– Sammen kan vi gjøre en forskjell

Biskop Kari Alvsvåg besøkte Sykehuset Østfold som en del av sitt kirkelige tilsyn. Her møtte hun preste- og samtaletjenesten, ledet av Torfinn Skarpaas, administrerende direktør Helge Stene-Johansen og fagdirektør Andreas Stensvold.

Besøket ble en samtale om både sykehusprestenes daglige arbeid og større samfunnsutfordringer. Særlig ble betydningen av psykososial støtte, etisk refleksjon og beredskap løftet fram.

– Takk for samarbeidet som er mellom sykehuset og kirken gjennom prestetjenesten og ellers gjennom hele året. Det er av stor betydning, sa biskopen.

Hun understreket at biskopens tilsyn først og fremst skal være oppmuntrende, veiledende, rådgivende og inspirerende.

Preste- og samtaletjenesten møter mennesker i noen av livets mest sårbare situasjoner. Tjenesten bistår pasienter og pårørende ved alvorlig sykdom, sorg og død, og er samtidig en viktig støtte for ansatte som står i krevende situasjoner.

Administrerende direktør Helge Stene-Johansen understreket at tjenesten har en tydelig faglig plass i sykehuset og en viktig del av vår helhetlige helsetjeneste.

– Det er en fagressurs, sa han, og framhevet betydningen av at preste- og samtaletjenesten organisatorisk er plassert under medisin og helsefag.

Fagdirektør Andreas Stensvold viste til egne erfaringer som kreftlege og betydningen prestetjenesten har hatt for både pasienter, pårørende og medarbeidere.

Han understreket at tjenesten skal videreutvikles i takt med behovene i sykehuset, og viste blant annet til at den er styrket med en stilling.

Biskopen uttrykte glede over at tjenesten nå opplever større trygghet og gode rammer etter en tidligere krevende periode.

Et av de viktigste temaene under besøket var sykehusets beredskapsarbeid.

Helge Stene-Johansen fortalte om satsingen «Sykehuset Østfold i krise og krig», der sykehuset arbeider med å forberede seg på alvorlige kriser og en mulig krigssituasjon.

Han trakk fram erfaringer fra et sykehus som behandlet sårede soldater fra Ukraina. Selv om det medisinske personellet hadde kompetansen som skulle til for å behandle pasientene, viste den store psykiske belastningen hvor avgjørende det er å ivareta medarbeiderne.

Det er ikke tilstrekkelig å ha planer, utstyr og medisinsk kompetanse. Medarbeiderne må også være forberedt på å håndtere sterke menneskelige belastninger over tid.

Her har preste- og samtaletjenesten en viktig rolle.

Biskopen knyttet dette til begrepet åndelig og eksistensiell beredskap, som er menneskers evne til å finne mening, håp og indre motstandskraft når livet blir vanskelig.

Hun understreket at denne delen av beredskapen må få oppmerksomhet på linje med den praktiske og organisatoriske beredskapen.

Et konkret eksempel på hvordan preste- og samtaletjenesten bidrar til utvikling i sykehuset, er arbeidet med kollegastøtte.

Sykehusprest Per Morten Clausen fortalte om et pågående prosjekt som skal gjøre det enklere for medarbeidere å få støtte fra kolleger etter belastende hendelser.

– Det handler om tilstedeværelse, sa Clausen.

Målet er å utvikle en ordning der kollegastøtte ikke blir tilfeldig eller avhengig av at den enkelte har en nær kollega tilgjengelig.

En tverrfaglig prosjektgruppe arbeider med å utvikle ordningen, og flere avdelinger er involvert i utprøvingen.

Ambisjonen er at avdelingene selv skal ha kompetanse og strukturer for å ivareta medarbeidere etter krevende hendelser.

Biskopen viste stor interesse for prosjektet og mente erfaringene også kunne være relevante for kirken.

Et annet sentralt samtaletema var de etiske dilemmaene som oppstår når sykehuset må prioritere mellom ulike behandlingsbehov.

Andreas Stensvold fortalte om krevende beslutninger knyttet til blant annet livsforlengende behandling, pasientenes selvbestemmelse og fordeling av begrensede ressurser.

Slike spørsmål blir særlig utfordrende i en krisesituasjon, når sykehuset kan bli nødt til å prioritere annerledes enn i en normal hverdag.

Sykehuset har en klinisk etikkomité der pasienter, pårørende og medarbeidere kan få belyst vanskelige problemstillinger. Torfinn Skarpaas har ledet komiteen gjennom flere år.

Biskopen var opptatt av hvordan kirken og sykehuset sammen kan bidra til større åpenhet om døden og livets avslutning.

Samtalen berørte også betydningen av å snakke ærlig med pasienter og pårørende når behandling ikke lenger kan gjøre dem friske.

Et konkret eksempel fra preste- og samtaletjenestens arbeid viste hvordan en åpen samtale om livets slutt gjorde det mulig for en alvorlig syk pasient og hennes partner å gjennomføre et planlagt bryllup før hun døde.

Historien illustrerte hvordan medisinsk behandling, god kommunikasjon og eksistensiell omsorg kan utfylle hverandre i en svært krevende situasjon.

Biskopen var også opptatt av hvordan sykehuset ivaretar pasienter med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn.

Preste- og samtaletjenesten er tilgjengelig for alle, uavhengig av tro og livssyn. Samtidig kan pasienter ha behov for kontakt med representanter fra sitt eget tros- eller livssynssamfunn.

Torfinn Skarpaas fortalte at tjenesten har etablert kontakt med blant annet Dialogforum Østfold, som kan bidra til å finne relevante representanter fra muslimske miljøer. Tjenesten har også kontaktoversikter for andre tros- og livssynssamfunn.

Biskopen understreket betydningen av at personer som møter pasienter i sårbare situasjoner, har nødvendig kompetanse og er kvalitetssikret.

Partene diskuterte også muligheten for å styrke samarbeidet mellom preste- og samtaletjenestene i Helse Sør-Øst, slik at fagmiljøene kan lære av hverandre og dele erfaringer.

Dette er noe også Den norske kirke er opptatt av. En større sak om kirkens plass i samfunnsinstitusjonene er nylig vedtatt på Kirkemøtet, og blir fulgt opp med en handlingsplan. Et punkt der er å styrke en helhetlig koordinering av fagutvikling for tjenestene i samfunnsinstitusjoner, og utvikle systemer for kompetanseoverføring mellom tjenestene og Den norske kirke for øvrig.

Skarpaas fortalte at han allerede har tatt initiativ til et nettverk for sykehusprester med lederansvar.

Både kirke- og sykehusledelsen var tydelige på at de ønsker å videreføre og styrke samarbeidet.

Helge Stene-Johansen framhevet at kirken og sykehuset er to viktige samfunnsaktører som sammen kan bidra til å sette viktige temaer på dagsordenen, blant annet kriseberedskap, etiske prioriteringer og hvordan vi møter mennesker i vanskelige livssituasjoner.

Han tok til orde for flere møteplasser mellom ledelsen i kirken og sykehuset.

Biskopen støttet dette og understreket at gode relasjoner er særlig viktige når kriser oppstår. Det handler både om å kjenne hverandres roller og om å vite hvem man kan kontakte når behovet oppstår.

- Samarbeidet mellom kirken og sykehuset strekker seg utover den tradisjonelle prestetjenesten. Det handler om pasientomsorg, medarbeiderstøtte, etikk, beredskap og respekt for ulike livssyn, avsluttet Stene-Johansen.