- AbortI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- Abort - SpontanabortSpontanabort vil si at svangerskapet blir avbrutt før fosteret er levedyktig. Dette skjer i 10 til 20 prosent av alle erkjente svangerskap. 97 prosent av alle spontanarborter skjer i løpet av de første 12 ukene, men kan også skje så sent som i 22. svangerskapsuke.
- ADHD hos barn og ungeVed mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.
- ADHD hos voksneADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).
- AkromegaliAkromegali er en kronisk sykdom som skyldes overproduksjon av veksthormon. Det kronisk forhøyede veksthormonnivået kan gi flere plager. Den første utredningen hos pasienter med nyoppdaget sykdom strekker seg vanligvis over to dager.
- AkromegalibehandlingAkromegali skyldes en godartet veksthormonproduserende svulst (adenom) i hypofysen. Når diagnosen akromegali er sikker velges behandlingen etter en individuell vurdering. Små veksthormonproduserende hypofyseadenom behandles kirurgisk med gode utsikter til varig helbredelse. Ved større adenomer velger vi ofte å behandle med medisiner for å skrumpe adenomet og redusere nivået av veksthormon før operasjon.
- Akutt leukemiLeukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.
- Albuebrudd hos barnAlbueleddet består av overarmsknokkelen (humerus) og de to underarmsbeina spolbeinet (radius) og albuebeinet (ulna). Ved en bruddskade kan alle tre knoklene være brukket, men som regel er bare en eller to skadet.
- Allergiutredning hos øre-nese-halsspesialist, voksneAllergirelaterte symptomer kan komme fra øvre og nedre luftveier, mage og tarm eller fra hud. En del symptomer fra øvre luftveier, og nese spesielt, kan ha ligne på allergi uten å være det. Pollenallergi, også kalt høysnue, er den vanligste formen for allergi.
- Angina pectoris (hjertekrampe)Angina pectoris skyldes at en eller flere av kransårene i hjertet er trange. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når kransårene blir trange, får hjertemuskelen tilført for lite oksygenrikt blod, og det oppstår smerter i brystet. Dette kaller vi angina pectoris.
- Angst hos barn og ungeVed mistanke om angstlidelser hos deg som er barn/ungdom, kan du eller dine foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om angstlidelser. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til fastlegen. Fastlege, psykolog eller leder av den kommunale barnevernstjenesten kan henvise til spesialisthelsetjenesten.
- Angstlidelser - fobiske og panikkangstAngstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonelle frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.
- Angstlidelser hos voksne - generalisertAlle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.
- AnkelbruddAnkelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. De fleste ankelbrudd kan behandles med gips/støttesko, men noen brudd gjør ankel-leddet så ustabilt at operasjon kan være nødvendig.
- Anoreksi hos voksne - dagbehandlingAnoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange syns det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.
- Anoreksi hos voksne - døgnbehandlingAnoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange syns det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.
- Anstrengelseslekkasje (TVT), operasjonUrinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Hensikten med TVT-operasjonen er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. 80-90 % av kvinnene blir kvitt anstrengelseslekkasjen etter operasjonen. Av de som har både anstrengelses- og hastverkslekkasje blir ca halvparten bedre av sin hastverkslekkasje, mens noen få får økte plager med dette.
- ApnéskinneApnéskinne består av en plastgomme tilpasset tennene både i over- og underkjeven. Det er et forbindelses-stag mellom plastgommene, som bidrar til å holde underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og gjennom nedre del av svelget når man sover.
- Arbeids-EKGArbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen din under belastning. Undersøkelsen skal avklare om du har hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse påvirket av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet. Testen skjer på ergometersykkel eller tredemølle med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.
- Arteriell blodgassArteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.
- AstmaAstma er en kronisk sykdom med overømfintlige eller betente luftveier. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner, og i noen tilfeller tabletter. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.
- Atferdsvansker hos barn og ungeAtferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er svært alvorlig.
- Avrusning alkoholAvrusning fra alkohol bør skje på institusjon når det er fare for alvorlige avrusningsreaksjoner, når du tidligere har hatt delirium tremens (akutt forvirring utløst av alkoholabstinens) eller abstinenskramper. Det anbefales også hvis du har samtidige alvorlige somatiske eller psykiske helseproblemer, andre kompliserende tilstander (som graviditet) og hvis du har avhengighet av flere rusmidler eller blandingsmisbruk.
- Avrusning benzodiazepinerAvrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved benzodiazepinavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.
- Avrusning opioiderPersoner som ønsker avrusning av opioider bør innlegges på institusjon etter anbefaling fra helsedirektoratets retningslinjer for avrusning. Opioider er her brukt som felles betegnelse på preparater/rusmidler som for eksempel heroin, morfin, metadon og buprenorfin.
- Avrusning på institusjonAvrusning på institusjon bør vurderes når ett eller flere av følgende forhold er tilstede: Avhengighet av flere rusmidler, injeksjonsbruk, omfattende blandingsmisbruk av flere rusmidler, tidligere komplikasjoner ved avrusning og kompliserende tilstander (som graviditet).
- Barn utsatt for rusmidler i fosterlivetBarn som blir utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet er ofte sårbare og kan få ulike helseproblemer. Det er derfor viktig å komme tidlig i gang med oppfølging og behandling.
- BarnekreftKreft forekommer sjelden hos barn. I Norge får hvert år rundt 200 barn og ungdommer fra 0 til 18 år diagnosen kreft. Barn og unge får helt andre krefttyper enn voksne. Derfor er barnekreft annerledes enn kreft hos voksne.
- BCG-instillasjon i blæreUndersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren. Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.
- Beinskjørhet - beintetthetsmåling (DXA)Beintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.
- BekkenbunnstreningBekkenbotnstrening er effektiv førebygging/behandling av urinlekkasje hos vaksne kvinner. Bekkenbotnstrening har også effekt ved symptom på ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorgan og ved smerter.
- Ben- og bløtvevskreft (sarkom)Sarkom er svulster som oppstår i ben eller bløtvev (bindevev, fettvev, muskelvev, hud/underhud, sener, blodårer, nerveskjeder og liknende). Disse svulstene er sjeldne og utgjør bare omlag 1 prosent av alle nye krefttilfeller.
- BenmargskreftBenmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.
- Benmargsprøve fra hoftekamBeinmargsprøve er en vevsprøve som blir tatt fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven blir gjort i lokalbedøvelse.
- Benskjørhet (osteoporose)Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.
- BindevevssykdommerBindevevssykdommer er en gruppe kroniske revmatiske sykdommer som kan gi betennelse i flere av kroppens organer. Systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, Systemisk sklerose og blandet bindevevssykdom (mixed connective tissue disease - MCTD) er alle eksempler på bindevevssykdommer.
- Bipolar lidelseBipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.
- Bipolar lidelse - medikamentell behandlingMedikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilitere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.
- Bipolar lidelse - psykologisk behandlingEt formål med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye episoder med depresjon og mani eller hypomani. Andre viktige mål er å styrke din livskvalitet og fungering i hverdagen, og å redusere risikoen for selvmord.
- BlindtarmbetennelseBlindtarmen er et lite vedheng som er festet til den første delen av tykktarmen. Her kan matrester eller små forsteinede avføringsklumper sette seg fast, som igjen kan føre til betennelse. Den betente blindtarmen må som regel opereres. Blindtarmbetennelse opptrer oftest hos unge voksne, men kan forekomme i alle aldre.
- Blodgiving
- Blodpropp - dyp venetrombose (DVT)Dyp venetrombose (DVT) er forårsaket av en blodpropp som oppstår i de dype venene i beina, bekkenet eller armene. DVT behandles med blodfortynnende medikamenter for å hindre ytterligere progresjon av proppen, og for å redusere risikoen for komplikasjoner.
- Blodpropp (lungeemboli)Lungeemboli forårsakes av en blodpropp som har oppstått i de dype venene i beina eller bekkenet, og som har løsnet og vandret med blodstrømmen. Etter at proppen har satt seg lungekarene blokkerer den strømmen av blod fra hjertet. Lungeemboli er en akutt medisinsk tilstand som krever umiddelbar behandling med blodfortynnende medikamenter. Dersom det oppstår mistanke om lungeemboli henvises pasienten til akuttmottaket på sykehuset for utredning og behandling.
- Blodpropp før eller i svangerskapDet er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter, hevelse og smerte i et ben eller akutt tungpust, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
- BlodprøveVed blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.Det er gratis å ta blodprøver. Du finner informasjon om åpningstider og annen nyttig informasjon på stedene hvor du kan ta blodprøver helt nederst på siden.
- BlodsukkermålingDet er viktig å måle blodsukkeret for å kunne ha en godt regulert diabetes.
- BlodtrykksmålingBlodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.
- Blodtrykksmåling av barnNår du kjenner på din egen puls med en finger, for eksempel på håndleddet, kjenner du at det dunker lett mot fingeren. Det du kjenner er blodtrykket når blodet trykker mot blodåreveggen. Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodårene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket vi måler.
- BlærekreftBlærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles hovedsakelig med operasjon.
- Blærekreft - cellegiftbehandlingMitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de bivirkningene som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.
- BlærekreftoperasjonOperasjon for muskelinfiltrerende blærekreft blir gjort med åpen teknikk eller ved kikkhullsoperasjon med operasjonsrobot. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.
- Blærekreftoperasjon (TURB)TURB står for "Transuretral reseksjon av blæretumor", som betyr fjerning av svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøret. TURB blir utført på alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.
- Blæresmertesyndrom (interstitiell cystitt)Blæresmertesyndrom er en kronisk blæresykdom med ukjent årsak. Det er flest kvinner som rammes, og sykdommen oppstår som regel i 40-årsalderen.
- BronkoskopiBronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.
- Brudd i rygg (torakalkolumna)Traumatiske ryggbrudd oppstår vanligvis som følge av fall fra høyder, trafikkulykker eller i forbindelse med annen aktivitet der høyenergi er involvert (stå på ski, trefelling, klemskade eller lignende). Menn er oftere utsatt for ryggbrudd enn kvinner, og de fleste som blir utsatt for disse skadene er enten i 20- eller i 50-årene. I Norge er det omtrent 15 personer per 10.000 som får ryggbrudd per år, og cirka halvparten av disse blir operert.
- BrystkreftBrystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.
- Brystkreft - påvisning av vaktpostlymfeknuteVed påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, undersøker vi alltid lymfeknutene i armhulen. Dette gjør vi for å undersøke om kreften har spredt seg.
