Det har skjedd en voldsom utvikling

Gro Anita har over 30 års erfaring fra ambulanseyrket – og er fortsatt like glad i jobben sin.

- Det har føltes litt banebrytende å være jente i dette yrket, men faget har utviklet seg veldig.Da jeg begynte var vi mest sjåfører og måtte bære bårene uten understell. I tillegg var det fem fullverdige sykehus i Østfold, så vi reiste mindre over hele fylket. Nå er vi mange jenter her og har kun ett stort akuttsykehus. Vi trenger begge kjønn i kollegiet, det er bra for arbeidsmiljøet, og ikke minst er det bra for pasientene. Oppdragene løses bedre med en mann og en kvinne på ambulansene, sier hun.

Gro Anitas vei inn i ambulanseyrket gikk via Røde Kors, hvor hun var aktiv som frivillig i hjelpekorpset allerede som 16-åring. På den tida var ambulansetjenesten satt ut på anbud og Østfold Røde Kors fikk oppdraget i 1996.

Gro Anita kommer fra en familie med stort engasjement for frivillig arbeid. I tillegg har hun en stor interesse for friluftsaktiviteter, som gjorde at veien til Røde Kors og videre til ambulansetjenesten ble naturlig. Der møtte hun også mannen i sitt liv, som allerede jobbet i tjenesten.

- Jeg hadde først tatt fagbrev som kokk, men da jeg fikk fast jobb i ambulansetjenesten i 1996, valgte jeg den retningen og har aldri angret på det. Det har vært en spennende reise på alle mulig måter.

Mange muligheter

Gro Anita er ambulansearbeider med fagbrev og har tatt videreutdanning i paramedic på høgskole som hun fullførte i 2011. Den utdanningen innebærer blant annet fordypning i anatomi, fysiologi, operativ tjeneste og medikamenter, kommunikasjon og veiledning.

- Det har vært viktig for meg å ta de mulighetene jeg har fått, så jeg har blant annet tatt videreutdanning og er nå assisterende seksjonsleder i tillegg til at jeg er «på bil», som det heter. Den kombinasjonen liker jeg veldig godt. Jeg kan ikke tenke meg å bare være på kontor, jeg ønsker å være ute å møte pasientene.

Utdanning

Det er tre utdanningsløp for medarbeidere i prehospitale tjenester:

Bachelor-paramedisiner går over 3 år på høgskole/universitet. De får en grundig teoretisk utdannelse, men mindre praksis. Veldig høyt karakterkrav for å komme inn.

Fagbrev som lærling. Lærlinger får mindre teori, men mye praksis (2 år).

Videreutdanning på fagskolen etter å ha tatt fagbrev er også mulig.

Viktig med høy kompetanse for pasientene har krevende behov

På ambulansestasjonen i Indre Østfold har de aller fleste medarbeiderne i gang med eller har tatt videreutdanning. Stasjonen har 42 ansatte pluss vikarer og i tillegg har de åtte lærlinger

- Selv om vi har ulik utdanning, er arbeidsoppgavene i bilen helt like. Det kan naturligvis gi grunnlag for diskusjoner.

En ambulansearbeider har et stort ansvar og skal kunne mye. Medisinsk operativ manual (MOM) inneholder mer enn 500 prosedyrer som skal følges og mestres. Den finnes digitalt i alle bilene.

- Det er mer krevende nå, men samtidig har vi mer frihet. Når vi bruker prosedyrene, kan vi og bør vi gjøre egne vurderinger. Vi har fått mange flere oppgaver enn før og er i praksis et sykehus på hjul. Det er veldig tilfredsstillende å kunne utgjøre en forskjell for pasienten. Og det er ikke nødvendigvis å legge pasienten på båra og kjøre fortest mulig til Kalnes. Noen ganger finner vi helt andre løsninger.

- Vi er langt framme

I bunn og grunn har faggruppen fått mer tillit, mener Sætherbakken. Hun mener at situasjonen før og nå er som natt og dag.

- Østfolds ambulansetjeneste har vært banebrytende og er langt framme i fagutvikling. Vi har gode ledere som har ønsket å drive faget framover, og det setter jeg stor pris på.

En ambulansemedarbeider tar flere viktige avgjørelser basert på de målinger som gjøres av pasienten hjemme eller i bilen.

