– Jeg brenner for å få folk til å blomstre

– Jeg brenner for folka, egentlig. For å få dem til å blomstre.

Det sier Marianne Holme når hun skal oppsummere hva som driver henne som leder. I dag er hun seksjonsleder for renhold på operasjon ved Sykehuset Østfold Kalnes. Veien dit har vært lang, variert og full av muligheter som hun har grepet underveis.

Marianne vokste opp i Agnes i Råde og flyttet hjemmefra allerede som 17-åring. Hun ble mamma som 20-åring og valgte å være hjemme med barna mens de var små. I flere år var hun dagmamma, samtidig som hun jobbet litt ved siden av. Håndballen var også en stor del av livet, og i rundt 20 år spilte hun aktivt, blant annet i 2. divisjon.

Veien inn på sykehuset startet ganske tilfeldig.

– En kamerat av meg jobbet med renhold på sykehuset og sa at jeg kunne prøve. Jeg tenkte at ja, det kan jeg jo.

Det viste seg å være et godt råd.

Marianne begynte som vikar og jobbet etter hvert mye med hovedrenhold og i et spesialteam ved det gamle sykehuset i Fredrikstad.

– Jeg tror ikke det var et rom på Fredrikstad sykehus jeg ikke hadde vært inne i. Vi var overalt. Det var en skikkelig artig tid, og vi hadde veldig godt samhold i medarbeidergruppa.

I 2005 fikk hun fast jobb. Etter noen år som renholder begynte hun å kjenne at hun hadde lyst på nye utfordringer. Først fikk hun prøve seg som driftsleder i Moss. Senere ble hun driftsleder i Fredrikstad.

Da kom også ønsket om å formalisere kunnskapen hun hadde opparbeidet seg.

– Jeg tenkte at jeg ikke kunne sitte på et kontor og vise andre hvordan ting skulle fungere uten å ha fagbrev selv.

I 2011 tok hun derfor fagbrev i renholdsoperatørfaget. Etter mange år i praksis opplevde hun at teorien falt naturlig på plass.

– Da kunne jeg jo faget. Det handlet mer om å henge teorien på de riktige knaggene.

Da det nye sykehuset på Kalnes nærmet seg åpning, kom en ny mulighet. I forbindelse med en omorganisering ble det lyst ut flere seksjonslederstillinger, og Marianne søkte.

Hun fikk jobben.

Allerede i februar 2015 var hun på plass i det nesten tomme sykehuset. Hun tok imot utstyr til renhold, bestilte dispensere og annet nødvendig utstyr og gikk gjennom rom etter rom for å kontrollere at alt kom på riktig plass.

– Jeg husker at jeg gikk rundt med kart for å finne fram. Alt var jo helt nytt.

Hun var også med på å planlegge hvordan renholdet skulle organiseres i det nye sykehuset. Et viktig verktøy ble renholdsprogrammet CleanPilot, som beregner renholdsbehov ut fra blant annet romtype, areal og frekvens.

Tidligere kunne mye av planleggingen være basert på Excel-lister og erfaring. Med det nye systemet kunne arbeidet planlegges mer presist, og renholderne fikk et flott verktøy der de kunne registrere utførte oppgaver digitalt, og få oversikt over tildelt renholdsområde.  Jeg satt med dette i flytteprosessen, planla renholdet i huset og laget turnuser. Det var veldig morsomt å være med på å få det i gang.

Gjennom årene har Marianne hatt flere ulike lederoppgaver i sykehuset. Hun har vært seksjonsleder innen renhold, og i en periode hadde hun ansvar for buffetområdet.

Men da muligheten kom til å bli seksjonsleder for renhold på operasjon, fristet det å komme enda tettere på renholdsfaget igjen.

– Jeg er veldig glad i renholdsfaget. Samtidig så jeg det som en spennende utfordring å få prøve en annen type renhold på operasjon.

Her har renholderne en viktig rolle i den daglige driften. Mellom operasjonene skal stuene klargjøres effektivt og grundig. Renholderne vasker og klargjør, håndterer utstyr og bidrar med oppgaver rundt blant annet operasjonsbord og anestesiapparater.

– De er mer involvert i hele driften og i teamet. Det synes jeg er spennende. Vi ser også på om det finnes flere oppgaver vi kan løse.

For Marianne handler godt renhold først og fremst om pasientsikkerhet. På operasjon blir betydningen ekstra tydelig.

– Det skal være rent slik at pasienten ikke blir mer syk av å være på sykehuset. Vi skal hindre spredning av bakterier og smitte.

Hun opplever at renholdsfaget har fått stadig større anerkjennelse i sykehuset.

