venter på at helsehjelpen skal starte.  Det er 5734 færre pasienter enn på samme tid i fjor.

Et av tiltakene som er satt inn i hele Helse Sør-Øst som Sykehuset Østfold er en del av, er Ventetidsløftet ekstraordinær aktivitet.  Dette er et tilbud om ekstraordinær poliklinikk i alle fagområder som har pasienter som har ventet mer enn 60 dager på første time i somatikken, og 30 dager i psykisk helsevern. Det er frivillig for medarbeiderne å melde seg til å jobbe ekstra på kvelder og helg i ventetidsløftet.

- Vi har mange medarbeidere som ønsker å bidra ekstra, så for en rekke pasienter betyr dette at de kan få tilbud om time i sykehuset både på kvelder og i helger i tiden framover, sier han.

En rekke tiltak

Ekstraordinær aktivitet på kvelder og i helger er et av flere tiltak i sykehuset. Andre tiltak er at pasienter får tilbud om å bruke avtalespesialister utenfor sykehuset, ventelister ryddes, oppgaver fordeles på nye måter mellom faggrupper i sykehuset, rom bygges om og det investeres i nytt og mer effektivt utstyr.

- Noen av tiltakene vil ha effekt raskt, men andre er mer langsiktige. Det viktigste er at tiltakene vi setter inn vil vare. Slik at ventetidene ikke går opp igjen etter at vi har nådd målet på 61 dager, sier han.

Gjelder både somatikk og psykiatri

Innen 1. juni er det somatikken som har den største utfordringen med å nå målet. Her gjenstår det 1600 pasienter som har ventet lenge og som skal tilbys konsultasjon.

Psykisk helsevern- og rusbehandling har andre mål for ventetidene. I voksenpsykiatrien skal gjennomsnittlig ventetid ikke være over 40 dager.  I barne- og ungdomspsykiatrien skal gjennomsnittlig ventetid være maks 35 dager. Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser skal ikke ha gjennomsnittlig ventetid over 30 dager.