- Vi er her for å hjelpe dem som har det verre enn oss

– Når jeg har vært her i 40 år, så er jo det et tegn på at jeg er glad i det, sier han.
– Jeg føler at sykehuset er en del av meg. Og at jeg er en del av sykehuset.

Han begynte som assistentlegevikar 28. januar 1986. Det er en dato han husker. Ikke fordi han visste at det var starten på et helt yrkesliv – men fordi det ble starten på noe som festet seg.

– Jeg hadde vært sommervikar flere ganger allerede, helt tilbake til 1976, da jeg hadde min første stuevakt på Halden sykehus. Så jeg kjente litt til systemet. Men barneavdelingen ble noe annet.

Da Jan Henrik startet på barneavdelingen, holdt den til på St. Josef i Fredrikstad. Miljøet var tett, oversiktlig – og preget av sterke fagpersonligheter.

– Spesielt overlege og leder Kristian Harnæs gjorde enormt inntrykk på meg, forteller han.

Det var ikke nødvendigvis bare det faglige som skilte ham ut, men mest måten han møtte barn, foreldre og kolleger på.

– Han lærte oss det som ikke står i noen bok. Hvordan du omgås mennesker når de er på sitt mest sårbare.

Kristian Harnæs var aldri irritert over å bli vekket om natten. Aldri avvisende.

– Han sa ofte: «Dere må huske hvorfor vi er her. Vi er her for å hjelpe dem som har det verre enn oss.»

Den holdningen ble et kompass for Jan Henrik – og for mange av dem som jobbet der den gangen.

– Det preger deg. Det former hvordan du tenker om jobben din. Og det skaper et godt arbeidsmiljø, fordi alle vet hva vi er her for.

Pediatri er et fag der du ikke kan snevre deg for mye inn.

– Skal du jobbe med barnemedisin, må du kunne litt av alt. Du jobber med hele barnet.

Samtidig har også pediatrien utviklet seg voldsomt gjennom årene. Fra å være et tydelig generalistfag har det blitt mer og mer spesialisert – også uten formelle undergrener.

– Noen jobber mest med nyfødte, noen med nevrologi, noen med urinveier eller luftveier. For min del har jeg jobbet mye med større barn og alvorlig syke barn, i mange år med barn med kreftsykdom.

Det er et felt som stiller høye krav – både faglig og menneskelig.

– Faglig er det krevende. Mentalt er det tøft når det ikke går bra. Men jeg har vært så heldig å leve i en tid der det stort sett har gått bedre og bedre. I dag blir nesten alle barna friske.

Når utfallet ikke blir som man håper, er relasjonen til familiene helt avgjørende.

– Som lege for alvorlig syke barn får du et veldig nært forhold til foreldre og søsken. Å kunne være der for dem, også når det er vanskelig, betyr mye.

Han understreker at barnemedisin ofte handler like mye om foreldre som om barn.

– Det faglige er ofte ikke den største utfordringen. Det er å trygge foreldrene. Å sørge for at de føler seg ivaretatt og forstått.

Ved siden av klinisk arbeid har Jan Henrik hatt en lang rekke lederroller: hovedtillitsvalgt, avdelingssjef, divisjonsdirektør, klinikksjef og fagdirektør. Han har også vært prosjektleder på Rikshospitalet og deltatt i sykehusledelse under store omorganiseringer. Som en av få har han vært med på å planlegge og flytte to store sykehus – Rikshospitalet og Sykehuset Østfold.

– Jeg har hatt glede av å lede, organisere og få ting til å fungere. Men det er krevende, sier han.

Spesielt de årene der økonomi og budsjettbalanse dominerte alt annet, satte spor.

– Jeg mistet etter hvert motivasjonen for å diskutere dårlig sykehusøkonomi hele tiden. Det handlet nesten bare om å spare penger.

Til slutt valgte han å endre kurs.

– Da tenkte jeg: Nei. Nå vil jeg være litt doktor igjen.

I dag jobber han redusert, med administrative og rådgivende oppgaver innen blant annet pasientsikkerhet, klinisk etikk, legemiddelkomité og dokumentasjon.

– Oppgavene er varierte. Og jeg setter pris på både å komme og være på jobb.

Et arbeidsmiljø det er lett å bli glad i

Når Jan Henrik snakker om Sykehuset Østfold, kommer han stadig tilbake til menneskene.

– Vi har utrolig dyktige medarbeidere. Mange kunne hatt helt andre jobber og tjent mye mer. Likevel velger de å være her. Fordi det betyr noe å være akkurat her.

Han opplevde betydningen av arbeidsfellesskapet ekstra sterkt under pandemien.

– Jeg sa til familien min: Jeg er så heldig at jeg kan gå på jobb og møte disse menneskene.

Samtidig er han tydelig på at medarbeidere må bli sett – også i det små.

– Det som betyr mest for folk, er å bli satt pris på i det daglige. Små ting kan bety mye: pauserom, møteplasser og mulighet til å puste litt.

Han er bekymret for rekrutteringssituasjonen i helsetjenesten.

– Vi må ta vare på folkene våre. Hvis ikke, kan vi risikere å miste dem.

Jan Henrik har aldri bare vært lege. Ved siden av jobben har han hatt et sterkt engasjement for musikk, sykling og lokalhistorie.

– Musikk har fulgt meg hele livet. Ved siden av familien er det musikk som betyr mest for meg.

Han har sunget i kor siden barndommen og vært aktiv i Borg domkor i mange år. I tillegg har han engasjert seg tungt i Syklistenes landsforening, skrevet flere lokalhistoriske bøker og vært med på restaureringen av den historiske båten M/S Hvaler.

– Jeg har nok stor arbeidskapasitet. Og jeg liker å få ting unna, sier han nøkternt.

I dag har Jan Henrik en avtale som gjør at han jobber rundt 35 prosent – og litt mer når det trengs.

– Jeg har ingen umiddelbare planer om å gi meg helt ennå.

Så lenge helsen holder, behovet er der – og han kan sykle til jobb.

– Jeg setter så stor pris på de jeg jobber sammen med. Og på å få være en del av dette, litt til.

Etter 40 år på Sykehuset Østfold er det kanskje ikke så rart.