Alle bør kunne hjerte- og lungeredning

Sykehuset Østfold ligger fortsatt lavt på landsstatistikken når det gjelder overlevelse 30 dager etter hjertestans i sykehuset.

- Dette tar vi på alvor, og nå har vi forbedret oss tre år på rad. Og vi mener tiltakene vi har satt inn vil gjøre at vi fortsetter å forbedre oss, sier Stensvold.

Fra enkel til avansert opplæring

Sykehuset har innført flere tiltak for å redusere antall pasienter med hjertestans og øke andel pasienter som får tilbake egen hjerterytme.

Kurskonseptet for medarbeidere uten direkte pasientkontakt, er endret fra å trene på en enkel dukke og se en 30 minutters video, til grunnkurs i HLR (GHLR). Dette er et kurskonsept utviklet og kvalitetssikret av Norsk Resuscitasjonsråd bestående av e-læring og 1,5 timers praktisk trening.
Medarbeidere med pasientkontakt gjennomfører årlig HHLR (hjerte-lungeredning for helsepersonell) eller AHLR (avansert hjerte-lungeredning) kurs.

- Det betyr at alle medarbeidere i sykehuset, uansett rolle, skal kunne reagere raskt hvis en person får stans, sier Stensvold.

Flere viktige verktøy

Leger, sykepleiere og helsefagarbeidere som har direkte pasientkontakt i somatiske områder, følger også kurskonseptet ProACT. Opplæringen i ProACT har fokus på hvordan forebygge, hindre forverring og behandle livstruende tilstander hos pasienter. Opplæringen gir kompetanse i å observere pasienter etter de systematiske ABCDE+F prinsippene, bruk av skåringssystemet National Early Warning Score (NEWS) for å se etter endringer hos risikopasienter og vurdere vitale funksjoner, og sikker muntlig kommunikasjon (ISBAR).

A= Airways
B= Breathing
C= Circulation
D= Disability
E= Exposure
F= Further care

Alt skal registreres

Hvert tilfelle av en uventet hjertestans hvor man har startet HLR og/eller har gitt sjokk mens pasienten er innlagt, skal registreres i Norsk hjertestansregister.

- Det er viktig at alt som gjøres i forbindelse med en hjertestans dokumenteres. Alle hjertestans i sykehuset, skal dokumenteres på et hjertestansskjema som sykehuset er pålagt å registrere i Norsk hjertestansregister, sier fagdirektøren.

Sjelden tilstand

Nå er årsrapporten fra Norsk hjertestansregister for 2023 publisert. Rapporten viser blant annet statistikk over hvordan det har gått med pasienter som har fått hjertestans utenfor sykehus, på vei til sykehus og mens de er innlagt. I følge årsrapporten er hjertestans inne på sykehus en sjelden tilstand og på landsbasis overlever 358 av 1108 pasienter (32 prosent) til 30 dager.

Rapporten for 2023 tar for seg registrerte hjertestans i hele landet. Pasienter som fikk hjertestans på sykehus, var i hovedsak innlagt som medisinsk pasienter (78 prosent), og hele 41 prosent ble innlagt som medisinske hjertepasienter. 90 prosent var akuttinnlagte, de resterende var planlagte innleggelser, polikliniske pasienter eller besøkende.

I Sykehuset Østfold har overlevelse 30 dager etter hjertestans økt de siste tre årene fra 15 prosent til 22 prosent.

- Vi vil fortsette å jobben med å forbedre oss, og vi håper og tror at neste års rapport vil vise de resultatene vi ønsker, sier han.

Her finner du rapportene fra Norsk hjertestansregister

Norsk hjertestansregister | Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre