Tidlige karskader ved type 1-diabetes

Aida Rogn disputerte 12. februar ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Early signs of vascular complications in young people with childhood-onset type 1 diabetes – the Atherosclerosis and Childhood Diabetes Study».

Har fulgt barn og unge i over ti år

Studien er en prospektiv, populasjonsbasert kohortstudie som startet i 2005-2006. Barn og ungdom mellom 8 og 18 år med type 1-diabetes ble rekruttert fra Norsk barnediabetesregister. Rundt 40 prosent takket ja til å delta. De ble fulgt sammen med jevnaldrende uten diabetes.

– Vi har fulgt deltakerne hvert femte år. Målet er å se hvordan tidlige tegn til åreforkalkning utvikler seg over tid, forklarer Rogn.

Totalt har 502 barn og unge fra Helse Sør-Øst deltatt i studien. Ved tiårskontrollen (2017–2019) deltok 201 unge voksne med type 1-diabetes. De var da i gjennomsnitt 24 år gamle og hadde levd med sykdommen i rundt 15 år. En kontrollgruppe på 97 jevnaldrende uten diabetes ble undersøkt til sammenligning.

Hva er åreforkalkning?

Åreforkalkning (aterosklerose) er en langsom prosess i blodårene. Over tid kan det danne seg forandringer i karveggen som øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

– Prosessen starter mange år før man eventuelt får en alvorlig hendelse. Derfor er det viktig å forstå hva som skjer tidlig, sier Rogn.

Type 1-diabetes gir i utgangspunktet økt risiko for hjerte- og karsykdom. Spørsmålet forskerne har stilt, er hvordan og hvor tidlig disse endringene kan måles.

Omfattende undersøkelser

Deltakerne gjennomgikk grundige undersøkelser:

• blodprøver for langtidsblodsukker, fettstoffer og betennelsesmarkører
• ultralyd av halspulsåren for å måle tykkelsen i karveggen
• undersøkelse av netthinnen for å avdekke tidlige tegn til diabetisk retinopati
• 24-timers blodtrykksmåling

– Det spesielle med studien er at vi ikke bare har sett på ett tidspunkt, men på endringer over tid. Det gir oss et bedre bilde av utviklingen, sier Rogn.

Tidlige tegn til karsykdom

Funnene viser at unge med type 1-diabetes hadde gradvis økende nivåer av lavgradig inflammasjon – en form for vedvarende betennelsesaktivitet i kroppen som er knyttet til utvikling av åreforkalkning.

I tillegg fant forskerne:

• økt tykkelse i halspulsåren hos kvinner med type 1-diabetes sammenlignet med jevnaldrende kvinner uten diabetes
• tegn til begynnende diabetisk retinopati hos 27 prosent
• udiagnostisert forhøyet blodtrykk hos 13 prosent

– Deltakerne er fortsatt unge, og ingen har hatt hjerteinfarkt eller alvorlige hendelser. Likevel ser vi målbare forskjeller mellom dem med og uten type 1-diabetes. Det tyder på at prosessene starter tidligere enn vi før har antatt, sier Rogn.

Hun peker særlig på at unge kvinner med type 1-diabetes i flere analyser kom dårligere ut enn menn.

– Det er også vist i større studier internasjonalt at kvinner med type 1-diabetes kan ha en relativt høyere risiko enn menn. Det gjør det ekstra viktig å forstå hva som ligger bak.

En unik studie

Internasjonalt finnes det få studier som har fulgt så unge personer – både med og uten diabetes – over så lang tid.

– Vi har en relativt «ren» gruppe. De er unge og har få tilleggssykdommer. Det gjør det lettere å se hva som faktisk henger sammen med vaskulære komplikasjoner, forklarer Rogn.

Studien eies av Oslo universitetssykehus og ble startet av et større forskningsmiljø innen barneendokrinologi. Rogn har selv vært tett på datainnsamlingen gjennom flere år.

– Jeg har kalt inn deltakere, vært med på undersøkelser og jobbet med analysene. Det gjør at jeg virkelig kjenner materialet og føler ansvar for at det skal brukes riktig.

Hva betyr dette for praksis?

I dag er god blodsukkerkontroll selve grunnpilaren i behandling av type 1-diabetes. Teknologiske fremskritt som kontinuerlige glukosemålere og insulinpumper har bidratt til bedre langtidsblodsukker de siste årene.

– Det er veldig positivt. Samtidig viser våre funn at god blodsukkerkontroll alene kanskje ikke er nok. Vi må også følge med på blodtrykk, fettstoffer og andre risikofaktorer tidligere enn vi kanskje har gjort, sier Rogn.

Hun håper forskningen kan bidra til bedre risikostratifisering, det vil si å identifisere dem som har særlig høy risiko slik at forebyggende tiltak kan settes inn tidlig.

– I medisinen er vi ofte flinke til å behandle når noe har skjedd. Vi må bli enda flinkere til å forebygge før det skjer.

Langsiktig arbeid for bedre helse

Studien fortsetter med 15-årsoppfølging. Målet er å følge deltakerne videre gjennom livet for å forstå hvem som utvikler alvorlig komplikasjoner og hvorfor.

– Den ultimate drømmen er å kunne forhindre type 1-diabetes. Men så lenge vi ikke kan det, må vi gjøre alt vi kan for å forebygge senkomplikasjoner, både i små og store blodårer, sier Rogn.

Hun beskriver disputasdagen som krevende, men meningsfull.

– Det var høy puls og mange nerver. Men det føltes som en fin avslutning på et arbeid jeg er stolt av. Ikke minst fordi så mange unge mennesker har stilt opp og bidratt til viktig kunnskap.

Funnene gir et tydelig budskap: Forebygging må starte tidlig – for å sikre best mulig helse gjennom hele livet for personer med type 1-diabetes.

Diabetes type 1

Diabetes hos barn