Bedre samarbeid gir tryggere pasientbehandling

Hvordan sikre at viktig informasjon om pasientene ikke glipper? Og hvordan skape en arbeidshverdag som gjør at ansatte trives, utvikler seg og blir værende?

Det var spørsmålene medarbeiderne på lungeavdelingen tok utgangspunkt i da de startet et omfattende forbedringsarbeid basert på TeamSTEPPS, et kunnskapsbasert program for teamtrening i helsetjenesten.

Målet var å styrke samarbeid, kommunikasjon og arbeidsmiljø. Gevinsten kommer først og fremst pasientene til gode.

– Når medarbeiderne har en felles situasjonsforståelse og kommuniserer tydeligere med hverandre, blir også pasientbehandlingen tryggere. Vi reduserer risikoen for informasjonsbrudd og sikrer bedre oppfølging gjennom hele pasientforløpet, sier seksjonsleder Marika Bjørklund Paltto.

Forbedringsarbeidet startet med å kartlegge utfordringer i avdelingen gjennom spørreundersøkelser, intervjuer og observasjoner.

Ett av funnene var at viktig informasjon ikke alltid ble delt på en strukturert måte mellom faggruppene.

For å forbedre dette innførte avdelingen faste briefinger, pulsmøter og huddler (samlinger) gjennom arbeidsdagen. Da samles sykepleiere, helsefagarbeidere og leger for å dele informasjon, avklare mål og koordinere arbeidet rundt pasientene.

– Tidligere kunne mye informasjon bli liggende hos enkeltpersoner. Nå møtes vi flere ganger daglig og sørger for at alle har samme forståelse av pasientenes behov og dagens prioriteringer. Strukturen i briefingen har vi knyttet opp mot elektronisk pasientjournal, så dette gir enda bedre dokumentasjon av pasientbehandlingen, sier Paltto.

En viktig del av arbeidet har vært å trene på strukturert kommunikasjon gjennom verktøyet ISBAR.

Metoden gir ansatte en felles måte å formidle viktig informasjon om pasienter på, noe som gjør det enklere å gi presise og relevante opplysninger når situasjoner oppstår.

Når informasjon formidles likt og systematisk, blir det lettere å ta riktige beslutninger raskt og redusere risikoen for misforståelser.

– God kommunikasjon er en av de viktigste faktorene for pasientsikkerhet. Når alle vet hva som forventes og hvilken informasjon som må deles, blir samarbeidet bedre og pasientene tryggere, sier Paltto.

Etter ett år viste evalueringene betydelige forbedringer på alle områdene som måles.

Medarbeiderne rapporterte blant annet økt mestringsfølelse, bedre teamarbeid og mer struktur i arbeidshverdagen. Opplevelsen av strukturert kommunikasjon og tydelig oppgavefordeling økte også markant.

– Vi har også fått en stor reduksjon i turnover. Det vil si at flere medarbeidere blir værende i avdelingen, som var håpet vårt da vi startet med dette. Og stadig flere av medarbeiderne her tar videreutdanning, sier Paltto. 

For pasientene handler ikke forbedringsarbeidet bare om kommunikasjon og rutiner, men også om kontinuitet. Når medarbeiderne opplever mestring, støtte og forutsigbarhet i arbeidshverdagen, blir arbeidsmiljøet sterkere. Det gjør det lettere å beholde kompetente medarbeidere og sikre stabile behandlingsteam.

– Pasientene møter medarbeidere som kjenner hverandre, samarbeider godt og vet hvordan de skal løse utfordringer sammen. Det gir både trygghet og kvalitet i behandlingen, sier Paltto.