- Brystkreft - røntgenmerkingNoen ganger kan god- eller ondartete svulster i brystet være plassert på en sånn måte at de ikke kjennes. I slike tilfeller og ved mistanke om brystkreft kan det være nødvendig å legge inn en merketråd eller markør i brystet for å markere brystvev som skal fjernes under en operasjon. I de fleste tilfeller benytter vi ultralyd for å plassere merketråden/markøren riktig. Hvis området ikke er synlig på ultralyd, gjør vi det røntgenveiledet.
- BrystsmerterBrystsmerter kan oppstå ved en rekke tilstander. For noen av disse tilstandene er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Ved akutte, sterke og vedvarende brystsmerter bør du derfor ringe 113 (AMK).
- BukspyttkjertelkreftBukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget i tide kan vi operere. Har svulsten bredt om seg eller spredt seg utenfor bukspyttkjertelen vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det er behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve lenger.
- Bulimi hos voksne - dagbehandlingBulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. Dette påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Man har ofte en følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene, og selvfølelsen er overdrevent relatert til kroppsbildet.
- Bulimi hos voksne - døgnbehandlingBulimi er en psykisk lidelse som er relatert til spiseatferd, som påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde
- CellegiftbehandlingCellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.
- Cellegiftbehandling i spinalvæsken, barnVed leukemi og noen lymfekreftformer kan det forekomme at kreftcellene også sprer seg til væsken som finnes i hjernehulrommene og i ryggmargskanalen rundt ryggmargen (spinalvæsken). Dette kan skje ved diagnosetidspunktet og/eller senere ved tilbakefall.
- Covid-19Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.
- CPAP-behandlingPustestopp under søvn (søvnapné), skyldes trange luftveier i nese og svelg (obstruktiv søvnapné/OSA). Den mest effektive behandlingen er PAP/CPAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats for å etablere gode vaner. Dette innebærer daglig påmontering og rengjøring av utstyret. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.
- Crohns sykdomCrohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.
- CT av barnCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av hjertet, nynorskModerne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.
- CT av hodetCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av lungeneCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av mageCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av nyrer/urinveierCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT-undersøkelseCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- Cystisk fibroseCystisk fibrose (CF) er en medfødt, arvelig sykdom som gir feil i salt- og vanntransporten i kroppens celler. Dette kan ramme flere av kroppens organer. Det er store individuelle forskjeller i hvor syk du blir med CF, men luftveier (lunger, nese, bihuler) og fordøyelsesorganer (tarm, bukspyttkjertel, lever) er ofte påvirket.
- Cystisk fibrose - behandling av bukspyttkjertelsviktDe fleste som får diagnosen cystisk fibrose har svikt i bukspyttkjertelen (pankreas) fra fødsel eller tidlig spedbarnsalder. Bukspyttkjertelsvikt (pankreassvikt) medfører mangel på fordøyelsesenzymer. Behandlingen består av kapsler/granula som inneholder fordøyelsesenzymer.
- Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøretCystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men gjør vanligvis ikke vondt.
- DaTSCAN - nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernenUndersøkelsen gjøres for å kunne vise forandringer i hjernens dopaminaktivitet. Disse forandringene kan oppstå for eksempel ved Parkinsons sykdom. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bildene.
- Depresjon - veiledet internettbehandlingDepresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den er kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet, mindre interesse og glede av det en vanligvis liker, og energitap som går ut over hverdagen. Andre symptom på depresjon er søvnvansker, konsentrasjonsvansker, redusert selvtillit, endringer i appetitt, grunnløs skyldfølelse, følelse av å være treg eller rastløs, selvmordstanker, irritasjon, bekymringstendenser.
- Depresjon hos voksne - medikamentell behandlingMedikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp mot depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke plager. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes.
- Depresjon hos voksne, affektive lidelserDepresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.
- Diabetes hos barnDe aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.
- Diabetes type 1Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.
- Diabetes type 2Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at mengden insulin som produseres i bukspyttkjertelen er for liten i forhold til behovet og at insulinet ikke virker så godt som det skal. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 30 år, men også yngre mennesker får den. Forekomsten øker med alderen. Både arv, overvekt og inaktivitet spiller en rolle for utvikling av diabetes type 2.
- Diagnostisk forløp for pasienter med uspesifikke symptomerKreft kan starte med utydelige symptomer som ikke er knyttet til ett spesielt organ. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring ved nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.
- Dialektisk atferdsterapi (DBT) ved DPS MossDialektisk atferdsterapi (DBT) er en terapiform som hjelper deg å finne en balanse mellom å akseptere de sterke og vanskelige følelsene, og å forandre seg. Vi trener også på å sette grenser, å regulere følelser, sette navn på følelser og å takle stress. Målet med terapien er at du skal klare å tenke klart i situasjoner der du føler deg overveldet.
- Diureserenografi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan barnets nyrer fungerer.
- Diureserenografi, voksen - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan nyrene dine fungerer.
- DMSA nyrescintigrafi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed DMSA nyrescintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp i nyrene. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin kan vi ta bilder av hvordan det radioaktivt merkede stoffet fordeler seg i barnets nyrer. Ved hjelp av bildene vi tar kan vi vurdere nyrevevet og beregne nyrefunksjonen.
- DMSA nyrescintigrafi, voksen - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed DMSA nyrescintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp i nyrene. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin kan vi ta bilder av hvordan det radioaktivt merkede stoffet fordeler seg i nyrene dine. På denne måten kan vi beregne funksjonsfordeling mellom høyre og venstre nyre.
- Dusj og vask av hud og hår – før og etter proteseoperasjonVi anbefaler alle som skal operere inn en protese i hofter og knær om å vaske hud og hår godt før operasjon for å redusere infeksjonsfaren i operasjonsområdet. Dette er en beskrivelse av hvordan forberedelsene og vasken skal utføres.
- Døgnbehandling av rusmiddelproblemerTverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling.
- Døgnbehandling psykiatriDøgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.
- EEGEEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet ditt, kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Under undersøkelsen gjør vi et videoopptak av deg. Undersøkelsen er helt smertefri.
- EggstokkreftEggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft kan på mange måter ses på som samme sykdom, og derfor gjelder samme informasjon for de tre diagnosene. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.
- EKGEKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.
- Elektrokonvertering av hjertearytmiAtrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.
- Elektrokonvulsiv terapi (elektrostimulering) - ECTElektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.
- Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) ved DPS MossEmosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til intense emosjonelle svingninger, samt impulsiv atferd uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske.
- Endetarmskreft - operasjonVi behandler vanligvis endetarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. 1/3 av pasientene vil også få fjernet endetarmsåpningen, og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får permanent utlagt tarm (stomi).
- Endetarmskreft - tilbakelegging av tarmVed endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi). Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.
- Endokarditt, forebyggingBakteriell endokarditt er en infeksjon med bakterier i den indre hjertehinnen (endokard). Dette er en sjelden sykdom, men ved noen hjertesykdommer er risikoen for bakteriell endokarditt større.
- Endoskopisk fjerning av polypp i endetarmen (ESD)Polypper er utvekster i slimhinnen i tarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Ved endoskopisk fjerning av polypper i endetarmen (ESD) er hensikten å forhindre utvikling av sykdom i polyppen.
- Endoskopisk undersøkelse av galleveieneVed ERCP kan vi undersøke om det er sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertelen ved bruk av en bøyelig slange (skop). ERCP-slangen føres inn gjennom munnen, ned gjennom spiserør og magesekken og ned til tolvfingertarmen. Kontrastvæske kan bli satt inn slik at galleveiene vises klart på røntgenskjermen. Vi kan også ta vevsprøver (biopsi) og eventuelt behandle enkelte tilstander.
- Enkel luktetest (screening)Ved enkel luktetest screener vi dine evner til å kjenne lukt. Testen er for pasienter med redusert luktesans, som skal neseopereres.
- Enteroskopi - nedre ballongNedre ballong-enteroskopi er en undersøkelse av tykk- og tynntarmen. Dette gjøres ved hjelp av et endoskop. Et endoskop er et fingertykt, langt bøyelig instrument med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn via endetarmsåpningen, gjennom tykktarmen og videre opp i tynntarmen. Ved hjelp av en eller to ballonger utenpå endoskopet, kan vi manøvrere oss gjennom store deler av tynntarmen.
- Enteroskopi - øvre ballongØvre ballong-enteroskopi er en undersøkelse av tarmen. Dette gjøres ved hjelp av et endoskop. Et endoskop er et fingertykt, langt bøyelig instrument med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom munnen, ned i spiserøret, forbi magesekken og videre nedover tynntarmen. Ved hjelp av en eller to ballonger utenpå endoskopet, kan vi manøvrere oss gjennom store deler av tynntarmen.
- Familiær hyperkolesterolemiFamiliær hyperkolesterolemi (FH), en form for arvelig høyt kolesterol, er en tilstand som gir høyt kolesterol i blodet, og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Du kan redusere risikoen betydelig ved å bruke kolesterolsenkende medisiner og ha hjertevennlig kosthold og livsstil.
- Faste før proteseoperasjonFør du skal opereres for hofte og/eller kneprotese må du forberede deg til å få bedøvelse. Dette er en beskrivelse om hvordan du skal gå frem.
- FDG PET/CT-undersøkelseF18-FDG-PET/CT er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av radioaktivt merket sukker. Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer.
- Fedme hos voksne - livsstilsendring - gruppebehandlingLivsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten.
- Fedme hos voksne, treningsgruppePasienter som ønsker rehabilitering for sykelig overvekt skal delta på en 6-ukers treningsgruppe ledet av fysioterapeut.
- Finger- og håndbruddBrudd i fingre eller hånd skyldes som regel direkte slag eller fall. Brudd kan også skje hvis hånden eller fingrene blir klemt.
- Fjerning av cyste på eggstokkEn cyste er en væskefylt blære som kan ses på overflaten av eggstokken. I forbindelse med den normale eggløsningen dannes en rekke mindre cyster (follikkelcyster). Det er også andre årsaker til cystedannelse i eggstokkene.
- Fjerning av deler av mandler i narkose hos barn - tonsillotomiDelvis fjerning av mandlene blir utført for å bedre plassforhold for pasienter som sliter med munnpust, svelgevansker, spisevansker, pustebesvær eller snorking om natten som følge av store mandler.
- Fjerning av falsk mandel - adenotomiFalske mandler/adenoide vegetasjoner er forstørret lymfevev bakerst i nesa. Slikt vev, som også kalles “polypper“, kan hos småbarn medføre nesetetthet, munnpusting, snorking, pustestopp, dårlig søvn og slitenhet på dagtid. I tillegg kan store falske mandler bidra til at det danner seg væske i mellomøret og dermed redusert hørsel. Ved uttalte plager er behandlingen operasjon.