– Alle delene må henge sammen. Stopper renholdet, stopper sykehuset veldig fort. Renhold må vi ha overalt, hele tiden.

Den nye lederhverdagen på operasjon er annerledes enn Marianne har vært vant til. Tidligere hadde hun medarbeidere spredt over store deler av sykehuset. Nå arbeider hun og medarbeiderne innenfor det samme området.

– Før var jeg vant til å gå rundt og lete etter folk. Nå er jeg mye tettere på. Det gir en annen nærhet.

Selve måten hun ønsker å lede på, er likevel den samme.

– Jeg prøver å bygge gode relasjoner og få til ting sammen med medarbeiderne. Det morsomste er å hjelpe folk til å mestre. Å legge til rette for at de får til ting.

Medarbeidergruppen hennes består av mennesker med ulik bakgrunn og fra ulike kulturer. Det gjør arbeidshverdagen både lærerik og fargerik. På fredager hender det at kollegene samles til felles frokost, og da dukker det gjerne opp matretter fra forskjellige deler av verden.

– Det er veldig gøy. Folk tar med seg noe fra sin egen kultur, og det skaper stolthet og fellesskap.

Marianne beskriver medarbeiderne på operasjon som en erfaren og selvgående gjeng som tar stort ansvar for jobben sin. Og nettopp det å involvere medarbeiderne er viktig for henne.

Nå er Marianne involvert i planleggingen av nye operasjonsarealer i nytt stråle- og somatikkbygg. Sammen med andre fagpersoner ser hun på tegninger og løsninger – og her er renholdernes erfaringer viktige.

– For renhold er god flyt og logistikk helt avgjørende. Vi må slippe å gå lange avstander for å hente det vi trenger, og vi trenger renholdsrom og lagerkapasitet på riktige steder.

Derfor har hun også spurt medarbeiderne sine om hva de mener må tas hensyn til.

– Jeg har snakket med renholderne på operasjon og spurt: Hva er viktig for dere? Hva må vi tenke på inn mot det nye bygget? Det kommer mange gode forslag som vi kan ta med oss.

For Marianne er dette ledelse i praksis: å lytte til dem som kjenner jobben best, og sammen finne løsninger som fungerer i hverdagen.

Ved siden av lederjobben begynte Marianne i 2018 på en bachelor i ledelse. Utdanningen fikk hun støtte til gjennom Sykehuset Østfold.

– Det var kjempeartig, for det handler jo om akkurat det jeg driver med på jobb. Plutselig forstår du hvordan ting henger sammen på en helt annen måte.

Gjennom studiene jobbet hun blant annet med endringsledelse, sykefravær, relasjonsledelse og problemstillinger fra renhold. Utdanningen har gjort henne tryggere som leder.

– Jeg har kanskje blitt litt roligere. Og hvis det er noe jeg lurer på, vet jeg hvor jeg kan finne teori og lese meg opp igjen.

Hun trekker særlig fram forståelsen av mennesker som viktig.

– Det handler om å bygge relasjoner og prøve å skape en felles forståelse. Vi trenger ikke alltid være enige, men vi må kunne snakke sammen.

Mariannes historie viser også hvor mange forskjellige veier det er mulig å ta uten å forlate Sykehuset Østfold. Hun startet som renholder, tok fagbrev, ble driftsleder, senere seksjonsleder og har fått erfaring fra flere områder i organisasjonen.

At hun har blitt værende, er ingen tilfeldighet.

– Jeg synes dette er et bra sted å jobbe. Det er trygt og godt, det er mye bra folk her, og jeg trives veldig godt i miljøet. Jeg vet stort sett hvem de aller fleste er.

Etter mange år har hun bygget et stort nettverk på tvers av fagområdene.

– Det er aldri vanskelig å ringe og spørre noen. Du får som regel svar, og jeg har blitt kjent med mennesker fra veldig mange forskjellige fagmiljøer. Det er en god dynamikk her.

Og hun er ikke ferdig med å lære.

Marianne er spesielt interessert i organisasjonspsykologi og leker med tanken på mer utdanning.

– Jeg fikk ikke helt muligheten til å studere da jeg var ung, fordi jeg fikk barn tidlig og måtte ut i jobb. Nå synes jeg det er veldig spennende å lære nye ting. Jeg vet ikke om jeg er helt ferdig med å utdanne meg.

Det passer kanskje godt for en tidligere håndballspiller som fortsatt sykler, trener styrke og yoga – og som liker at det skjer noe både på jobb og hjemme.

For selv etter mange år i Sykehuset Østfold er Marianne fortsatt opptatt av utvikling. Både sin egen og andres.

– Hva jeg brenner mest for? Det er folka. Å få dem til å blomstre.