BISP-prosjektet
Vellykket innføring av systematisk pårørendesamarbeid
- Vi har fått på plass en systematisk arbeidsform for å involvere og samarbeide bedre med pårørende. Dette kan være overførbart til andre avdelinger og klinikker i sykehuset, sier Ida Mørk Snopestad, avdelingssjef psykiatrisk avdeling.
Ingrid Winsnes Trømborg
Publisert 01.04.2025
Ny forskning viser at helsepersonell i psykisk helsevern ofte synes det kan være utfordrende å igangsette samarbeid med pårørende. Dette ønsket FoU-avdelingen i Vestre Viken å gjøre noe med. De startet det forskningsbaserte innovasjonsprosjektet Basissamtaler i systematisk pårørendesamarbeid (BISP) i samarbeid med Sykehuset Østfold og Sykehuset i Vestfold. Psykiatrisk utredning ved Sykehuset Østfold har nå kommet godt i gang med å innføre systematisk pårørendesamarbeid, og erfaringene er gode.
Det er flere samarbeidspartnere med i prosjektet, og det har blitt tildelt 1,5 millioner kroner i innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst.
- Å innføre BISP har gått veldig bra i vår avdeling ved Sykehuset Østfold. I første omgang har vi begrenset oss til en seksjon, nemlig seksjon for psykiatrisk utredning. Vi vil bruke erfaringene derfra til å forbedre og lære før BISP skal innføres på alle døgnseksjonene i psykiatrisk avdeling. Arbeidet har også hele tiden vært godt forankret i ledelsen. Det er to viktige suksessfaktorer, og trolig årsaken til at vi har lyktes så bra, sier prosjektmedarbeider Yvonne Kristoffersen.
Hva er BISP-prosjektet?
Hensikten med BISP-prosjektet er å styrke samarbeidet mellom helsepersonell, pasienter med rus og/eller alvorlige psykiske lidelser og deres pårørende. Dette gjøres ved å sikre at pasienter får helhetlig behandling som inkluderer pårørendeinvolvering. Helse- og omsorgstjenesten skal ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon og dialog med pårørende, jmf. 2.1. i Nasjonal pårørendeveileder.
Alle yrkesgrupper på psykiatrisk utredning og etter hvert psykiatrisk avdeling får opplæring i BISP, fordi både behandlere og miljøpersonell har en rolle i dette arbeidet.
- Det er helt nødvendig at en eller flere ressurspersoner holder i arbeidet både før, under og etter innføring. Å lære seg nye måter å jobbe på går ikke av seg selv, forteller Kristoffersen.
Yvonne Kristoffersen, sammen med Miriam Lind, Madeleine Solberg Kristiansen og Ann Kristin Grimsøen (stedfortreder ved psykiatrisk utredning), utgjør et forbedringsteam i seksjonen som har et ansvar for å følge opp og evaluere arbeidet.
Pårørende ønsker å være inkludert
Pårørende er en svært viktig samfunnsressurs og de aller fleste pårørende ønsker å være inkludert.
- Det er ingen tvil om at pårørende er en viktig ressurs for pasientenes behandling og tilfriskning, sier avdelingssjef Ida Mørk Snopestad. Hun har deltatt i styringsgruppen i BISP og kjenner prosjektet godt.
Involvering av pårørende i behandling av pasienter med rus og/eller alvorlige psykiske lidelser bedrer funksjon og reduserer tilbakefall og sykehusinnleggelser. Det viser forskning de siste 40 årene.
- Målet med arbeidet vårt er at alle pårørende i psykiatrisk avdeling skal få et tilbud om samtaler. Her ser vi at systematikk er viktig, og at vi må sette i gang dialogen så tidlig som mulig. Nærmeste pårørende skal kontaktes innen tre dager fra pasienten er innlagt hos oss, og det skal skje etter dialog med pasienten, forteller Kristoffersen.
Hvordan fungerer BISP?
Prosjektet har utviklet en digital veiviser for helsepersonell som inneholder:
- Samtaleguide for pårørendesamarbeid
- Kompetanseplan: E-læringsprogram, undervisning, helsefaglig simulering med VR-filmer og gjennomføring av basissamtaler
- Prosedyrer og fraser til dokumentasjon
- Kvalitet- og implementeringsverktøy for å iverksette samtalene på en systematisk måte
Samtaleguiden baserer seg på forskning og nasjonal pårørendeveileder. Den er videreutviklet på bakgrunn av en evidensbasert sjekkliste for familiesamarbeid utformet av Universitetet i Oslo.
BISP er tatt i bruk i psykisk helsevern, men har også overføringsverdi til somatiske fagområder.
Store variasjoner
Erfaringer viser at det er store variasjoner fra helsepersonell til helsepersonell og fra seksjon til seksjon hvordan pårørendesamarbeidet foregår. Forskning viser blant annet at taushetsplikt blir sett på som en barriere som hindrer god dialog med pårørende.
