- Det er menneskene som gjør sykehuset til et godt sted å være

– Det er ikke bygningene som er det viktigste ved et sykehus. Det er menneskene som er der, og hvordan vi møter hverandre, sier Kjersti.

Hun jobber i fag- og kompetanseavdelingen ved Sykehuset Østfold, der hun blant annet har ansvar for å følge opp lærlinger i helsearbeiderfaget. Det er en jobb som kanskje ikke er så synlig for pasientene, men som Kjersti mener har stor betydning for hvordan de opplever sykehuset.

– Vi skal ha pasienten i sentrum for alt vi gjør. Selv om jeg ikke jobber direkte med pasientene lenger, kan jeg bidra til at de som gjør det, får den kompetansen og tryggheten de trenger. Hvordan lærlingene våre møter pasientene, har stor betydning for hvordan pasientene opplever å være hos oss.

Fra sykepleier til lærlingenes støttespiller

Kjersti har vært trofast mot Sykehuset Østfold siden hun var student. I 1989 var hun ferdig utdannet sykepleier og begynte på en kirurgisk sengepost ved sykehuset i Sarpsborg.

– Jeg stortrivdes som sykepleier. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg aldri skulle jobbe på kontor, forteller hun med et smil.

Men livet ville det annerledes. Etter at hun fikk sønnen sin i 1995, fikk hun problemer med bekkenet og med å gå. Det ble etter hvert klart at hun ikke kunne fortsette i en fysisk krevende sykepleierjobb.

– Det var en stor sorg. Jeg hadde utdannet meg til noe jeg virkelig ønsket å gjøre, og plutselig kunne jeg ikke fortsette med det. Men noen ganger tar livet en annen retning enn man hadde tenkt.

Kjersti fikk nye oppgaver på sykehuset. Først jobbet hun ved ekstravaktkontoret, der hun blant annet koordinerte spesialsykepleiere til intensivavdelingen i Moss. Senere førte ulike omorganiseringer henne til fag- og kompetanseavdelingen, der hun har jobbet med utdanning og kompetanseutvikling siden rundt 2007.

– Jeg er veldig stolt av å jobbe på sykehuset, og av jobben vi gjør i fag- og kompetanseavdelingen. Vi har alle en rolle å fylle. Selv om vi ikke er mest synlige, kan vi være med på å gjøre en viktig jobb for pasientene.

Fra usikre ungdommer til trygge fagarbeidere

Sammen med kollega Liv Kari Stenger Rosnes følger Kjersti opp rundt 40 lærlinger i helsearbeiderfaget. Hvert år kommer omtrent 20 nye lærlinger inn dørene, mange av dem bare 18 år gamle.

Kjersti og Liv Kari er med på rekruttering, planlegging av praksisperioder og samlinger. De besøker også lærlingene ute på avdelingene og har jevnlige samtaler med dem og veilederne deres.

Det er særlig én ting Kjersti setter pris på ved jobben: Å få følge utviklingen fra usikker ungdom til trygg og kompetent helsefagarbeider.

– Når de kommer til oss, er de unge og litt usikre. Så får de faglig påfyll, støtte og veiledning, og etter hvert ser vi hvordan de vokser. De blir tryggere på seg selv og på oppgavene sine. Det er utrolig flott å være vitne til.

Noen av møtene ute på avdelingene gjør spesielt inntrykk.

– Det kan være ganske rørende å sitte sammen med en lærling og en veileder og se hvor fornøyde de er med hverandre. Da ser vi hva god oppfølging betyr, og hvor mye de har fått til sammen.

Hun er samtidig tydelig på hvem som fortjener den største æren.

– Det er veilederne ute på avdelingene som gjør den aller viktigste jobben. De følger lærlingene tett i hverdagen, deler kunnskapen sin og hjelper dem til å bli gode fagarbeidere. Jeg har fått enorm respekt for den innsatsen de legger ned.

Det første møtet kan avgjøre fremtiden

For Kjersti handler arbeidet med lærlingene om langt mer enn å sørge for at de består fagprøven. Det handler også om å gi dem en opplevelse av å høre til.

– Det er kjempeviktig at lærlingene opplever at vi ser dem, at de blir verdsatt og inkludert. Vi ønsker jo at de skal få et så godt inntrykk av sykehuset at de har lyst til å jobbe hos oss etterpå.

Hun mener at måten sykehuset tar imot unge mennesker på, kan være avgjørende for om de velger sykehuset som fremtidig arbeidsplass.

Hvert år er rundt 800 studenter og elever innom sykehuset i praksis. Alle møter medarbeidere som kan være med på å forme inntrykket deres av arbeidsplassen.

– Praksis er en av våre aller viktigste rekrutteringsarenaer. Hvordan vi møter dem når de kommer hit, betyr utrolig mye.

Kjersti trekker fram hvor lett det er å påvirke andre, også uten å tenke over det.

– Hvis en student eller lærling hører noen si «Å, nå er jeg så lei av studenter», så husker de det. Selv om det kanskje ikke var vondt ment, kan det gjøre noe med følelsen av å være ønsket.

Derfor mener hun at alle medarbeidere har et ansvar for å være gode rollemodeller.

– Vi må huske at dette er mennesker som er her for å lære. De skal oppleve at vi ønsker dem velkommen, at vi har tro på dem, og at vi vil hjelpe dem til å lykkes.

Å bli møtt på en god måte skaper nye gode møter

Kjersti ser en tydelig sammenheng mellom hvordan sykehuset møter lærlingene, og hvordan lærlingene senere møter pasientene.

En lærling som blir sett, inkludert og møtt med respekt, får også gode forbilder for hvordan pasientene skal behandles.

– Vi må lære dem at det ikke bare handler om å kunne utføre oppgavene riktig. Det handler også om hvordan vi er overfor pasientene. De som kommer til oss, skal føle at de blir sett og ivaretatt av menneskene de møter på veien.

For pasienten kan det være de små tingene som gjør den store forskjellen. Å bli møtt med vennlighet, få en forklaring eller kjenne at noen tar seg tid.

Kjersti vet hva hun snakker om. Selv om hun ikke lenger jobber ved pasientsengen, har hun med seg erfaringene fra årene som sykepleier.

– Jeg tror den kliniske erfaringen er en fordel. Jeg vet hvor viktig møtet med pasienten er. Og jeg tenker at vi som jobber med støttefunksjoner, skal bidra til at de som jobber nærmest pasientene, kan gjøre en best mulig jobb.

Hun er opptatt av at alle de ulike rollene på sykehuset henger sammen.

– Det er mange små oppgaver og funksjoner som kanskje ikke synes så godt, men som likevel betyr mye for helheten. Vi er alle medarbeidere i det samme sykehuset, og vi skal sammen gjøre det til et godt sted å være. Både for pasientene og for oss som jobber her.

En investering i fremtidens sykehus

I løpet av de to årene lærlingene er ved sykehuset, får de erfaring fra flere ulike fagområder. De skal blant annet innom både medisinske og kirurgiske fagmiljøer og psykisk helsevern og rusbehandling.

Det gir dem bred erfaring, men også muligheten til å finne ut hvor de trives best.

Mange fortsetter ved Sykehuset Østfold etter fagprøven. Noen går rett inn i jobb som helsefagarbeider, mens andre tar mer utdanning og kommer tilbake som sykepleiere.

– Det er veldig flott å følge den utviklingen. Noen begynner som lærlinger hos oss, fortsetter i en helgestilling mens de studerer, og kommer tilbake med ny kompetanse. Da ser vi hvor viktig det er å ta godt imot dem helt fra starten.

Kjersti er også opptatt av mulighetene for faglig utvikling for dem som allerede jobber ved sykehuset. Hun koordinerer utdanningsstillinger for rundt 65 medarbeidere som får støtte til videreutdanning, blant annet innen intensivsykepleie, jordmorfag og avansert klinisk allmennsykepleie.

– Det handler om å utvikle og beholde kompetansen vi trenger. Vi ønsker at medarbeiderne våre skal få mulighet til å utvikle seg og fortsette å jobbe hos oss.

– Vi trenger hverandre

Etter snart fire tiår ved Sykehuset Østfold har Kjersti opplevd både flyttinger, omorganiseringer og store endringer. Men én ting har vært konstant: Menneskene hun har møtt.

– Jeg har jobbet sammen med utrolig mange flotte medarbeidere opp gjennom årene. Det er så mange som gjør en viktig jobb, og som bidrar på hver sin måte.

Selv trives hun fortsatt godt med å være en del av sykehuset. Hun bor på Rolvsøy, der hun har tilbrakt nesten hele livet, og bruker gjerne fritiden med familien på hytta på Sjusjøen, og sammen med slekta på Vestlandet.

På jobb er det særlig møtene med lærlingene og engasjementet til veilederne som gir henne glede.

Og når hun ser fremover, er hun ikke i tvil om hva som blir viktig.

– Vi kommer til å trenge mange dyktige helsearbeidere i årene som kommer. Da må vi være et sykehus der folk ønsker å komme, lære, utvikle seg og bli værende.

For Kjersti begynner det hele med hvordan vi møter hverandre.

– Hvis vi klarer å ta godt vare på dem som kommer hit for å lære, gir vi dem også et godt grunnlag for å ta vare på pasientene våre. Det er jo det alt handler om. At vi sammen gjør sykehuset til et godt sted å være.