- Fjerning av livmortappKonisering vil si at vi fjerner en liten bit fra ytre del av livmortappen. Dette gjøres som regel med en liten, strømførende slynge, og gjøres for å fjerne celleforandringer.
- For tidlig fødte barn (prematur)I Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.
- Forebyggende cellegiftbehandlingCellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle kreftsykdom. Cellegift ødelegger kreftceller, men også friske celler i kan skades. Derfor kan du få mange ulike bivirkninger av cellegift.
- FosterdiagnostikkFosterdiagnostikk innebærer å stille en diagnose på fosteret før fødselen. Vi kan bruke ultralydundersøkelser, genetiske undersøkelser av celler i fostervannet eller fra morkaken, og blodprøver av mor.
- Fotodynamisk behandling av hudFotodynamisk behandling er en behandlingsmetode for visse former for hudkreft og solskadet hud. Behandlingen er enkel å utføre og gir som regel et godt kosmetisk resultat.
- Framfall av livmor, operasjonFramfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye. Operasjonen blir som regel utført via skjeden.
- Framfall av skjede/livmorFramfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye.
- Fødsel i seteleieNår det er barnets sete og / eller fot som ligger nederst i fødselskanalen, og derfor blir den delen som fødes først, kalles dette setefødsel. Om lag 3-4 prosent av alle barn ligger i seteleie ved termin.
- Fødsel og barselFødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.
- Fødselsrifter, forebyggingRifter i området mellom vaginalinngangen og endetarmsåpningen (perineum) i forbindelse med fødsel kan påvirke kvinnens helse og psykososiale liv negativt. Derfor er det viktig å forebygge helt eller redusere skade på muskulaturen i bekkenbunnen og rundt endetarmsåpningen.
- FøflekkreftMalignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.
- GallesteinGallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.
- GalleveiskreftGalleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, som årlig rammer cirka 100-120 personer i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.
- GangtestUnder en gangtest måler vi hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i seks minutter. Vi måler oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter testen.
- GastroskopiGastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Formålet med gastroskopi er å påvise eller utelukke sykdommer som betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.
- Gastroskopi med blokkingEt gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 9 mm tykt med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Dette fører vi inn gjennom munnen og ned i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen. Ved forsnevring av spiserøret eller tolvfingertarmen kan vi gjøre utblokking ved bruk av ballong eller blokkestaver/pinner for å øke plassforholdene.
- Gastroskopi med innleggelse av stent i spiserør eller tolvfingertarmEt gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 9 mm tykt med kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Gastroskopet føres inn gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Ved gastroskopi kan vi undersøke om det er sykdom i spiserør, magesekk eller tolvfingertarm. Ved forsnevring av spiserør eller tolvfingertarm kan vi ved hjelp av gastroskopet legge inn en stent.
- GipsbehandlingGipsbehandling brukes ved beinbrudd, og i noen tilfeller ved skader i muskler, sener og leddbånd.
- Gravide og rusmidlerGravide som drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan være i en sårbar livssituasjon. Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan gi barnet økt risiko for komplikasjoner i nyfødtperioden og virke uheldig på videre utvikling. Vi gir den gravide/foreldrene tilpasset utredning, behandling og oppfølging både før, under og etter fødselen.
- Graviditet og røntgenstrålingRøntgenundersøkelser brukes for å utrede sykdom eller alvorlige hendelser til tross for at det kan være er forbundet med en lett økt risiko for kreftutvikling senere i livet. Vi gjør røntgenundersøkelser av gravide bare i de tilfellene der det er større fare for mor og fosteret dersom vi ikke får satt korrekt diagnose på mors sykdom.
- Gruppeterapi i psykisk helsevernGruppeterapi er en behandlingsform som har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot spesifikke mål.
- Grønn stær - operasjonHvis du har grønn stær, på fagspråket kalt glaukom, er synsnerven skadet. Dersom annen behandling ikke virker, kan kirurgi være aktuelt. Hensikten er da å skape et avløp for væsken (kammervannet) inne i øyet slik at trykket faller. En av operasjonene for å redusere trykket i øyet kalles trabekuletomi.
- Grå stær (katarakt) - operasjonVed grå stær (katarakt) har øyets linse blitt uklar og fører til svekket syn. Den eneste form for behandling er operasjon. Under operasjonen blir linsen fjernet og erstattet med en ny klar linse av kunststoff.
- Gynekologisk kreft (åpen kirurgi)Gynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt.
- Gynekologisk undersøkelseGynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.
- Habilitering - Cerebral parese hos barn og unge, CP-skoleCerebral parese-skole (CP-skole) er et gruppetilbud for barn i alderen 8-12 år med CP GMFCS nivå I-III og deres foreldre. Målet er å gi barna kunnskap om egen diagnose, mulighet til å treffe andre i samme situasjon og styrke deres mestring. Barna får et variert tilbud med tilrettelagt undervisning, deltakelse i samtalegruppe og deltakelse i praktiske aktiviteter i og utenfor RIBs lokaler.
- Habilitering - Cerebral parese hos barn og unge, PIH CP-startPIH CP-start, er et gruppebasert, intensivt opptrenings- og behandlingstilbud til førskolebarn med cerebral parese og med lett grad (GMFCS-nivå I-III) av motorisk funksjonsnedsettelse. Programmet strekker seg over ca. et år, og nye grupper starter en gang i året. Programmet veksler mellom behandlingstilbud (inntil 6 uker fordelt på 3-4 opphold) i Kristiansand og oppfølgende trening i barnets hjem og barnehage.
- Habilitering - Intensiv trening av hukommelse og oppmerksomhet hos barn og ungeAmsterdam Memory and Attention Training for Children (AMAT-C) er en anerkjent nederlandsk metode for opptrening av hukommelse og oppmerksomhet for barn og ungdom etter ervervet hjerneskade. Oppmerksomhet- og hukommelsesfunksjoner er svært viktige for å tilegne seg ny kunnskap og anvende denne i hverdagslivet. Metoden tilbys barn i alderen 10 – 16 år. Forskning og erfaring knyttet til denne metoden viser at mange barn har stor nytte av treningen.
- Habilitering - spastisitet/økt muskespenning hos barn og ungeSpastisitet og annen økt muskelspenning (nedenfor velger vi å skrive spastisitet) kan forekomme ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel ved cerebral parese. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd og kan være plagsomt og smertefullt.
- Habilitering - Spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseNår et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelse ikke utvikler munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekst slik det er forventet, og foresatte, fastlegeen, helsestasjonen, barnehagen eller skolen er bekymret, kan barnet/ungdommen bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering – gruppe senfasetilbud ved ervervet hjerneskade, barn og ungeOK Brain! er et gruppebasert senfasetilbud til barn og unge over ti år med ervervet hjerneskade av ulike årsaker. Her får barn/ungdom og foreldre/foresatte kunnskap om de ulike følgene av hjerneskaden og hvordan det kan tilrettelegges og trenes for å oppnå best mulig sosial- og skolefaglig deltakelse og mestring. Barna/ungdommene får gode muligheter for erfaringsutveksling og læring av hverandre. Det er også en målsetting å styrke foreldre/foresatte i omsorgsrollen.
- Habilitering ved atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseAtferdsvansker, atferdsforstyrrelser eller utfordrende atferd kan forekomme i ulik grad, og årsakene kan være flere og sammensatte. Vanskene kan bestå i selvskading og atferd som gjør at grunnleggende behov som søvn, ernæring og hygiene ikke blir dekket.
- Habilitering ved autismespekterforstyrrelse hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller med hensyn til barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg som forventet med tanke på samspill med andre mennesker, språkutvikling, læring og sosiale ferdigheter, og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på autismespekterforstyrrelse (ASF).
- Habilitering ved cerebral parese hos barn og ungeCerebral parese er en varig utviklingsforstyrrelse som skyldes skade som har rammet en umoden hjerne; det vil si en skade som er oppstått før fødsel, i forbindelse med fødsel eller innen barnet var 2 år.
- Habilitering ved Downs syndrom hos barn og ungeDowns syndrom skyldes en medfødt genetisk tilstand. Oftest blir det klart allerede ved fødsel at et barn har Downs syndrom. Tilstanden kan gi vansker på mange områder og det er derfor vanlig at barn og ungdom med Downs syndrom henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved ervervet hjerneskade hos barn og unge
- Habilitering ved forsinket generell utvikling hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn eller en ungdom ikke utvikler seg slik det er forventet og det vekker bekymring hos foresatte, fastlege, eller andre som kjenner barnet fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet eller ungdommen henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved forsinket motorisk utvikling hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns bevegelsesutvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg slik det er forventet når det gjelder forflytning og bevegelse/motorikk og det vekker bekymring hos foresatte, fastlegen, fysioterapeuten eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved funksjonstap hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn mister ferdigheter han eller hun allerede har utviklet, eller utviklingen av ferdigheter stopper opp og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan det henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved multifunksjonshemming hos barn og ungeMultifunksjonshemming innebærer nedsatt funksjon på flere områder. Det kan gjelde bevegelse/motorikk, sansing, kommunikasjon og kognitiv fungering som er evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre, gjenhente og handle målrettet i forhold til informasjon fra omgivelsene.
- Habilitering ved muskelsykdommer hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn har en bevegelsesutvikling som går langsomt, har stoppet opp eller går tilbake og bekymrer hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på muskelsykdom.
- Habilitering ved ryggmargsbrokk hos barn og ungeTidlig i fosterlivet lukkes hjernen og ryggmargen inne av hinner og knokler. Hos enkelte barn er denne lukkingen mangelfull, og de blir født med ryggmargsbrokk (myelomeningocele, MMC). Det kan blant annet medføre lammelser i muskulatur, nedsatt følsomhet i hud, og nedsatt blære- og tarmfunksjon.
- Habilitering ved syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utviklingDet finnes et stort antall syndrom som på forskjellige måter påvirker utvikling og funksjon hos barn og unge. De fleste av disse syndromene er sjeldne. Dersom fastlege, foresatte eller andre som kjenner barnet godt mistenker at et barn eller en ungdom har et syndrom, kan legen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved utviklingshemming hos barn og ungeUtviklingshemming er som regel medfødt og innebærer omfattende lærevansker, og utfordringer med bevegelse, språk, samhandling og evne til å mestre dagligdagse aktiviteter. Vi graderer diagnosen utviklingshemming som lett, moderat, alvorlig eller dyp - avhengig av hvor store utfordringene er.
