- Åpenhet om komplikasjoner gjør oss til bedre kirurger
- Det største læringspotensialet skjer når vi er åpne om og diskuterer komplikasjoner som oppstår etter kirurgi. Dette styrker kvaliteten i vår praksis og bygger en trygg kultur hvor vi lærer av hverandre, sier Shakil Aslam, karkirurg og avdelingssjef ved kirurgisk avdeling i Sykehuset Østfold.
Foto: stock.adobe.com
Karkirurgi er diagnostikk og behandling av sykdommer og skader i blodårene. Karkirurgi brukes særlig ved åreforkalkning (aterosklerose), ved utvidelser av blodårene (aneurismer) og karskader. Skader og sykdommer i blodårene våre kan oppstå helt plutselig eller komme snikende over tid. Karkirurgisk behandling består av åpen kirurgi, endovaskulære inngrep på innsiden av blodårene, samt medisinsk behandling og oppfølging av pasienter med akutte og kroniske karsykdommer.
Plutselige skader i blodårene
Plutselige skader i blodårene kan oppstå i traumatologien, den medisinske grenen som omhandler diagnostikk og behandling av alvorlige kroppsskader, fra førstehjelp på ulykkesstedet til rehabilitering. Forskjellige skader eller plutselig ukontrollerte blødninger under operasjoner kan da forekomme.
- Ved Sykehuset Østfold har karkirurger en sentral rolle i håndtering av slike problemstillinger. Vi har et veletablert system for utredning og behandling av traumepasienter i tillegg til at vi bistår andre kirurgiske profesjoner etter behov, sier Andreas Engen, overlege ved karkirurgisk seksjon.
Forkalkning i årene mest vanlig
De sykdommene i blodårene som er vanligst, er åreforkalkning og utvidelse/utposning av blodårene. Åreforkalkning er ansamlinger av fett og betennelsesceller i blodårene.
- De fleste utvikler en viss grad av åreforkalkning eller utposning med alderen, men risikofaktorer som arv, røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og andre livsstilssykdommer påvirker hvor tidlig og alvorlig det blir, sier Mehdi Sahba, overlege ved karkirurgisk seksjon.
- Mange tilfeller av åreforkalkning oppdages tilfeldig gjennom røntgen eller CT-undersøkelser. Fastleger kan også fange opp symptomer som høyt blodtrykk, men tilfeldige funn er vanlig, fortsetter Sahba.
Operasjoner innen karkirurgi
Karkirurgien ved sykehuset er allsidig, med ansvar for alle blodårer unntatt hjertet og hjernen. I tillegg håndteres tilstander innen generell torakskirurgi som for eksempel kollapsede lunger og ribbensbrudd.
- På kirurgisk poliklinikk møter vi et bredt spekter av pasienter. Mange kommer med utposninger på blodårene eller smerter ved gange, såkalte røykeben. I tillegg vurderer vi pasienter med innsnevringer i halskar, åreknuter, sår som skyldes dårlig sirkulasjon og pasienter som oppfølges etter tidligere karsykdom eller operasjon. Vi utreder og tilbyr behandling som tilpasses individuelt og dette kan omfatte livsstilstiltak, medisinsk behandling eller planlagte operative inngrep, sier Sahba.
Komplikasjoner kan oppstå
Sykehuset Østfold ligger på det samme nivået som resten av Norge når det gjelder kvaliteten på operasjoner som innebærer karkirurgi og har et godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Som ved mange andre typer operasjoner, kan uventede situasjoner og komplikasjoner allikevel oppstå.
- Komplikasjoner etter karkirurgi varierer, og risikoen avhenger både av typen inngrep og pasientens helsetilstand. Noen prosedyrer har naturligvis høyere risiko enn andre, særlig akutte inngrep eller inngrep hos pasienter med flere følgesykdommer, sier Aslam.
De vanligste komplikasjonene ved karkirurgi er infeksjon, blødning og blodpropp, som kan oppstå både umiddelbart og i ukene etter operasjonen. Ved større inngrep kan det også forekomme forbigående nerveskader eller påvirkning av andre organsystemer. Kroppen fungerer som en helhet og belastning i karsystemet kan påvirke flere organsystemer samtidig. Enkelte pasienter kan også oppleve uro og psykisk belastning både før og etter en kirurgisk prosedyre.
- Når det gjelder utposning på hovedpulsåren i magen, det vi kaller aneurismer, utfører vi rundt 40 slike operasjoner i året. Noen av disse er planlagte, hvor risikoen for komplikasjoner er kjent, men som likevel gjennomføres fordi nødvendigheten av inngrepet veier tyngre. Andre ganger er det helt akutte situasjoner hvor for eksempel hovedpulsåren i magen har sprukket, og vi må gjøre alt vi kan for å redde livet til pasienten, sier Aslam.
Støttende miljø for leger
- Når det oppstår en komplikasjon, oppleves det tøft både for pasient, pårørende og kirurg. Komplikasjoner er noe som vil skje med alle leger som arbeider innen det kirurgiske faget og det er aldri enkelt. Derfor er det viktig at de mer erfarne legene står fram og deler sine erfaringer. Når de gjør det, blir det lettere for yngre kolleger når de selv opplever en vanskelig situasjon. Vi støtter hverandre, og det er helt avgjørende å ivareta leger også etter komplikasjoner, og særlig når det i sjeldne tilfeller fører til dødsfall, sier Aslam.
En sentral del av kulturen hos karkirurgene er regelmessige "komplikasjonsmøter" der de analyserer og lærer av feil og oppståtte komplikasjoner. Det styrker både kvaliteten i faget og den kollegiale støtten.
Presentasjoner på ESVS-konferansen
Åpenhet på internasjonal konferanse
Det er nettopp denne åpenheten om komplikasjoner som gjorde at karkirurgene ved Sykehuset Østfold ble invitert til å holde innlegg på den største, årlige internasjonale konferansen innen karkirurgi, ESVS - European Society for Vascular Surgery.
- Vi hadde valgt ut noen pasienthistorier, anonymiserte selvfølgelig, som Leena, Mehdi og Andreas presenterte i sesjonen. På slike internasjonale kongresser er det ofte mye enklere å snakke om det som har gått bra. Det er vanskeligere å snakke om det som ikke har gått like bra, men nettopp der ligger det største læringspotensialet. Det er viktig å ha en kultur der vi tør å være åpne om utfordringer og uønskede hendelser, sier Aslam. Han var ansvarlig for programmet i sesjonen og var møteleder sammen med en kollega fra St. Olavs hospital.
- På en internasjonal scene som denne, legges det fram mange spennende forskningsresultater, og det er ofte tungvektere innen akademia som kommer og presenterer sitt imponerende arbeid. Etter sesjonen vår var det flere ledende fagpersoner som henvendte seg og sa at de kjente seg igjen i det vi presenterte, og at det var tøft at vi våget å snakke om det, sier Engen.
- Selv om jeg er lege i spesialisering, så fikk jeg være med på denne konferansen og presentere et innlegg. Jeg opplever at yngre leger blir tatt godt imot her, og jeg får mye støtte og oppmuntring fra kollegaene mine, sier Leena Olschewski, LIS1 (lege i spesialisering) ved kirurgisk avdeling.
