Sykehuset Østfold utfordret helse-Norge på Arendalsuka

Arrangement om beredskap: 
Er spesialisthelsetjenesten forberedt på krig?

I debatten om beredskap deltok beredskapssjef Fredrik Femtehjell Friberg fra Sykehuset Østfold, administrerende direktør Bjørn Atle Lein Bjørnbeth ved Oslo universitetssykehus, direktør for sikkerhet og beredskap Johnny Brodersen fra Helse Nord, sjef for Forsvarets sanitet Petter Iversen og konstituert statssekretær Ole Martin Juul Slyngstadli i Helse- og omsorgsdepartementet. Debatten ble ledet av administrerende direktør Helge Stene-Johansen.

Sykehusene kan håndtere kriser, men ikke uten utfordringer

Panelet var samstemte om at norske sykehus har god erfaring med å håndtere kriser, men at krig stiller helt andre krav enn pandemier og andre hendelser helsetjenesten har vært gjennom tidligere. Johnny Brodersen pekte på at spesialisthelsetjenesten har arbeidet systematisk med operative beredskapsplaner sammen med Forsvaret de siste årene, men understreket samtidig at det fortsatt er et betydelig stykke igjen før helsevesenet er fullt ut forberedt på et krigsscenario.

Bjørn Atle Bjørnbeth var noe mer bekymret. Han uttrykte at helsevesenet fortsatt ikke er der det burde være når det gjelder forberedelser til væpnet konflikt, og stilte spørsmål ved hvor raskt nødvendige tiltak faktisk blir gjennomført. Han viste blant annet til at flere nye sykehus er bygget uten tilfluktsrom, og etterlyste større handlekraft og mer hastverk i beredskapsarbeidet.

Må tenke på mer enn nordområdene

Et sentralt tema var om helseberedskapen i for stor grad har vært rettet mot Nord-Norge. Flere i panelet mente at trusselbildet har endret seg, og at Sør-Norge må få større oppmerksomhet i planleggingen.

Bjørn Atle Lein Bjørnbeth understreket at helsevesenet må klare å ha både nord-sør og øst-vest aksene i tankene samtidig. Friberg pekte på at sykehusene i Sør-Norge vil kunne håndtere pasienter også i en krigssituasjon, men at utfordringen ligger i de operative forutsetningene: robust infrastruktur, personelltilgang, legemiddelforsyning, logistikk og realistiske scenarier som helseberedskapen kan dimensjoneres etter.

Konstituert statssekretær Ole Martin Juul Slyngstadli viste til at et væpnet angrep i nord raskt ville påvirke hele landet gjennom evakuering av pasienter, belastning på transportkapasitet og behov for omdisponering av personell og ressurser.

Kompetanse og kapasitet må ses nasjonalt

Petter Iversen understreket at helseberedskap ikke kan løses av enkeltforetak alene. Sjefen for Forsvarets sanitet argumenterte for at Norge må definere hvilke helseeffekter landet trenger i en krigssituasjon, og deretter bygge kapasitet og kompetanse nasjonalt. Han viste til erfaringene fra Ukraina og påpekte at utfordringene ikke bare handler om akuttkirurgi, men også rehabilitering, psykisk helse og langvarig oppfølging av skadde.

Johnny Brodersen løftet fram behovet for å kunne flytte personell på tvers av regionene, mens Bjørn Atle Lein Bjørnbeth tok til orde for at spesialister i større grad bør trene og arbeide på tvers av sykehus allerede i fredstid for å styrke beredskapen.

Sykehuset Østfold bygger kompetanse

Fredrik Femtehjell Friberg fortalte at Sykehuset Østfold, på lik linje med de andre helseforekene, har fått et særskilt oppdrag om å bidra til å kartlegge og utvikle kompetanse på behandling av stridsskader. Han viste derfor til etableringen av Senter for global helse som unik mulighet for å bygge institusjonell kompetanse for framtidige beredskapsutfordringer. Samtidig understreket han at kompetanse alene ikke er nok dersom sykehusene mangler personell, utstyr, legemidler eller nødvendig infrastruktur når krisen rammer.

Arrangement om digitalisering: 
Risikoen er stor ved å la være å ta i bruk ny teknologi

I debatten om digitalisering deltok fagdirektør Andreas Stensvold og medisinsk fagsjef helseteknologi Stephen James Ryan fra Sykehuset Østfold, teknologidirektør Rune Simensen fra Helse Sør-Øst, leder for klinisk KI i DIPS Harald Dobloug og virksomhetsdirektør for pasientnære tjenester Asbjørn Finstad fra Kreftforeningen. Diskusjonen tok utgangspunkt i spørsmålet om digital transformasjon virkelig løser helsevesenets utfordringer, eller om forventningene noen ganger blir større enn resultatene.