- Habilitering ved vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funskjonsnedsettelserNår et barn eller en ungdom med funksjonsnedsettelse har omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet, kan fastlegen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning samt veiledning og opplæring om forhold knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet.
- Helse og arbeid - fysikalsk medisinTilbudet er rettet mot pasienter med muskel-skjelettplager som har, eller står i fare for å falle ut av arbeid eller utdanning grunnet nedsatt funksjonsevne. Tilbudet skal prioritere pasienter som henvises i en tidlig fase i sykdomsforløpet.
- Helse og arbeid - psykisk helsevernTilbudet er rettet mot personer med vanlige psykiske plager. Målet er at du kan opprettholde eller gjenoppta arbeid eller utdanning, få bedre livskvalitet og fungere i hverdagen.
- HemodialyseHemodialyse kan være nødvendig ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, for å fjerne avfallsstoffer og oppsamlet vann som produseres kontinuerlig og som kan være skadelig for kroppen din. Ved hemodialyse (hemo=blod) renser vi blodet ditt 3-4 ganger i uken med et kunstig nyre/dialysefilter og en dialysemaskin. De fleste trenger hemodialyse i 4 timer, og legen bestemmer et program som passer for deg.
- Hengende øyelokk - operasjonHar du hengende øvre øyelokk som innskrenker synsfeltet, kan du få utført ptosekirurgi.
- HjernebiopsiHjernebiopsi betyr å ta prøve fra hjernevev. Prøvene tas fra ett eller flere områder i hjernen hvor det er mistanke om at det er en sykdomsprosess. Disse områdene påvises ved bildeundersøkelser av hjernen, i de fleste tilfeller MR-undersøkelser. Ut fra bildeundersøkelsene planlegges nøyaktig hvor prøvene skal tas fra.
- HjernekreftÅ være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten.
- Hjernerystelse hos barnVed alvorlig ulykke eller mistanke om at hodeskaden er alvorlig, legges barnet på intensiv eller postoperativ de første timene eller dagene før det flyttes til sengepost. Ved mindre skader/kort bevissthetstap, observeres barnet på sengepost med hyppig tilsyn av sykepleier i ca et døgn etter skadetidspunkt.
- Hjernescintigrafi - nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernenDenne undersøkelsen viser blodgjennomstrømmingen i hjernen. Undersøkelsen brukes gjerne som en del av utredningen for demenssykdommer. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om blodgjennomstrømningen i hjernen. Deretter tar et såkalt gammakamera eller en SPECT/CT bilder av hodet.
- HjerneslagDet er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.
- Hjerteflimmer (atrieflimmer)Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.
- HjerteinfarktHjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.
- Hjertekateterisering
- Hjerterehabilitering ved koronarsykdomHjerterehabilitering er en viktig del av behandlingen ved sykdom i hjertets kransårer (koronarsykdom). Dette kan være på grunn av angina (brystsmerter), etter hjerteinfarkt, utblokking av hjertets kransårer (PCI-behandling) eller etter bypassoperasjon. Hjerterehabilitering er også nyttig ved annen hjertekirurgi, men da er det hovedsakelig fysisk opptrening som er viktig.
- HjertesviktHjertesvikt er en tilstand der hjertets pumpeevne er redusert. Symptomene er redusert pumpekraft (slitenhet, dårlig fysisk yteevne), men også at hjertet ikke «tar unna» blod fort nok, slik at lungene blir væskefylte og tunge å puste med. Kroppen reagerer med blant annet å holde tilbake væske, noe som igjen medfører hevelser. Behandlingen tar sikte på å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer.
- Hjertesvikt livsstilsbehandlingBehandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre. Eventuelle tilleggssykdommer må også behandles. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgi/mindre inngrep ved hjelp av kateter. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.
- Hjertesvikt medikamentell behandlingBehandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep. Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.
- Hjertesviktpacemaker (CRT-P) innleggelseEn hjertesviktpacemaker hjelper hjertet til å trekke seg sammen på en mer synkron/effektiv måte, og pumpe ut mer blod ved hvert hjerteslag. En hjertesviktpacemaker er et lite apparat (ca. 6x6 cm) som opereres inn under huden øverst på venstre side av brystkassen. I tillegg legges det to eller tre ledninger fra apparatet ned til ulike steder i hjertet via blodbanen. Noen pasienter får i tillegg en defibrilleringsfunksjon (hjertestarter; CRT-D) på sin hjertesviktpacemaker.
- Hode- og halskreftHode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.
- HodepineHodepine er et svært vanlig symptom. Som oftest er hodepinen ufarlig, og det påvises ingen underliggende sykdom. Type behandling avhenger av diagnose.
- Hofteartrose (coxartrose) - behandling med proteseEn hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.
- HoftebruddHoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Behandlingen er i dag utelukkende operasjon. Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Hoftebrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er høy (rundt 80 år).
- HoftebruddsoperasjonHoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.
- Hofteproteseoperasjon (revisjon)En revisjonsoperasjon innebærer at man skifter eller fjerner deler av eller hele hofteprotesen. Dette kan være nødvendig ved ulike problemer med protesen, for eksempel at protesen har løsnet fra beinet, slitasje av protesematerialene, infeksjon eller hvis protesen går ut av ledd.
- Hofteproteseoperasjon, øvelser ved fremre tilgangEtter operasjonen kan du ha full belastning på det opererte benet. Du skal bruke krykker til du kan gå uten å halte og uten å ha smerter. Det er ingen forsiktighetsregler for bevegelighet av hofteleddet når du har operert med fremre tilgang. Bruk hoften så normalt som mulig.
- HornhinnebetennelseBetennelse i hornhinnen skyldes ofte infeksjon med virus, bakterier, parasitter og sopp. Symptomer kan blant annet være nedsatt syn, smerter og lysømfintlighet.
- HudkreftHudkreft er en samlebetegnelse og omfatter flere undergrupper. Denne informasjonen omtaler de vanligste formene for hudkreft; Basalcellekreft og plateepitelkreft. Føflekkreft er også en type hudkreft, men omtales separat.
- HypofyseadenomEt hypofyseadenom er en godartet svulst i hypofysen. Hypofysen er plassert under hjernen, bak øynene, og er forbundet med hjernen gjennom hypofysestilken. Hypofysen regulerer en rekke hormoner i kroppen. Vi skiller mellom hypofyseadenomer, som lager hormoner og de som er ikke-hormonproduserende. Antall nye tilfeller av hypofyseadenom er ca. 4 per 100 000 innbygger per år. Ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer utgjør ca. 50 % av disse.
- HypofysesviktbehandlingHypofysesvikt kan være medfødt, men oppstår oftest som en følge av hypofyseadenomer (godartet svulst i hypofysen) eller behandlingen av svulstene (oftest kirurgi). Andre sjeldne sykdommer kan også gi hypofysesvikt. Behandlingen gis for å erstatte de hormonelle manglene som oppstår når hypofysen svikter.
- HøreprøveEn høreprøve er en test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser, det lydnivået som er såvidt hørbart.
- Hørselstest hos barnValg av testmetoder ved utredning av hørselstap hos barn er avhengig av barnets alder og evne til å samarbeide. Det kan være aktuelt å benytte flere tester for å komme fram til et ønsket resultat.
- Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtteBlodcellene som dannes i benmargen (hvite og røde blodlegemer og blodplater) er veldig følsomme for cellegiftbehandling. Derfor kan vi vanligvis ikke gi større doser enn det benmargscellene kan tåle, selv om det i mange tilfeller ville være ønskelig å gi høyere doser for å få bedre effekt på kreftsykdommen.
- Høyt stoffskifte (hypertyreose)Høyt stoffskifte (hypertyreose) skyldes overproduksjon av hormonene thyroksin og triiodthyronin. Disse hormonene kontrollerer stoffskiftet.
- Håndledd - øvelser etter brudd i håndleddetUnderarmen består av to bein, spolebeinet (radius) på tommelsiden og albuebeinet (ulna) på lillefingersiden. Brudd i nedre del av radius er den mest vanlige bruddskaden.
- HåndleddsbruddHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet.
- Håndleddsbrudd - øvelser under og etter behandlingUnderarmen består av to bein, spolebeinet (radius) på tommelsiden og albuebeinet (ulna) på lillefingersiden. Brudd i nedre del av radius er den mest vanlige bruddskaden.
- Igangsetting av fødselIgangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
- Illegale rusmidlerNår rusmiddelbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil en vesentlig del av behandlingen være å få kontroll over impulser til å ruse deg, uansett årsak. Å slutte å bruke rusmidler kan være en krevende prosess, og det er god hjelp i støttende relasjoner fra behandler og/eller familie og nettverk. Noen vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.
- Individuell jobbstøtteIPS (Individual Placement and Support) eller individuell jobbstøtte på norsk, er en kunnskapsbasert tilnærming til arbeidsrehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Tilnærmingen er systematisk og integrert med behandlingstilbudet som gis fra helsetjenesten. Målsetningen er å finne vanlig lønnet arbeid. De som mottar IPS omtales videre i teksten som jobbsøker.
- Infeksjon på hjerteklaff (Infeksiøs endokarditt)Hjertet har fire hjerteklaffer, to på venstre og to på høyre side av hjertet. Infeksiøs endokarditt er en infeksjon som rammer en av hjerteklaffene. Sykdommen oppstår ved at pasienten av ulike årsaker har fått bakterier i blodbanen, og at disse bakteriene fester seg på de indre delene av hjertet. Infeksjonen kan gjøre stor skade på især hjerteklaffene, men kan også spres til andre deler av kroppen.
- Infusjonsbehandling med zoledronsyreNoen pasientgrupper som er behandlet for brystkreft og er over 55 år får tilbud om behandling med Zometa. Behandlingen gis hver 6. måned, i vanligvis 5 år. Første behandling skal normalt sett gis innen 6 måneder etter brystkreftoperasjon.
- Inhalasjonsbehandling med forstøverInhalasjonsbehandling blir gitt til pasienter med pustebesvær. Ved inhalasjon med forstøver kommer damp med medisiner eller saltvann ned i luftveiene. Virkningen inntrer raskt og gjør det enklere å puste.
- Insulinbehandling hos voksneDiabetes skyldes manglende produksjon av insulin i bukspyttkjertelen, fordi cellene som lager insulin blir ødelagt av antistoffer (diabetes type 1). Og at produksjonen av insulin er for liten i forhold til behovet eller insulinet virker for dårlig (diabetes type 2). Mange mennesker med diabetes tar derfor insulin for å holde blodsukkeret på et normalt nivå.