- Vi må ta raske avgjørelser om hvor pasienten skal, vi triagerer pasienten på bakgrunn av målingene vi gjør og vi beslutter også når vi skal starte medisinering og hva slags medikamentellbehandling vi skal gi. Det er spennende, men også et stort ansvar. Vi er oftest 2 på bilen, hvis vi ikke har med lærling eller studenter, men vi har støtte rundt oss. For eksempel legevakt-legen, de ulike avdelingene inne på sykehuset, brannvesenet eller politiet Støtte fra Luftambulanse eller Sar Queen kan vi også få, så sant det er vær til å fly i. Dersom avstanden ikke er for lange kan disse møte oss også med bil.

Samarbeidet med makkeren er spesielt viktig i en ambulanse. De to som kjører sammen, må kjenne hverandre godt og stole 100 prosent på hverandre og helst ha en god kjemi.

- Vi er faste lag, vi rullerer på hvem vi kjører med innad på laget. Det er flere ting som spiller inn for at vi skal ha et godt lag, Det viktigste for et lag er at vi har god kompetansefordeling, og kan levere helhetlige og det er bra å ha kolleger i ulike aldre. Her har vi medarbeidere fra 19 til 63 år.

Vil gjøre en forskjell

Når Gro Anita går i blå uniform, jobber hun på kontoret. Noen av arbeidsoppgaven er opplæring, legge opp turnus, ivareta lærlinger og sørge for at alle har uniformer og utstyr. Rollen som assisterende seksjonsleder har hun hatt i flere år.

- Å jobbe både i blå og rød uniform er ikke alltid uproblematisk, men jeg trives godt med en deling. Å være kollega i rødt og leder i blått, har jeg et avklart forhold til. Men det er klart at noen av avgjørelsene som jeg må ta i blått, ikke alltid er like populære.

Men å bare velge kontorjobb, er uaktuelt for Gro Anita.

- Det er viktig for meg å fortsatt være i rødt og kjenne på at jeg kan gjøre en forskjell for mennesker som er i en sårbar situasjon. De røde turene er ofte veldig prosedyrestyrte og må være effektive. De grønne turene kan være like meningsfulle, selv om det ikke nødvendigvis står om livet. Bare det å kjenne at ei eldre dame trenger at jeg holder henne i hånda for at hun skal være trygg, gir mening.

En god arbeidsgiver med forbedringspotensial

Sætherbakken synes Sykehuset Østfold er en god arbeidsgiver. Som tillitsvalgt og som leder har hun fått innblikk i at det er mange hensyn som skal tas.

- Jeg synes jeg jobber i spennende organisasjon, men det er klart at vi har forbedringspotensial, spesielt i at ting tar altfor lang tid noen ganger.

Et konkret eksempel er innføring av Corpuls, som måler vitale parametere i bilen. Her har ambulansetjenesten ved Sykehuset Østfold vært pådriver nasjonalt, og det har tatt flere år å få apparatet på plass. Et annet eksempel er nasjonalt anbud på klær som skulle vært klar i 2021, men pga krig og pandemi er den ennå ikke i mål.

- Jeg får øvd meg på tålmodighet. Jeg liker å påvirke og har lyst til å være med å få ting til å skje. Rettferdighet og lojalitet er viktige verdier for meg. Vi må gjøre ting riktig. Slurver vi, skaper det mange problemer.

Selv om inngangen til Sykehuset Østfold var litt tilfeldig, har Gro Anita valgt å bli her i alle disse årene.

- Jeg trives veldig godt i jobben min, og føler at jeg har mer å gi. Jeg trives med pasientkontakt og er opptatt av å gjøre en forskjell. Det kan være overfor pasientene, men også i egen virksomhet gjennom å komme med forslag til endringer og sette i verk forbedringer. Dessuten trives jeg med å jobbe turnus.

Sterke opplevelser på de røde dagene

På privaten er hun fortsatt gift med samme mann som hun møtte i ungdommen. Sammen har de to gutter på 22 og 25 år som begge er maskinførere og har egne firma. De har også engasjert seg i Røde Kors.

- Siden vi begge har jobbet turnus hele livet, vet vi hva det krever. Det har aldri vært snakk om å bytte bort en vakt, selv om den havner på en rød dag. Jobber en av oss julaften, feirer vi jul noen dager før eller etter. Denne jula som var, kom jeg akkurat hjem til å spise desserten. Det er helt normalt hos oss.