Kunstig intelligens kan endre alle pasientmøter

Innledningsvis pekte Andreas Stensvold på at digitalisering allerede er en del av hverdagen i spesialisthelsetjenesten. Han framhevet at den største risikoen ikke nødvendigvis er å ta i bruk ny teknologi, men å unnlate å gjøre det når teknologien kan gi bedre behandling og bedre ressursutnyttelse.

Harald Dobloug beskrev kunstig intelligens som den mest spennende teknologiske utviklingen i moderne helsevesen. Han mener KI kommer til å påvirke hvert eneste pasientmøte gjennom støtte til dokumentasjon, informasjonsinnhenting og kliniske arbeidsprosesser. Samtidig understreket han at mennesker fortsatt må ta de endelige beslutningene på vegne av pasientene.

Teknologien må utvikles sammen med klinikerne

Et gjennomgående tema var betydningen av å involvere helsepersonell i utvikling og innføring av nye løsninger.

Stephen James Ryan understreket at teknologi ikke lenger er noe som ligger ved siden av pasientbehandlingen, men er en integrert del av den. Han oppfordret klinikere til å ta eierskap til teknologien og samtidig utfordret han teknologimiljøene til å lytte mer til fagfolkene som kjenner arbeidsprosessene og pasientbehovene best.

Rune Simensen var opptatt av at mange teknologiprosjekter blir vurdert som vellykkede fordi de oppfyller kravspesifikasjonene, selv om brukerne opplever at løsningene bare fungerer «nesten godt». Han beskrev dette som en risiko i seg selv og mente helsevesenet må bli langt bedre til å måle om løsningene faktisk fungerer i hverdagen til helsepersonell. Og forbedrer den.

Vi må tørre å prøve, og tørre å feile

Panelet diskuterte også balansen mellom innovasjon og risiko. Rune Simensen mente offentlig sektor ofte blir for redd for å gjøre feil. Han argumenterte for at risikoen ved å la være å teste nye løsninger får for lite oppmerksomhet, spesielt når helsevesenet står overfor store utfordringer knyttet til bemanning og kapasitet.

Harald Dobloug viste til erfaringer fra Helse Vest, der 80 prosent av klinikerne som hadde tatt i bruk KI-støttede verktøy til journalarbeid opplevde en bedre arbeidshverdag. Ifølge ham illustrerer dette at risikoen ved ikke å ta i bruk tilgjengelig teknologi i mange tilfeller kan bli større enn risikoen ved å teste den ut.

Færre piloter og mer skalering

Mot slutten av debatten etterlyste flere av deltakerne færre enkeltstående piloter og større evne og vilje til å spre løsninger som faktisk fungerer.

Asbjørn Finstad fra Kreftforeningen var tydelig på at helsevesenet må slutte med piloter som aldri blir videreført. Han mente framtidens digitale satsinger må være pasientsentrerte slik at de kommer både pasienter og helsepersonell til gode.

Stephen Ryan avsluttet med det han mente er nøkkelen til vellykket digitalisering: «Involvering før implementering». Teknologi må utvikles sammen med dem som skal bruke den. Først da kan helsevesenet hente ut gevinstene som digitaliseringen lover.

Sykehusets medarbeidere bidrar med kunnskap og erfaring i viktige helse- og samfunnsdebatter gjennom hele Arendalsuka

I tillegg til sykehusets egne arrangementer under Arendalsuka, bidrar flere av våre fagfolk i andre aktørers debatter og samtaler. Fredrik Femtehjell Friberg, beredskapssjef, deltar i diskusjonen om kommunikasjon i krise og beredskap i regi av Sørlandet Sykehus og Sunnaas Sykehus.

Andreas Stensvold, fagdirektør, medvirker både i HealthTalks samtale om fremtidens helsevesen og i debatten om fastlegens ansvar i oppfølgingen av menn med prostatakreft i regi av Prostatakreftforeningen.

Birgit Rød, seksjonsleder, DPS Sarpsborg, deltar i en diskusjon om ansvar og eierskap ved implementering av endringer som arrangeres av NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)), NIMP (Nasjonalt nettverk for implementeringsforskning) og Universitetet i Bergen.

Vigdis Vindenes, overlege og Ingebjørg Gustavsen, overlege bidrar i samtalen om alkoholbruk, helse og samfunn i regi av Norsk forening for klinisk farmakologi.

Her kan du lese mer om disse arrangementene