- Interpersonlig terapiInterpersonlig terapi er en behandlingsmetode som skal å hjelpe pasienter å mestre mellommenneskelige vansker på en tilfredsstillende måte. Målet er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov, og terapien har elementer fra psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi.
- Intravitreal injeksjon (IVI)Intravitreal injeksjon (IVI) er en sprøyte med en liten dose legemiddel, som settes direkte i øyet.
- IntubasjonVed intubasjon får du et plastrør (tube) ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben blir ført inn gjennom munn eller nese slik at den ene åpningen stikker et stykke ned i kroppens luftrør, mens den andre ytre åpningen stikker ut og kan kobles til en ventilator (pustemaskin).
- Kaliumpermanganatbad eller omslag (KP-behandling)Kaliumpermanganat (KMnO4) blir brukt i behandling av væskende og kløende hudsykdommer og ved væskende, infiserte sår. Kaliumpermanganat (KP) virker desinfiserende, kløestillende og tørker ut væskende sår.
- Kalorisk prøveKalorisk prøve benyttes for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.
- KapillaroskopiKapillaroskopi er en metode for å undersøke de minste blodårene i neglesengene (kapillarer). Til dette bruker vi et mikroskop, et såkalt videokapillaroskop. Bildene blir vist på en skjerm og overført til en datamaskin slik at vi kan lagre dem for senere sammenligning.
- Ketamin mot behandlingsresistent depresjonKetamin er et legemiddel som i utgangspunktet brukes som et narkosemiddel, og i behandling av smerte. Det har vist seg også å ha god effekt på pasienter med depresjon og suicidale tanker.
- Kirurgisk inngrep i hånden - øvelserHånden består av mange små knokler med flere små ledd og leddbånd i mellom. I tillegg finnes det flere sener, små muskler, nerver og blodårer i hånden man kan få skader i, og kan trenge behandling for. Målet med operasjonen er avhengig av tilstanden du opereres for. Det kan være gjenoppretting av håndens strukturer, spalting av leddbånd eller seneskjeder, fjerning av knokler eller avstivning av ledd.
- Kjevebrudd - operasjonBrudd i kjevene bør som oftest behandles, og operasjon er vanlig. Kjevebrudd er til en viss grad assosiert med andre alvorlige skader som hode- eller øyeskade, og dette må alltid undersøkes. Behandlingen av kjevebrudd skal sikre at bruddet gror i korrekt stilling, og bevare funksjon og ansiktsestetikk.
- KlumpfotKlumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.
- Klumpfot fysioterapiBarn med klumpfot følges opp av barneortoped, og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut i samarbeid med ortopeden.
- Klumpfot seriegipsingEn behandlingstype for klumpfot er seriegipsing, som består av tøyninger og gipsing av foten. Etter avsluttet gipsbehandling bruker barnet en skinne om natten for å hindre tilbakefall av feilstillingen. Moderne klumpfotbehandling kalles Ponseti-behandling.
- Klumpfot skinnebehandlingBehandlingen for klumpfot består av skånsomme, gradvise tøyninger av foten og av seriegipsing. Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne).
- KnebruddKneleddet er et av de store leddene i kroppen og skal tåle mye belastning. For at kneet skal fungere best mulig etter et brudd, er det viktig at leddflatene settes korrekt på plass og fikseres. Brudd i kne kan omfatte lårbein, leggbein og kneskål.
- KneproteseoperasjonEn kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.
- Kneproteseoperasjon - øvelserDet er viktig å komme i gang med aktivitet tidligst mulig etter operasjonen for å forebygge komplikasjoner og få god bevegelighet i leddet. Det er ingen restriksjoner når du har fått protese i kneleddet, men det er viktig med en god balanse mellom aktivitet og hvile, slik at du i størst mulig grad forebygger hevelse.
- Kognitiv terapiGrunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.
- Kognitiv terapi, barn og ungeGrunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at vi sammen ser nærmere på innholdet i tankene og tester ut nye måter å tenke om og møte problemene på.
- KoloskopiVed en koloskopi blir tykktarmen, endetarmen og som regel nedre del av tynntarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.
- KolsKronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.
- Korsbåndsoperasjon, fremre korsbåndFremre korsbånd er et leddbånd som er viktig for å kontrollere kneets bevegelse og forhindre at leggen glir fremover i forhold til lårbeinet. I tillegg har det en viktig rolle i å kontrollere rotasjonen i kneet.
- Kortisonbehandling intravenøstKortison virker betennelsesdempende og brukes blant annet for å dempe høy sykdomsaktivitet ved revmatiske sykdommer.
- Korttids gruppebehandling polikliniskBehandlingen er egnet for pasienter med affektive lidelser og er en kombinasjon av psykoedukative grupper og samtalegrupper. Et mål for behandlingen er å finne endringer som fører til bedre livskvalitet.
- Kragebeinbrudd, øvelserKragebenet er et s-formet bein, som sitter mellom brystbeinet og skulderbladet. Årsak til brudd i kragebeinet er som oftest slag mot skulderen eller fall på utstrakt arm.
- Kreft - behandling når kreftsykdommen ikke kan kureresSelv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes, kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Det kan være aktuelt med cellegiftbehandling, immunterapi, hormonbehandling eller såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.
- Kronisk forstoppelse hos barnKronisk forstoppelse og irritabel tarmsyndrom (IBS) er ufarlige og meget vanlige tilstander hos barn og unge. Avføringslekkasje er ikke fullt så vanlig, og er oftest relatert til forstoppelse. Dette er tilstander som lar seg behandle, oftest med godt resultat. Barnet/ungdommens og familiens oppfølging av tiltakene i hverdagen er den viktigste suksessfaktoren for å bli kvitt plagene.
- Kronisk lymfatisk leukemiKronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen blodkreft. Sykdommen oppstår ved ondartet celledeling av såkalte B-lymfocytter, som er en type modne hvite blodceller. Det er 300 nye tilfeller årlig i Norge.
- Kronisk nyresviktKronisk nyresykdom betyr at du har kronisk og livsvarig reduksjon av nyrefunksjonen. Tilstanden krever oppfølging og kontroll av nyrefunksjonen resten av livet.
- KuldebrilleVed øyeoperasjoner kan det oppstå små blødninger. Dersom disse småblødningene går ut i vevet, blir det hevelse og blåfarge rundt øynene. Dette er ikke farlig, men kan kjennes ubehagelig. For å minske dette ubehaget behandler vi med kuldebrille. Disse brillene er laget i myk plast og er fylt med en flytende masse som stivner når de legges i fryseren.
- Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) og hjemmerespirator
- Laparoskopi (kikkhullskirurgi)Laparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Teknikken blir også brukt som operasjonsmetode ved sykdommer i magen. For eksempel kan vi bruke laparoskopi for å fjerne graviditet utenfor livmoren, operere eller fjerne galleblæren, eggledere, eggstokker, cyster, brokk eller muskelknuter. I noen tilfeller bruker vi den også for å fjerne livmoren. Laparoskopi blir også brukt i blindtarmsoperasjoner, galleoperasjoner, fedmeoperasjoner og et stort antall av andre typer inngrep i bukhulen.
- Laserbehandling med CO2 ved ulike hudlidelserCO2-laserbehandling blir brukt i behandlingen av ulike hudlidelser. Særlig til behandling av hidrosadenitt (svettekjertelbetennelse), ulike utvekster i huden og enkelte karforandringer (venous lakes).
- Lavt stoffskifte (hypotyreose)Hypothyreose betyr at skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok hormoner. Det viktigste hormonet er thyroksin.
- Leddgikt (revmatoid artritt)Leddgikt, eller revmatoid artritt, er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Det er en autoimmun immun sykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.
- LeddproteseoperasjonHvert år blir det operert ca. 9200 hofteproteser og ca. 5400 kneproteser i Norge. Antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene, og kneproteseoperasjonene har økt ytterligere. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.
- LeddpunksjonVed revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Vi kan tappe leddvæske og sette en sprøyte med kortison for å behandle betente og hovne ledd.
- Leddundersøkelse, ømme og hovne leddHovne og ømme ledd kan være symptom på revmatisk sykdom. Vi undersøker leddene dine med hensyn på ømhet, hevelse og smerte.
- LeverkreftDenne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.
- Lindrende behandlingMange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
- Lite liv i svangerskapetAt barnet ditt beveger seg i magen din gir deg en trygghet om at barnet har det bra.
- LivmorhalskreftLivmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.
- LivmorkreftLivmorkreft er kreftsykdom som har startet i selve livmoren, og må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som får livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner blir sykdommen oppdaget tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. Livmorkreft blir behandlet primært med operasjon.
- Lungebiopsi med CT-veiledningFor å få vevsprøve fra lungesvulster som ligger lengre ut i lungene enn vi kan se via undersøkelse med bronkoskop, kan det ofte være nødvendig med vevsprøve tatt gjennom brystveggen, under veiledning av CT-maskin eller ultralyd.
- LungefunksjonsmålingMåling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene.
- LungekreftDet finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene.
- LymfekreftLymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og strålebehandling.
- Lyskebrokk hos barnLyskebrokk hos barn er en medfødt utposing av bukhinnen gjennom lyskekanalen, som bukorganer (oftest tarm) kan gli ned i. Brokket vises som en kul i lysken. Hos gutter kan det gå helt ned i pungen. Alle barn med lyskebrokk bør opereres, men hastegraden varierer.
- Lyskebrokk operasjon hos barnLyskebrokk hos barn er en medfødt utposing av bukhinnen gjennom lyskekanalen, som bukorganer (oftest tarm) kan gli ned i. Det vises som en kul i lysken, som hos gutter kan gå helt ned i pungen. Alle barn med lyskebrokk bør opereres, men hastegraden varierer.
- Lårhalsbrudd eller lårbensbrudd - øvelserPasienter som er operert for lårhals- eller lårbensbrudd, bør komme i gang med opptrening allerede dagen etter operasjonen.
- Makula degenerasjon - Aldersrelatert (våt AMD)AMD er en øyesykdom som kan medføre varig skade i skarpsynområdet (makula). På folkemunne blir sykdommen ofte kalt forkalkning i øyet eller skarpsynsvekkelse.
- MammografiMammografi er en røntgenundersøkelse av brystene hvor vi ser etter eventuelle forandringer i brystvevet.
