– Jeg brenner for å hjelpe der det virkelig trengs
Det var aldri en kontorstol eller en trygg tittel som drev Bjarte Tidemann Andersen mot medisinen. Drømmen var Afrika. Om å gjøre en forskjell der behovene var størst. I dag er han gastrokirurg ved Sykehuset Østfold – og krigskirurg for Røde Kors, med operasjonserfaring fra noen av verdens mest krevende konfliktområder.
– Jeg endte opp her, og motivasjonen er den samme, sier han. – Å hjelpe, der det virkelig trengs.
En vei som startet langt hjemmefra
Bjarte er født i Oslo, utdannet seg til lege i Tromsø og har jobbet flere steder i landet før han for ti år siden begynte ved Sykehuset Østfold. Han bor i Tønsberg, pendler over fjorden, og har egentlig aldri vært særlig opptatt av å gro fast.
– Jeg har bodd litt overalt. Det viktigste for meg er å være et sted hvor det jeg brenner for, blir verdsatt.
Det var også grunnen til at han valgte Sykehuset Østfold. Allerede tidlig i karrieren dro han til Etiopia som ung kirurg. Første gang med to og et halvt års erfaring, senere tilbake som eneste kirurg for et opptaksområde på en halv million mennesker.
– Det å jobbe i Afrika gjør noe med deg. Både faglig og menneskelig.
Utdanner kirurger
I Etiopia og Rwanda har Bjarte ikke bare operert pasienter, han har vært med på å bygge fag. Han har bidratt til å utvikle utdanningsløp for gastrokirurger, undervist ved universitetssykehus og vært med på å innføre kikkhullskirurgi.
– Det fine er at du kan hjelpe enkeltmennesker der og da, men du kan også påvirke systemet. Når du er med på å utdanne kirurger slik jeg har fått gjøre, påvirker du en hel generasjon.
Han er tydelig på at det ikke handler om å «lære bort» ovenfra og ned.
– Ofte lærer du mer selv enn du lærer bort. Den erfaringen tar jeg med meg hjem, hver gang.
Når kirurgi blir håp
De siste tre årene har Bjarte hatt permisjon fra stillingen ved Sykehuset Østfold for å jobbe som krigskirurg for Røde Kors. Han har operert over 300 krigsskader i blant annet Sør-Sudan, Gaza, Kongo og Etiopia, og skal snart til Sudan. Dit reiser han i mars.
– Det er mye lidelse. Mange skjebner. Men midt i det finnes det også håp.
Han forteller om en eldre kvinne som kom inn etter et bombeangrep, med armen nærmest revet av.
– Som kirurg ser du selvfølgelig det forferdelige og triste. Men du ser også problemet som må løses. Hvordan amputere, hvordan lukke såret, hvordan hindre infeksjon. Når du kan gjøre noe, da kan du også gi håp.
En annen historie sitter like sterkt: en 60 år gammel kvinne i Rwanda med alvorlige fødselsskader hun hadde levd med i 30 år. Etter operasjon fungerte alt igjen. Hun ringte sykehuset én gang i måneden i et helt år for å fortelle at det fortsatt gikk bra.
– Slike møter glemmer du aldri.
Tilbake til fellesskapet på Sykehuset Østfold
Selv om store deler av arbeidshverdagen nå er internasjonal, er tilknytningen til Sykehuset Østfold fortsatt sterk. Når han er hjemme, går han vakter, opererer og er en del av kollegafellesskapet.
– Det betyr mye for meg å komme hit og være en del av miljøet. Her er det høy faglighet, godt samarbeid og en ledelse som ser verdien av det internasjonale engasjementet.
Han trekker særlig fram støtten han har fått gjennom årene.
– Det er selvfølgelig ikke enkelt å ha en medarbeider som stadig reiser ut. At sykehuset har møtt meg med tillit og oppmuntring, er jeg veldig takknemlig for.
Global helse – også i Østfold
Nå leder Bjarte et prosjekt som utreder muligheten for å etablere en egen enhet for global helse ved Sykehuset Østfold. Tanken er utveksling ved at medarbeidere fra SØ hospiterer i Afrika, og kolleger derfra kommer hit for opplæring.
– Dette handler om å få mer kompetanse begge veier. Og om beredskap. Erfaringer med traumer og akuttkirurgi i ressursknappe omgivelser er verdifullt også her hjemme.
Han mener global helse er en naturlig del av sykehusets samfunnsoppdrag.
– Vi er utrolig privilegerte. Da har vi også et ansvar, ikke bare som enkeltpersoner, men som organisasjon.
Fag, familie og veteranbil
Når han ikke opererer, prøver Bjarte å være mest mulig sammen med familien. Han har tre barn og tre barnebarn som bor i nærheten. Han padler gjerne kajakk. Og så har han en hobby som står i sterk kontrast til kirurgien.
– Jeg skrur på veteranbil.
Han smiler.
– Det er fint å være kirurg og hobbymekaniker. Det er verre å være mekaniker og hobbykirurg.
Verdi av internasjonalt engasjement
Bjarte er tydelig på hvorfor han fortsatt vil ha Sykehuset Østfold som faglig base, også etter år i noen av verdens mest krevende helsevesen.
– Jeg er glad for å jobbe et sted som ser verdien av internasjonalt engasjement. Et sted hvor fag, etikk og menneskelighet henger sammen.
Han håper prosjektet for global helse blir en realitet.
– Det vil styrke sykehuset faglig, bidra til beredskap og være attraktivt for nye medarbeidere. For mange handler det nettopp om mening.
