Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon: Vi er à jour med ventelistene
- Vi har oppnådd gode resultater fordi vi har tenkt langsiktig. Prosessen hos oss startet på nyåret 2024, lenge før ventetidsløftet, forteller Eskil Fluge, seksjonsleder bryst- og endokrinkirurgisk seksjon.
Sykehuset Østfold startet arbeidet med å redusere ventetider og fristbrudd før ventetidsløftet fra regjeringen kom, og på bryst- og endokrinologisk seksjon var de første tiltakene å rydde i ventelistene og sende ut brev til pasienter som ikke trengte planlagt kontroll.
- Overlege Birgitte Brandt og jeg satte av en hel arbeidsdag i to omganger der vi gikk grundig gjennom journalene til alle pasientene. Da fikk vi både vurdert og avsluttet en del pasienter, sier Fluge.
Et annet tiltak seksjonen iverksatte, var kveldspoliklinikk en dag i uken med vekselvis 1-3 overleger.
- På kveldspoliklinikken har vi først og fremst tatt hånd om halskontroller.
Behovsstyrte kontroller
Det har skjedd en endring i hvordan brystkreft følges opp med kontroller. Før kom alle brystkreftpasienter inn til kontroll en gang i året.
- Nå får de klinisk undersøkelse etter ett, fem og ti år etter brystkreftoperasjon. Alle får fortsatt mammografi. Nå dreier vi kontrollene mer over til pasientstyrt kontroll. Dette betyr at de pasientene som trenger kontroll, får det, mens de som ikke opplever å trenge kontroll, ikke kalles inn unødvendig. Dette har også frigjort mer tid til andre pasienter som trenger legehjelp.
Opptatt av å trygge pasientene
Seksjonslederen forventet mer motstand fra brystkreftpasientene som ble fjernet fra kontrollisten fordi de kunne føle det mer utrygt. Men de fleste har akseptert det veldig fint.
- Vi har brukt tid til å forklare hvorfor vi gjør det vi gjør, og at vi har åpnet opp for at de selv kan ta direkte kontakt med poliklinikken når de lurer på noe eller er engstelige. De får da først snakke med sykepleier og settes eventuelt opp til legetime etterpå. Den ordningen ser ut til å fungere godt, avslutter Fluge.
Sekretærene har fått nye oppgaver
De har også foretatt en ny oppgavedeling som har avlastet legene ved at sekretærene har sendt brev til pasientene om svar på mammografi og de har fått mulighet til å bestille ny mammografi om ett år i Pacs.
- Det er bare pasientene med negativt mammografisvar, altså der det ikke er endringer som blir håndtert på denne måten. Alle andre tas hånd om av lege, forklarer Fluge.
Lørdagspoliklinikk med stort volum
Seksjonen har gjennom høsten 2024 og våren 2025 hatt lørdagspoliklinikker med fire leger og 2 sykepleiere/forløpskoordinatorer for å vurdere nye halspasienter/thyreoidea. Dette tiltaket har hatt best effekt, ifølge Fluge.
- På denne måten fikk vi vurdert 40-50 pasienter hver lørdag. Til sammen gjennomførte vi 6 slike lørdager med et stort volum hver gang. Det har gitt synlige resultater som har vært svært motiverende for hele seksjonen, sier Fluge.
Selv om pasientene har fått time på lørdager, har responsen vært positiv.
- De fleste pasientene har vært veldig fornøyde, alle som fikk time på lørdager har møtt, og roser initiativet.
Henvisningsveiledning til fastlegene
For å informere fastlegene om nye prosedyrer, har seksjonen deltatt på vårmøte for fastlegene.
- Der hadde vi innlegg om hvilke pasienter de bør henvise og ikke minst hvem de ikke trenger å henvise. Det er ingen tvil om at vi er blitt strengere med hvem vi tar inn til undersøkelse. Siden vi avviser flere henvisninger, er det viktig for oss å sende brev til fastlegen med en forklaring om hvorfor vi har avvist henvisningen.
Alle har vært involvert
BDS er en liten seksjon som har levert gode resultater i mange år. Det skyldes dedikerte medarbeidere. I arbeidet med ventetidsløftet har hele seksjonen vært involvert. Det har trolig vært en suksessfaktor, tror Fluge.
- Selv om planleggingen stort sett har vært håndtert av meg og Birgitte Brandt, har både leger, sykepleiere og sekretærer vært involvert. Jeg må også trekke fram de usynlige heltene i dette arbeidet, nemlig patologene som har fått mange flere prøver å se på. De har levert enormt god service og kvalitet. Og de har ikke fått ekstra kompensasjon fra helseministeren.
Fra v.: rådgiver Bente Husvik, seksjonsleder kirurgisk poliklinikk Anne Lene Rise Gabrielsen, ass avdelingssjef kirurgi Vibeke Hauger Jahle og seksjonsleder bryst- og endokrinkirurgisk seksjon Eskil Fluge.
Booker tidligere
- Det har vært stor vilje til å delta i ventetidsløftets ekstraordinære aktivitet, men det har stort sett vært på grunn av gode økonomisk insentiver.
Det å booke pasientene tidlig inn, er viktig for å holde ventetidene lave framover.
- Vi booker pasientene inn tidligere enn før. Det skyldes at det er blitt frigjort tid til nye pasienter siden vi nå slipper unødvendige kontroller, forklarer Fluge.
Gjøre kloke valg
Fluge mener at det er fint at det deles ut midler for å få ryddet i ventelistene, men at ventetidsløftet er et tveegget sverd.
- Det kan fort bli slik at man ikke prioriterer de som er viktigst, men de som gir den fineste statistikken.
Å gjøre kloke valg som hindrer overdiagnostisering og overbehandling, må etter seksjonslederens mening, det satses mye mer på.
- Det største problemet er at det henvises for mange pasienter som aldri skulle vært henvist og at man gjør for mange undersøkelser som ikke burde vært gjort. Dette er et problem man må ta tak i. Det er for lett å kjøpe spesielt alle mulige røntgenundersøkelser som ikke har noen effekt. I så måte forbedrer ikke de private helseaktører den generelle folkehelsen, mener seksjonsleder Fluge.