Alt for få saker meldes

- Funnene vi har gjort, viser at det er stor underrapportering både når det gjelder vold og trusler, sier Anders Martin Askeli, avdelingsrådgiver i psykiatrisk avdeling i Sykehuset Østfold.

I en omfattende studie har han undersøkt hvor mange medarbeidere i psykiatrisk avdeling i sykehuset på Kalnes som hadde vært utsatt for vold og trusler i løpet av et helt år, og hvor mange av tilfellene som ble rapportert i sykehusets avvikssystem. Undersøkelsen tok for seg året 2023, og studien ble publisert i Nordic Journal of Psychiatry i desember 2025.

Inkluderte alle yrkesgrupper

Spørreundersøkelsen gikk ut til alle seksjoner i psykiatrisk avdeling. Det vil si seksjoner som har inneliggende voksne pasienter. 
- Alle yrkesgrupper som arbeider med pasienter ble inkludert. Det ga oss mulighet til å også undersøke om det er store forskjeller mellom yrkesgrupper når det gjelder å bli utsatt for vold og trusler og om det er store forskjeller i hvor mange som melder tilfellene som avvik, sier han.

I alt 237 medarbeidere deltok i undersøkelsen, som tilsvarer 36 prosent av alle som mottok invitasjon til å delta.

Stort antall trusler

I studien ble det også spurt om alvorlighetsgraden hvis medarbeidere hadde blitt utsatt for vold. - Når det gjaldt vold delte vi spørsmålene inn i vold som ikke hadde forårsaket skade, og vold som hadde ført til skade.

Hele 91 prosent svarte at de hadde vært utsatt for trusler de siste 12 månedene. 77 prosent hadde vært utsatt for vold som ikke førte til skade, og hele 58 prosent hadde opplevd vold som førte til skade.
- Skade kan være alt fra et blåmerke til alvorlige skader, forklarer Askeli.

Kvinner og menn

I undersøkelsen er det ikke store forskjeller mellom svarene fra mannlige og kvinnelige medarbeidere når det gjelder hvor mange som har vært utsatt for trusler og vold uten skade.
- Men menn opplever noe mer vold som fører til skade. En av grunnene kan være at vi ofte ser at menn blir angrepet av mannlige pasienter, og kvinner av kvinnelige pasienter. Det kan også være at terskelen for å angripe kvinner, er høyere hos en del pasienter, sier han.

Studien ble fulgt opp med spørsmål om i hvilken grad hendelsene ble rapportert som avvik. Her var det ingen signifikant forskjell mellom kvinnelige og mannlige medarbeidere.

Blant hendelser det siste året oppgir respondentene kun å ha avviksrapportert 7 prosent av truslene de har opplevd, 40 prosent av voldshendelser uten skade, og 70 prosent av voldshendelser som førte til skade.
- Vi ser at jo mer alvorlig en skade er etter en voldepisode, desto større er sannsynligheten for at saken blir avviksrapportert, sier han.

Miljøpersonale mest utsatt

I studien ble medarbeiderne delt inn i tre grupper. I gruppen miljøpersonale inngår medarbeidere som har tett og hyppig kontakt med pasienter. Det vil si for eksempel sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere. Den andre gruppen består av leger og psykologer. Den siste gruppen er medarbeidere med mer sporadisk kontakt med pasientene, som ergoterapeuter og klinisk ernæringsfysiologer.

- Vi så at miljøpersonale er gruppen hvor flest opplever både vold og trusler. Men det vi også så, var at selv om leger og psykologer opplevde færre tilfeller enn miljøpersonale, opplevde likevel overraskende mange både trusler og vold. Og mange flere slike hendelser enn leger og psykologer i andre deler av spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Dessverre så vi også at leger og psykologer så og si ikke avviksrapporterer noe som helst. Det er bekymringsfullt, siden de risikerer å ikke få tilstrekkelig oppfølging etter hendelsen, sier Askeli.  

Viktig rapportering

Selv om det totale antallet vold og trusler medarbeiderne avviksrapporterer er lavt, er det likevel stor enighet om at rapportering er viktig. 
- Hele 95 prosent av respondentene mener det er viktig å rapportere, men mer enn halvparten opplever at rapportering ikke fører til noen endring. Det kan føre til en rapporteringstrøtthet. Min oppfordring er likevel å rapportere alle tilfeller. Hvis de riktige tiltakene skal settes inn, må vi ha et riktig bilde av hvor hyppig det skjer og hvor alvorlig det er, sier han.

Avdelingsrådgiveren viser til en studie fra Sverige som har undersøkt hvor viktig det er at medarbeiderne får rask og direkte tilbakemelding etter at en hendelse er rapportert.

I den svenske studien ble medarbeidere delt i to grupper. Den første gruppen fikk rask tilbakemelding og oppfølging, i tillegg til at alle voldshendelser jevnlig ble gjennomgått og drøftet med medarbeiderne.
- I denne gruppen så forskerne en økning på 50 prosent i rapportering i motsetning til kontrollgruppen som ikke fikk samme oppfølging, sier han. 

Les mer om studien i artikkelen i Nordic Journal of Psychiatry