- Meckels divertikkel scintigrafi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av magenMeckels divertikkel er en medfødt utbuktning fra tarmen, en rest fra forbindelsen mellom tarmkanal og navlestreng i fosterlivet. Om denne utbuktningen produserer magesyre, kan den forårsake smerte og blødning i tarmen. 1 - 3 prosent av befolkningen har denne utbuktningen, og den gir symptomer hos 15 - 30 prosent av disse igjen. Meckels divertikkel kan påvises ved scintigrafi. Da gir vi barnet en liten mengde radioaktivitet inn i en blodåre. Stoffet blir tatt opp i slimhinnen i magesekken, også i Meckels divertikkel. Dette kan vi se ved å ta bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Meckels divertikkel scintigrafi, voksne - nukleærmedisinsk undersøkelse av magenMeckels divertikkel er en medfødt utbuktning fra tarmen, en rest fra forbindelsen mellom tarmkanal og navlestreng i fosterlivet. Om denne utbuktningen produserer magesyre, kan den forårsake smerte og blødning i tarmen. 1 - 3 prosent av befolkningen har denne utbuktningen, og den gir symptomer hos 15 - 30 prosent av disse igjen. Utbuktningen kan påvises ved scintigrafi. Da gir vi deg en liten mengde radioaktivitet inn i en blodåre. Dette stoffet tas opp i slimhinnen i magesekken din, også i Meckels divertikkel. Vi kan se dette ved å ta bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Medisinfri behandlingMedisinfri behandling er et tilbud for pasienter over 18 år i psykisk helsevern som tradisjonelt er blitt behandlet med medikamenter. Har du for eksempel kronisk depresjon og angst, eller langvarige relasjonsproblemer/ personlighetsproblematikk vil du kunne få tilbud om et medisinfritt behandlingsalternativ.
- Menières sykdomMenières sykdom er en sykdom i det indre øret som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer i form av hørselstap, øresus og trykkfølelse. Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder.
- Mentaliseringsbasert terapi (MBT) ved DPS MossMentaliseringsbasert terapi (MBT) går ut på å lære seg å mentalisere bedre, det vil si å øke forståelsen for egne og andres tanker og følelser, bedre regulere egne følelser, bedre forstå hva som skjer mellom mennesker, og kunne få det bedre i nære forhold og i samarbeid med andre.
- Miljøterapi ved avrusningMiljøterapi i avrusningsfasen er et viktig psykososialt støttetiltak i vår tverrfaglige jobbing for å fremme mestring og læring i behandlingen. Miljøterapeutiske tiltak kan bidra til å lindre smerter og ubehag, stimulere til utholdenhet og motivasjon og bidra til at du bedre kan stå i behandlingen.
- Miltskade hos barn og ungdom - operasjonMålet med behandlingen er å stanse eventuell blødning, forhindre blødningssjokk og bevare miltens funksjon om mulig. Hvis blødningen ikke stopper spontant, må enten blødningen stoppes med kateterteknikk (embolisering) av miltarterien ellers kan operasjon være nødvendig. Dersom operasjon er nødvendig vil milten i de fleste tilfeller fjernes (splenektomi). Ikke-operativ behandling, med eller uten miltarterieembolisering, kan gjennomføres i 85-90 % av tilfellene og da bevares miltfunksjonen.
- MorsmelkgiverPasienter på nyfødt intensiv-avdelinger er syke nyfødte og for tidlig fødte barn. For disse barna er morsmelk det aller beste ernæringsgrunnlaget. Morsmelken er unikt tilpasset det nyfødte barnets stoffskifte og tarm.
- MR-undersøkelseVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- Multippel sklerose (MS)Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre, men rammer oftest unge voksne. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.
- MusikkterapiMusikkterapi innebærer at du sammen med en musikkterapeut utforsker de muligheter musikken gir til å arbeide med utfordringer på en god måte. Du møter til jevnlige timer med en musikkterapeut, alene eller i gruppe. Vi tilrettelegger terapien både for deg som har mye musikkerfaring og for deg som har lite eller ingen erfaring med å musisere.
- Måling av syn med autorefraktorUndersøkelsen foregår ved hjelp av en maskin som kalles autorefraktor. Den måler hvor godt du ser på avstand med og uten korreksjon, og om du er langsynt, nærsynt og/eller har skjeve hornhinner.
- Måling av tåreproduksjon (Schirmers test)Måling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.
- Narkose hos barnAnestesi er et annet navn for bedøvelse eller narkose og betyr "uten følelse". Anestesi blir brukt for å sikre at pasienten ikke har smerter og ubehag når det har vært utført undersøkelse eller operasjon. En forelder/foresatt er med inn på operasjonsstua til barnet har sovnet.
- Nesepolypper og/eller bihulebetennelse, operasjonOperasjonen skal åpne opp slik at nese og bihuler blir ventilert. Du vil puste bedre med nesen, det blir mindre snørr og slim, presset i bihulene blir mindre og for en del pasienter blir luktesansen bedre. I tillegg får du mindre plager med bihulebetennelser. De fleste vil merke forventet effekt av inngrepet allerede etter 2-4 uker.
- Nevroendokrine svulsterNevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.
- NIPTNIPT - Non invasive prenatal test, undersøker DNA fra fosteret i en blodprøve fra den gravide. For den gravide er det en vanlig blodprøve. Undersøkelsen blir gjort rundt 12. svangerskapsuke.
- NorovirusNorovirus forårsaker mage‐tarm infeksjoner (omgangssyke). Vanligvis går norovirus-infeksjon over uten komplikasjoner. Personer med immunsvikt, nyfødte og eldre kan bli mer syke enn andre. Vask hendene grundig med såpe og vann for å unngå smitte.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjertet - myocardscintigrafiMyocardscintigrafi måler blodforsyningen til hjertemuskelen din. Vi sprøyter inn et radioaktivt merket stoff i armen din som tas opp i hjertemuskelen din. Hvor mye av stoffet som tas opp er avhengig av hvor god blodforsyning hjertemuskelen har. Undersøkelsen er ofte todelt: Vi undersøker blodforsyningen både i en stress-situasjon og i en hvilesituasjon. Stressundersøkelsen kan gjøres enten som en sykkelbelastning, eller ved at du får et legemiddel som gir samme effekt på blodårene i hjertet ditt som om du hadde syklet.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av nyrene - renografi med ACE-hemmerVed ACE hemmer renografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene, og vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. Du får også en medisin som påvirker blodårene i nyrene dine, så vi kan si noe om ditt høye blodtrykk skyldes noe i nyrene eller ikke.
- NyrekreftNyrekreft rammer 7-800 pasienter pr år i Norge. De fleste blir oppdaget i dag tilfeldig, men fortsatt er det en del som kommer på grunn av symptomer. De vanligste symptomer er blod i urinen eller smerter i flanken. Ved spredd sykdom er trøtthet og dårlig almenntilstand ikke uvanlige debutsymptomer.
- Observasjon av vannlatingsmønsteret, barnHensikten med observasjonen er å danne seg et bilde av barnets blærefunksjon med tanke på hvor ofte det tisser, hvor mye og om blæren er tom etter vannlating. Observasjon av vannlatingsmønsteret benyttes som ledd i utredning ved gjentatte urinveisinfeksjoner, spørsmål om nevrogen blæreforstyrrelse blæreforstyrrelse (blæren, hjernen og lukkemuskelen kommuniserer dårlig), urinlekkasjer eller andre forstyrrelser i vannlatingsmønsteret.
- Oksygenbehandling ved klasehodepineAlle pasienter med diagnosen klasehodepine kan forsøke oksygenbehandling ved klasehodepineanfall. Vi anbefaler 100% oksygen med en flyt på 10-15 l/min i en ansiktsmaske med reservoar.
- Operasjon i magen (buken) – fysioterapitiltakNår du skal bli opererert i buken/magen er det viktig å vite hva du kan gjøre før operasjonen, og bli forberedt på dagene etter operasjonen.
- Otosklerose - skade på bein i hørselsapparatetOtosklerose fører til nedsatt hørsel som følge av nydannelse av beinvev ved stigbøylen og av og til også i sneglehuset. Stigbøylen som overfører lydbølgene til det indre øret beveger seg tregere og dermed svekkes hørselen.
- OverarmsbruddBrudd i overarmen kan oppstå flere plasser og deles derfor inn i tre kategorier: -Brudd øverst i overarmen (brudd i skulder) -Brudd midt på overarmen (overarmskaftbrudd) -Brudd nederst i overarmen
- Overvåking av barn i mors mageFødselen er krevende for både mor og barn. Jordmor eller lege følger med på barnets tilstand gjennom hele fødselen.
- Pacemaker og hjertestarter - batteribytteBatteriet i pacemakeren eller hjertestarteren din har en varighet på åtte til tolv år, avhengig av hvilken funksjon den har og hvor mye den er i bruk. Vi leser av batteriets kapasitet ved alle kontroller og planlegger tidspunkt for bytte av batteri i pacemakeren eller hjertestarteren din i god tid før det er tomt. Ved behov for batteribytte, bytter vi hele generatoren.
- PacemakerinnleggelseEn pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din for å kunne behandle hjerterytmeforstyrrelser som fører til lav og/eller ujevn puls.
- PacemakerkontrollInformasjon til deg som skal til pacemakerkontroll.
- Panikklidelse - veiledet internettbehandlingEt panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og innebærer et sterkt kroppslig ubehag. Vanlige opplevelser er hjertebank, svimmelhet, skjelving, trykk i brystet, svette, uvirkelighetsfølelse, kvalme eller urolig mage. Selv om mange kan få et panikkanfall vil de ikke nødvendigvis ha panikklidelse. Panikklidelse oppstår først når angstanfall hindrer daglig funksjon. Dette innebærer som regel at vi opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at vi er redd for å få disse anfallene. En kan være redd anfallene er skadelig i seg selv, og en kan ha sterke katastrofetanker om å miste kontrollen, bli gal, besvime, bli kvelt eller at en får hjerteinfarkt eller hjerneslag.
- Parathyreoideascintigrafi - nukleærmedisinsk undersøkelse av biskjoldbruskkjertleneUndersøkelsen blir gjort for å finne ut hvilken del av biskjoldbruskkjertlene dine som vokser og produserer for mye hormon (PTH). Vi bruker et sporstoff merket med radioaktivitet som blir tatt opp i områdene som produserer for mye hormon, og tar bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Parkinsons sykdomParkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.
- PeniskreftPeniskreft er en sjelden kreftform, med cirka 70 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom du kommer tidlig til behandling, med en 5 års overlevelse på over 75%. Utvikling av peniskreft kan ta lang tid, og går ofte via flere forstadier. Det er derfor viktig å få diagnostisert og behandlet også forstadier til kreft.
- Perkutan endoskopisk gastrostomiGastrostomi er en kanal fra magesekken til hudens overflate, der det er ført en sonde gjennom kanalen. Vanligvis gjøres inngrepet ved hjelp av et gastroskop, og metoden kalles Perkutan Endoskopisk Gastrostomi (PEG). Sonden som brukes kalles gastrostomisonde.
- Personlighetsforstyrrelser, voksneMange kan leve et godt liv med en personlighetsforstyrrelse, mens for noen blir det vanskelig å leve et vanlig liv. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene og er i stor grad avhengig av alvorlighetsgraden. Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid.
- Poliklinisk behandling i psykisk helsevernPoliklinisk behandling i psykisk helsevern betyr at du kommer til jevnlige samtaler hos en behandler, enten alene eller i gruppe. Du og din behandler blir enige om mål for behandlingen, hvor ofte dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare.
- PosedialyseVed posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.
- Prikktest (allergitest)Prikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på.
- ProstatahyperplasiProstatahyperplasi, godartet forstørrelse (hyperplasi) av prostata, betraktes vanligvis som en aldersbetinget tilstand, og er en normal del av selve aldringsprosessen. Det medfører en forsnevring av urinrøret med redusert avløp/urinstråle. Behandlingen er vanligvis kirurgisk inngrep eller medikamentell behandling.
- Prostatahyperplasi, operasjonDen vanligste operasjonen brukt for å skjære bort deler av prostata kalles transuretral reseksjon av prostata, eller TUR-P. Operasjonen fjerner blokkeringen som skyldes en forstørret prostata, slik at du kan late vannet raskere og enklere.
- ProstatakreftKreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den vanligste kreftformen hos menn i Norge. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.
- Prostatakreft - aktiv overvåkningHvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.
- Prostatakreft - Innsetting av gullmarkører i prostataVi markerer prostata med gullkorn under strålebehandling. Gull ses veldig tydelig på røntgenbilder, så gullmarkørene gjør det mulig å bestråle mer nøyaktig og minsker stråleskade på det omkringliggende vevet.
- Prostatakreft - robotkirurgi ved Sykehuset Østfold KalnesProstatakreftoperasjoner gjøres med kikkhullskirurgi der vi bruker en operasjonsrobot. Denne operasjonsmetoden er mindre belastende og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdommen.
- Psykiske lidelser hos barn og unge pakkeforløpNasjonale pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. Vi legger det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløpNasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykodynamisk terapiPsykodynamisk terapi for depresjon er en samtalebehandling som har søkelys negative opplevelser tidligere i livet ditt, der vi jobber med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
- PsykoedukasjonPsykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.
- Psykose hos voksneNasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykoser hos barn og ungdomVed psykoselidelser hos barn og unge kan både utredningen og behandlingen være omfattende og langvarig. Skillet mellom utredning og behandling kan ha en glidende overgang. Barn endrer seg over tid, og symptomer endrer seg både med barnets alder, men også uavhengig av den. Behandlingen består av en kombinasjon av samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid.
- Psykososial oppfølging ved alvorlig somatisk sykdom - barn og ungdomDen psykososiale oppfølgingen av barn og familier til barn med alvorlig sykdom tar sikte på å hjelpe barnet og familien til å håndtere de krevende utfordringene som følger av sykdommen. Det kan være hjelp til å ta inn informasjon og komme seg gjennom de første krisereaksjonene, veiledning om praktiske hjelpetiltak og trygdeøkonomiske rettigheter, hjelp til å mestre symptomer og nødvendige prosedyrer og behandling, og hjelp til å takle ulike følelsesmessige reaksjoner som kan komme i de ulike fasene av sykdommen.
- Pusteprøve, ureaUndersøkelsen kan avklare om du har bakterien Helicobakter pylori (HP) i magen. HP kan være en årsak til kronisk betennelse i magesekk og tolvfingertarm. Hvis du har fått medisiner for å bli kvitt infeksjonen kan pusteprøven vise om behandlingen har vært vellykket.
- Radioaktiv behandling av skjelettetDen radioaktive isotopen radium 223 tas opp der det er kreftspredning i skjelettet. Stoffet gir fra seg alfastråler, som ødelegger cellene. Overflødig radioaktivitet forsvinner raskt ut av kroppen gjennom tarmen
- RektosigmoideoskopiRektosigmoideoskopi er en undersøkelse av endetarmen og den nederste delen av tykktarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt, bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom endetarmen og den nederste delen av tykktarmen (sigmoideum).
- RektoskopiRektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.
- Retinopati hos prematureHos premature barn kan veksten av karene i netthinnen (retinaI) først stoppe opp, for så å vokse for fort. Dette kan føre til blødninger og utvikling av arrvev som kan skade netthinnen og synet til barnet. For å oppdage og behandle sykdommen, følger vi utviklingen av netthinnen hos barn født i 31. svangerskapsuke eller tidligere.
- Revmatisk sykdom - biologisk behandlingBiologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Legemidlene kalles "biologiske" fordi slike legemidler er fremstilt fra biologisk materiale, til forskjell fra legemidler som er syntetisk framstilt.
- Revmatologisk utredningRevmatologi er en medisinsk spesialitet som omfatter en stor gruppe av sykdommer som vanligvis rammer bevegelsesapparatet, og som fremkaller smerte og tap av bevegelse og funksjon.
- Rus - poliklinisk behandlingTverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om polikliniske tjenester. TSB er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og pasientenes rettigheter går fram av pasientrettighetsloven.
- Røntgen av kjeveRøntgen av kjeve (OPG) gir oss en fremstilling over alle tennene, tannrøtter og kjeve (panoramabilde). OPG tas ofte før fjerning av visdomstenner, rutine før hjerteoperasjon, tannstatus før en eventuell strålebehandling og ved spørsmål om brudd.
- Røntgen av lungeneRøntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).
- Røntgen av nyrer og urinveier hos barn
- Røntgen av skjelettetRøntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.
- Røntgen av spiserør, magesekk og begynnelsen av tynntarmen hos barnDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille spiserør, magesekk og overgang til tynntarm.
- Røntgen av tykktarm hos barnDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille endetarm og tykktarm.
- Røntgen av urinblære og urinrør hos barnDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille blæra og urinrøret.
- Røntgen med tømming av tarmDefecografi er en undersøkelse av tømming fra endetarmen. Undersøkelsen er skånsom og lite smertefull.
- Røntgen oversikt mageRøntgen oversikt mage er nesten bare aktuell som akutt undersøkelse ved spørsmål om passasjehinder i tarm (tarmobstruksjon) eller fri luft, eventuell påvisning av fremmedlegemer.
- RøntgenundersøkelseVed en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.
- Røntgenundersøkelse av blodåreneAngiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.
- Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP-pasienter)Begrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «samtidig ruslidelse og psykisk lidelse». ROP-pasienter er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse inkluderes også hvis hver av de to lidelsene er forbundet med betydelig funksjonssvikt.
- Seksuelle overgrep av barn og unge - medisinsk undersøkelseEt barn eller en ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep, eller hvor det foreligger mistanke om at overgrep har funnet sted, kan trenge en medisinsk undersøkelse. Undersøkelsen av barnets underliv blir gjort som en del av en hel kroppsundersøkelse. Barnet blir undersøkt fra topp til tå. Undersøkelsen hjelper oss med å oppdage og behandle medisinske problemer, og den kan også gi barn og foresatte en forsikring om at barnets kropp er "frisk" uansett hva som har hendt.
- Skjelettscintigrafi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelettetVed skjelettscintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i skjelettet. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT vil vi kunne ta bilder av fordelingen av det radioaktivt merkede stoffet. På denne måten kan vi påvise ulike forandringer i skjelettet.
- Skjelettscintigrafi, voksen - nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelettetVed skjelettscintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i skjelettet. Ved hjelp av et gammakamera eventuelt med supplerende SPECT/CT vil vi kunne ta bilder av fordelingen av det radioaktivt merkede stoffet i kroppen din. På denne måten kan vi påvise ulike forandringer i skjelettet.
- Skjeling undersøkelseUndersøkelse ved skjeling gjøres for å avgjøre hva slags behandling som er aktuell i ditt tilfelle. Det kan være brille, lapp, øvelser, operasjon eller botox. Ortoptisten måler skjelingen, sjekker synet på hvert øye, samsyn, dobbeltsyn og øyebevegelighet. Øyelegen sjekker skjeling, syn, brillestyrke, andre forhold ved øyehelse og generell helse.
- Skjev neseskillevegg (septumplastikk)Tilstanden kan være medfødt, eller den kan ha oppstått etter en neseskade. Denne operasjonen kalles septumplastikk, og i det ligger det at neseskilleveggen (septum) blir flyttet eller endret på. Dette gjør vi på pasienter med én– eller tosidig nesetetthet der grunnen er at neseskilleveggen står skjevt. Av og til blir det også gjort nesemuslingforminsking (conchaplastikk) samtidig.
- SkjoldbruskkjertelkreftSkjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.
- SkulderbruddSkulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd. Dette stiller store krav til både bløtdeler (sener, muskler, leddbånd og nerver) og skulderskjelettet. Bruddskader i skulderen kan omfatte brudd i skulderblad (scapula), kragebein (clavicula) eller øvre del av overarmen (proksimale humerus).
- Skulderoperasjon, øvelser acromionreseksjonEtter en skulderoperasjon med kikkhullskirurgi er det viktig å gjøre øvelser for å øke sirkulasjonen i skulderen, og unngå at du stivner i skulderleddet. Målet med treningen er å gradvis gjenvinne bevegeligheten og styrken i skulderen. Øvelsene kan du gjøre 5–6 ganger daglig.
- Skulderoperasjon, øvelser bakre labrumsuturEtter en skulderoperasjon med kikkhullskirurgi er det viktig å gjøre øvelser for å øke sirkulasjonen i skulderen, og unngå at du stivner i skulderleddet. Målet med treningen er å gradvis gjenvinne bevegeligheten og styrken i skulderen. Øvelsene kan du gjøre 5–6 ganger daglig.
- Skulderoperasjon, øvelser BicepstenodeseEtter en skulderoperasjon med kikkhullskirurgi er det viktig å gjøre øvelser for å øke sirkulasjonen i skulderen, og unngå at du stivner i skulderleddet. Målet med treningen er å gradvis gjenvinne bevegeligheten og styrken i skulderen. Øvelsene kan du gjøre 5–6 ganger daglig.