- Pårørende blir ikke systematisk involvert i behandlingen i tråd med nasjonale føringer og generelt er det lite kunnskap om hvordan man best kan involvere pårørende og hvilke verktøy som finnes. Mange har trolig også en redsel for å gjøre feil, og det kan bidra til at man unngår å starte dialogen, forklarer Miriam Lind, fagutviklingsrådgiver.
- Ved et godt samarbeid med pårørende, ser vi at oppfølgingen av pasienten blir bedre, vi klarer å fange opp symptomer tidligere og kan også hindre reinnleggelser, forklarer sosionom Madeleine Solberg Kristiansen.
Analyserer erfaringer med prosjektet
- Vi har lagt vekt på at implementeringen skal være så effektiv og lite tidkrevende som mulig. Målet er naturligvis å styrke kompetansen om pårørendeinvolvering. For å skape faglig engasjement har vi valgt å benytte helsefaglig simulering med bruk av VR-filmer, sier Kristoffersen.
BISP ble tatt i bruk i august i 2024, og etter et halvt års drift, gikk forbedringsgruppa gjennom journaler for å se hvordan BISP var blitt brukt. Resultatene viste at pårørendesamarbeid var gjennomført i de aller fleste saker og at dokumentasjonen av pårørendesamarbeid var blitt mye bedre.
- Disse evalueringene vil vi fortsette med. Vi har også sendt ut en spørreundersøkelse til egne medarbeidere for å få tilbakemeldinger på opplæringen og implementeringen. Vi ønsker også å lage en spørreundersøkelse til pårørende for å undersøke hvordan de opplever samtalene og samarbeidet, sier Lind.
- De ansatte har gitt muntlig uttrykk for at de opplever den digitale veiviseren som nyttig og at de ferdige utarbeidede frasene har gjort journalføring enklere, påpeker Kristoffersen.
Hva sier helsepersonell som har gjennomført basissamtalene?
«Jeg har fått et større fokus på pårørendeinvolvering helt fra oppstart av pasientbehandlingen»
«I basissamtale med pasient har jeg fått mer informasjon om forholdet mellom pasient og pårørende. Dette har gitt meg en bedre forståelse for tilstanden til pasienten»
«Jeg har blitt mer bevisst på at det er mye mer jeg kan snakke med pårørende om når de har gitt begrenset samtykke enn det jeg har tenkt på fra før»
Satt i system
Tilbakemeldinger fra medarbeidere i seksjon for psykiatrisk utredning er at de opplever BISP som en klar forbedring, men også at det er krevende å få gjennomført den i en hektisk hverdag.
- Noen er litt usikre før de kommer i gang, men etter den første samtalen sier de fleste at det fungerte godt. Mange ser også at BISP har satt pårørendesamarbeid i system, noe det ikke var i like stor grad før, forteller Kristiansen.
Alle medarbeidere i seksjonen som har ansvar for primærpasienter har fått opplæring i BISP, det vil si at alle yrkesgrupper deltar.
- Samtalene kan gjøres med ett helsepersonell eller to. I oppstarten kan det føles tryggere å være to, gjerne en erfaren sammen med en uerfaren. Det har fungert veldig godt, forklarer Lind.
Kristoffersen er opptatt av at taushetsplikt ikke må bli en barriere.
- Det er viktig å snakke med pasienten om betydningen av å involvere pårørende. Dersom pasienten ikke ønsker samarbeid, forholder vi oss til det. Helsepersonell kan likevel snakke med pårørende om generelle temaer. Allerede kjent kunnskap er ikke taushetsbelagt, sier hun.
En snuoperasjon
- BISP innebærer en reell snuoperasjon i samarbeidet vårt med pårørende. Tidligere har pårørende ringt og bedt om samtaler. Nå skal vi ta kontakt med dem innen 3 dager. Når pårørende blir involvert så tidlig i prosessen, kan vi unngå at sinne og frustrasjon får bygd seg opp. Dessuten har pårørende mange positive bidrag som vi som helsepersonell har nytte av, sier Kristoffersen.
Avdelingssjef Snopestad og medlemmene i forbedringsteamet vil rose alle ansatte ved seksjon for psykiatrisk utredning for innsatsen under innføringen av BISP.
- Selve innføringen har gått veldig bra, og medarbeiderne har gjort en enorm innsats, sier Snopestad.
- En viktig effekt vi ser når kollegene våre bruker BISP, er at de blir tryggere på hva de kan si til pårørende. Når vi er trygge, merker også pårørende det, avslutter Lind.
Prosjektgruppen ledes av Vestre Viken
Psykiatrisk avdeling
Seksjon for psykiatrisk utredning utreder de fleste typer psykiske lidelser og har et spesielt fokus på unge, nysyke psykosepasienter. De er en del av psykiatrisk avdeling.
Psykiatrisk avdeling består i tillegg av:
- 4 psykoseposter
- 2 sikkerhetsseksjoner
- Psykiatrisk akuttmottak (PAM)
- Alderspsykiatrisk seksjon
- Seksjon for affektive lidelser