Uansett hudtype: Alle trenger å beskytte seg mot sola

Føflekkreft er den alvorligste typen hudkreft. Norge er blant de landene i verden med flest tilfeller av denne krefttypen. Ifølge Kreftforeningen har nesten 90 prosent av hudkrefttilfellene i Norge en sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium.

 

- Unngår du å bli solbrent, reduserer det faren for hudkreft betraktelig, sier Øyvind Krohn Tennøe, konstituert avdelingssjef i kreftavdelingen.

 

​Hva er egentlig UVA-stråling? UVA-stråler kan bidra til tidlig aldring av huden, mens UVB-stråler gjør at man blir solbrent. Begge typer stråling kan øke faren for å utvikle hudkreft. Det er derfor viktig å bruke solkrem som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler.       Ultrafiolette stråler, også kalt UV-lys, kommer hovedsakelig fra sola, men også fra enkelte kunstige lyskilder. Dette er lys som mennesker ikke kan se. Avhengig av strålenes bølgelengde deles de inn i tre grupper, UVA, UVB og UVC.   UVA: Omtrent 95 prosent av strålene når jordens overflate. UVA-strålene passerer gjennom hudens øverste lag og kan trenge dypt inn i huden og forårsake celleforandringer som kan føre til aldring av huden, pigmentforandringer og på sikt utvikling av føflekkreft.    UVB: Omtrent fem prosent av strålene når jorden overflate. UVB-strålene tas opp i det øverste hudlaget og det er disse strålene som fører til at huden blir brun. Ved for store mengder kan UVB-strålene føre til rødhet i huden og solbrenthet, noe som på sikt kan føre til utvikling av føflekkreft.    UVC: UVC-strålene kan være farlige i selv små mengder, men de blir stanset i atmosfærens ozonlag og når ikke jordens overflate.    Kilde: FHI

Hvilken faktor du bør velge, er avhengig av årstid, hvilken hudtype du har og hvor du bor eller befinner deg. Det er lurt å huske på at vann, snø og sand reflekterer UV-strålene og øker sjansen for å bli solbrent.

 

- Har du en lys hudtype som blir fort rød, trenger du bedre beskyttelse enn en med mørkere hud som sjelden blir rød i sola. Mørk hud beskytter mer mot UV-stråling enn lys hud, men også de med mørkere hudtype, bør smøre seg med solkrem, sier Tennøe.

 

I Norge er anbefalingen å bruke solkrem med minst SPF 30 som har både UVA- og UVB-filter. 

Når huden vår utsettes for UV-stråler begynner hudcellene å produsere pigmentet melanin. Det er pigmentet melanin som gjør at huden blir brunere. 

 

- Forekomsten av hudkreft er lavere hos de med de mørkeste hudtypene, men det er en risiko for at hudkreften oppdages på et senere stadium hos disse personene. Derfor er det en noe høyere dødelighet i denne gruppen. Kort sagt betyr det at en mørk hudtype gir en viss grad av beskyttelse, men den er ikke tilstrekkelig – alle bør smøre seg inn med solkrem, fastslår Tennøe.

 

Han minner også om at farge man får etter selvbruning ikke beskytter mot solens UV-stråling. 

Forskning viser at solforbrenning i barndommen øker risikoen for å få føflekkreft og annen hudkreft i voksen alder. Det er derfor ekstra viktig å beskytte de små mot for mye sol. (Kilde: Gode råd om barn og sol - NHI.no)

 

Små barn har tynnere hud enn voksne og kan derfor lettere bli brent i solen. Barn under ett år bør ikke utsettes for direkte sollys. Lett bomullstøy beskytter godt mot sol. Fargerike klær beskytter best, og selv i vannet kan de godt beholde en t-skjorte på. Beskytt hodet med solhatt og solbriller. All hud som ikke dekkes av klær bør smøres inn med solkrem med faktor 30 eller høyere. 

 

- Midt på dagen er det lurt å la barna ta en pause fra solen. Da er det fint å la barna leke i skyggen eller ta en liten hvil inne, sier Tennøe.

 

- Ja, solkrem kan gi falsk trygghet hvis du soler deg lenger med solkrem enn det du ville ha gjort uten. Da utsettes du for større mengder UV-stråler. Det er også en risiko for dårlig beskyttelse hvis du har tatt på for lite krem, forklarer kreftlegen.

 

Rådene er derfor:

• smør deg inn med nok solkrem
• smør på all hud som utsettes for sola
• smør deg inn ofte
• ta pauser fra sola når den er på det sterkeste (mellom kl. 12 og 15)
• bruk klær som beskyttelse

Ved bruk av for lite krem, får du ikke den beskyttelsen som solfaktoren angir.

For å dekke en hel kropp til en voksen person trenger du rundt 45 ml krem. Det tilsvarer en håndfull solkrem til kroppen og en teskje solkrem til ansiktet. Solstift til leppene er også lurt for å forhindre forbrenning og uttørking. 

 

- Det er et godt råd å smøre seg inn med solkrem 15-30 minutter før du skal ut i sola. Men jobben er ikke gjort en gang for alle. Er du i sola lenge, bør du smøre deg på nytt hver annen time. Bader du mye, bør du smøre deg enda oftere, sier Tennøe.

 

Det er ikke sånn at høy solfaktor gjør at du kan være lenger ute i sola enn hvis du bruker lavere faktor. Du må uansett smøre deg jevnlig for å sikre god beskyttelse. 

 

- Hvis fjorårets solkrem har endret konsistens, farge eller lukt, bør du kjøpe ny. Da er det en stor fare for at den ikke beskytter deg lenger, sier han.

- Jeg tror ikke alle er klar over at UV-strålene kan være sterke selv om været er overskyet og ikke så altfor varmt. Det er mulig å bli solbrent uten solkrem eller annen beskyttelse også på slike dager, forklarer han.

 

Det er ikke nødvendig å bruke solkrem om vinteren i Norge, men på våren når sola blir sterkere, må solkremen fram igjen. Når mange er i påskefjellet på ski, er det ekstra viktig å bruke solkrem fordi snøen reflekterer UV-strålene og øker sjansen for å bli solbrent.

 

​Sjekk føflekkene dine Følg med på føflekkene dine regelmessig ved å bruke ABCDE-regelen:    A – Asymmetri: Føflekken har uregelmessig form og er ikke jevnt rund eller oval B - Border (avgrensing): Føflekken har en ujevn kant. C - Colour (farge): Føflekken har ujevn farge, eller flere fargetoner (brun, svart, grå, rød, blå) D – Diameter: Føflekker som er mer enn 6 millimeter i diameter E – Endring: Føflekken har vokst, eller endret seg på annen måte som beskrevet i punktene over   Du bør gå til legen din dersom du finner en føflekk som oppfyller noen av disse kriteriene.    Kilde: helsebiblioteket.no

Faktaboks: Hva er hudkreft?