Gro Anita synes at det å være på vakt på de røde dagene, er fint og ofte følelsesmessig sterkt.

- Vi kommer ofte nærmere folk på de røde dagene. Det som skjer berører oss på en annen måte. Familien er gjerne samlet når vi kommer til noen som trenger hjelp, så selv om vi forstyrrer festen, er alle veldig glade for at vi kommer. På sånne dager ber jeg ofte om en ekstra bil som kan håndtere pårørende. Ellers prøver jeg bare å være meg selv og raskt finne ut hvordan vi best kan hjelpe pasienten. Det er viktig at de som blir igjen får tatt avskjed på en ordentlig måte hvis det er en risiko for at de aldri ser hverandre igjen. Dette er uavhengig av om det er en rød dag eller en vanlig dag.

Trist når noen bruker oss feil

De fem siste årene har antall akutte (røde) oppdrag økt veldig. Gro Anita tror det handler om at vi lever lenger og har mer komplekse sykehistorier.

- Det som før var en vurderingstur, blir nå ofte et rødt oppdrag.

Men hun har også vært med på røde turer som egentlig har handlet om flis i fingeren, neglesopp på tåa, langvarig vondt i ryggen eller spørsmål om ambulansen kan dra på helsesjekk hos personer i området fordi slektningene selv bor langt unna.

- Da må jeg trekke pusten og huske at jeg er uniformert og jobber i Sykehuset Østfold og skal oppføre meg ordentlig. I sånne saker forsøker jeg å drive opplæring og lære dem om hvor de skal ringe neste gang. Det som er så trist når noen bruker oss feil, er at pasienten med hjertestans eller noe annet veldig alvorlig må vente. Det er kritisk. Heldigvis er AMK flinke til å sortere oppdragene, så det ikke skjer for ofte.

Må bygge mer robuste ungdommer

Gro Anita har lagt merke til at folks forventninger til ambulansearbeiderne også har endret seg over tid. Nå kan virke som flere, både unge og voksne, ønsker at andre skal ordne opp for seg.

- Det var annerledes før da storfamilien bodde sammen og tok vare på hverandre. Nå kan det virke som spesielt den yngre generasjonen er mindre robust og herdet for livet. Jeg har veldig sans for fenriken i Kompani Lauritzen som sier at vi må tørre å være tydelige.

Opptatt av omdømme

Det som betyr aller mest for Gro Anita er å være ute hos pasienten og virkelig kjenne at hun gjør en forskjell. Det som gjør størst inntrykk er å få holde hånda til pasienten i bilen fordi det skaper trygghet.

- Selv om det er den tredje hjerteinfarkt-turen den dagen, så er det pasientens første. Pasientens førsteinntrykk kan være avgjørende for hvordan pasienten opplever møtet med sykehuset og andre kolleger.

På jobb i ambulansen har Gro Anita vært med på alt fra livets start til livets slutt, blant annet har hun vært med på over 20 fødsler i bilen.

- Jeg tok imot to barn på en helg en gang. Ofte får jeg overlevert de turene av kolleger. Jeg er veldig ydmyk på de turene for jeg vet samtidig at jeg ikke har mye å stille opp med hvis noe går dårlig. Jeg prøver alltid å framstå rolig og fattet selv om det koker på innsiden. Blir jeg stresset, får jeg tunnelsyn og da går det ikke så bra, så det gjelder å puste.

Prøver å se helheten

I etterkant av vanskelige opplevelser, er det nødvendig å bearbeide og debriefe.

- I uniformen trer jeg inn i en rolle og den gir en slags beskyttelse. Det som skjer rundt meg, påvirker meg selvfølgelig, og jeg må bearbeide vanskelige opplevelser. Vi har en kollegastøtteordning (EFOK) og vi kan benytte oss av bedriftshelsetjenesten, begge er lavterskeltilbud og ikke noe nederlag å bruke dem. Det må til hvis vi skal overleve med hendelser knyttet til liv og død. Og så er det viktig med pusterom og kjenne på signalene i kroppen, vi er bare mennesker og blir påvirket av alt rundt oss.

Hun er opptatt av helhet og overblikk og at alle skal få bruke sine evner og muligheter i jobben.

- En leder som står med bøyd rygg ser bare detaljene, men står du med rett rygg, da ser du helheten. Jeg prøver å ha med meg det perspektivet hele tiden.