- Skulderoperasjon, øvelser fremre labrumsuturEtter en skulderoperasjon med kikkhullskirurgi er det viktig å gjøre øvelser for å øke sirkulasjonen i skulderen, og unngå at du stivner i skulderleddet. Målet med treningen er å gradvis gjenvinne bevegeligheten og styrken i skulderen. Øvelsene kan du gjøre 5–6 ganger daglig.
- Skulderoperasjon, øvelser kapsulotomiEtter en skulderoperasjon med kikkhullskirurgi er det viktig å gjøre øvelser for å øke sirkulasjonen i skulderen, og unngå at du stivner i skulderleddet. Målet med treningen er å gradvis gjenvinne bevegeligheten og styrken i skulderen. Øvelsene kan du gjøre 5–6 ganger daglig.
- Skulderoperasjon, øvelser lateral claviculareseksjonEtter en skulderoperasjon med kikkhullskirurgi er det viktig å gjøre øvelser for å øke sirkulasjonen i skulderen, og unngå at du stivner i skulderleddet. Målet med treningen er å gradvis gjenvinne bevegeligheten og styrken i skulderen. Øvelsene kan du gjøre 5–6 ganger daglig.
- Skulderoperasjon, øvelser SLAP II fiksasjonEtter en skulderoperasjon med kikkhullskirurgi er det viktig å gjøre øvelser for å øke sirkulasjonen i skulderen, og unngå at du stivner i skulderleddet. Målet med treningen er å gradvis gjenvinne bevegeligheten og styrken i skulderen. Øvelsene kan du gjøre 5–6 ganger daglig.
- Skulderoperasjon, øvelser Subscapularis senesuturEtter en skulderoperasjon med kikkhullskirurgi er det viktig å gjøre øvelser for å øke sirkulasjonen i skulderen, og unngå at du stivner i skulderleddet. Målet med treningen er å gradvis gjenvinne bevegeligheten og styrken i skulderen. Øvelsene kan du gjøre 5–6 ganger daglig.
- Somatisk behandling ved psykiske lidelserPersoner med alvorlige psykiske lidelser har en overhyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og lavere gjennomsnittlig levealder sammenlignet med normalbefolkningen. Disse risikofaktorene forsterkes av at mange av pasientene også har et mindre sunt kosthold, røyker og driver lite fysisk aktivitet.
- Sosial angst - veiledet internettbehandlingSosial angst er den vanligste angstlidelsen i Norge og kjennetegnes av en vedvarende frykt for at andre skal tenke negativt om oss. Sosial angst skaper vansker med å fungere i det daglige, og symptomene er mer omfattende enn det å være sjenert eller å ha prestasjonsangst. For noen omfatter sosial angst de fleste sosiale situasjoner, men det er også mulig å ha vansker i én eller et par spesifikke situasjoner.
- SpinalpunksjonSpinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.
- SpirometriSpirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).
- Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltakSpisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.
- Spiseforstyrrelse hos voksne - døgnbehandlingSpiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.
- Spiseforstyrrelse hos voksne - poliklinikkSpiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.
- Spiseforstyrrelser hos barn og ungeSpiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi.
- Spiserørs- og magesekkreftHvert år oppdager vi rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 400 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.
- Svangerskap og hjertesykdomEr du hjertesyk eller hjerteoperert, og ønsker å bli gravid, er det lurt å planlegge i forkant, og bli undersøkt av en hjertespesialist.
- SvangerskapsdiabetesSvangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.
- Svangerskapsforgiftning
- SvangerskapskløeKløe i svangerskapet forekommer hyppig og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen cholestase. Da får du kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet. Galle- og leverfunksjonsprøver er forhøyet.
- Svulst i binyreBinyrene er små hormonproduserende kjertler. De er selvstendige organer og er lokalisert på toppen av hver sin nyre. Svulst på binyrene er sjeldent og de fleste pasienter blir operert ved hjelp av kikkhullskirurgi (laparoskopi).
- Systematisk arbeidsminnetreningArbeidsminne kan beskrives som evnen til å holde informasjon aktuell i et kort tidsrom og bruke informasjonen i tankeprosesser. Arbeidsminne er sentralt for konsentrasjonsevnen vår og brukes ved problemløsning, for å ta i mot instruksjoner, for å holde den røde tråden eller huske hva som er det neste man skal gjøre. Ved systematisk arbeidsminnetrening kan denne evnen bedres.
- TarmscreeningDet nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er et offentlig helsetilbud som gis til innbyggere i Norge fra fylte 55 år. Screeningprogrammet har som mål å oppdage tarmkreft tidlig. Screeningmetoden vi tilbyr i starten er test på blod i avføring. Dette blir så gjentatt hvert andre år.
- Tarmslyng (lleus)Ved tarmslyng (Ileus) oppstår det et hinder i fordøyelsesystemet som gjør at tarminnholdet ikke kan passere. Dette er en akutt tilstand, og kan medføre sterke smerter og oppkast.
- Tarmtømming med PlenvuNoen undersøkelser krever at tarmen din er tømt. Tarminnhold kan gjøre at vi ikke ser de organer eller strukturer vi ønsker å se, eller at bildefunn kan bli mistolket. Det er først og fremst undersøkelse av tykktarmen som krever denne forberedelsen, men også undersøkelse av nyrer og urinveier kan kreve tømming av tarmen.
- Testikkel ligger ikke i pungen eller lyskekanalen, barnHvis testikkelen ikke er plassert i pungen eller lyskekanalen gjøres kikkhullskirurgi (laparoskopi) for lokalisering av testikkelen. Dette gjøres i narkose. Det vil si at barnet får sovemedisin og sover. Videre fremgangsmåte for å bringe testikkelen ned til pungen vil være avhengig av beliggenheten til testikkelen og kirurgens metode. Det viktigste målet med operasjonen er bedre fruktbarhet.
- TestikkelkreftTestikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder, og har en meget god prognose med moderne behandling.
- Thyreoideascintigrafi - nukleærmedisinsk undersøkelse av skjoldbruskkjertelenEn liten mengde radioaktivt stoff tilføres kroppen, slik at det tas opp i skjoldbruskkjertelen. Opptaket av stoffet gir oss informasjon om hvordan skjoldbruskkjertelen din fungerer. Vi kan ta bilder av dette med et gammakamera eventuelt med supplerende SPECT/CT. Undersøkelsen kan også si noe om hvilken nytte du vil ha av behandling med radioaktivt jod ved ulike tilstander med høyt stoffskifte.
- Tidlig ultralyd med vurdering av nakkeoppklaringTidlig ultralyd med vurdering av nakkeoppklaring utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle fostre har i denne perioden en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakkeoppklaring eller nakketranslusens. Er oppklaringen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomforandring hos fosteret, for eksempel Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.
- TilvekstkontrollFra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målebånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på livmoren og fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikken for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.
- TrakeostomiAlvorlig lungesvikt eller tranghet i svelg, strupe eller luftrør på grunn av svulster, betennelser eller medfødte misdannelser, kan gi behov for langvarig pustehjelp med respirator. Når behandlingen blir langvarig er det ofte bedre å legge et pusterør gjennom en åpning i halsen. Dette kalles trakeotomi. Dersom den øvre luftveien av ulike grunner er for trang, kan vi gjøre en trakeotomi uten at det er behov for respiratorbehandling.
- Trang forhud hos barn, operasjonTrang forhud kan ofte løses med en mindre plastikkirurgisk operasjon på forhuden. I andre tilfeller må deler av eller hele forhuden fjernes.
- Trang forhud hos voksne, operasjonTrang forhud kan ofte løses med en mindre plastikkirurgisk operasjon på forhuden. I andre tilfeller må deler av eller hele forhuden fjernes.
- Trang forhud og overflødig forhudTrang forhud er en relativt vanlig lidelse. Den kan være medfødt, eller av forskjellige årsaker oppstå i ung eller voksen alder. Det medfører sjelden problemer, krever vanligvis ikke behandling, og bedres ofte i løpet av puberteten. Trang forhud hos voksne blir behandlet dersom den gir plagsomme problemer eller symptomer.
- Trange blodårer i beina, operasjonHensikten med behandlingen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes flere behandlingsmetoder og metoden velges ut fra hvilken blodåre som er tett, og hvor omfattende fortetningen er.
- Traumelidelser hos voksnePosttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen fremkaller hos de fleste sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig. Behandlingen som blir gitt ved PTSD og traumereaksjoner omfatter samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.
- Trombolysebehandling ved hjerneslagTrombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.
- Trykkmåling av spiserøretVed trykkmåling måler vi motorikk og trykkendringer ved svelging, og hvordan væske passerer gjennom spiserøret.
- Trykkmåling av øyeFor at kuleformen på øyet skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven og føre til dårlig syn.
- TuberkuloseTuberkulose er en infeksjonssykdom forårsaket av en bakterie. Sykdommen smittes normalt via lufta, helst ved at syke hoster og at dråper med bakterier pustes inn av friske. En regner med at en tredjedel av verdens befolkning er smittet, men bare en brøkdel blir syke i løpet av livet. I dag kan så godt som alle tuberkulosesyke helbredes med antibiotika. I Norge er utredning, behandling og kontroll av tuberkulose gratis.
- Tvangslidelser hos barn og ungdom - pakkeforløpTvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er kognitiv terapi inklusiv eksponering med responsprevensjon (ERP), eventuelt supplert med medikamentell behandling.
- Tvangslidelser hos voksne (OCD), DPS Nordre Østfold, polikliniske tjenester MossEr du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.
- Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) er betegnelsen på behandling av rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. Behandlingen er et samarbeid mellom deg og personer med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse.
- Tvungent psykisk helsevernHar du en psykisk lidelse, skal både undersøkelse og behandling i utgangspunktet skje frivillig. Tvangsinnleggelse eller andre former for tvang er bare tillatt når det er helt nødvendig, og loven stiller strenger krav til når tvang kan brukes.
- Tykk- og endetarmskreftTarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med kirurgi. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.
- Tykktarmskreft - operasjonVi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.
- Ulcerøs kolittUlcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som ofte gir mye symptomer i form av diare og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk hos de aller fleste, men noen få trenger kirurgisk behandling.
- Ultralyd - rutineundersøkelse ved graviditetRutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.
- Ultralyd av barnDette er en undersøkelse som benytter ultralyd til å stille diagnose eller kartlegge sykdom. Undersøkelsen foregår ved at legen benytter et utralydkamera (probe) med gele på det området som skal undersøkes. Undersøkelsen er ikke smertefull.
- Ultralyd av brystUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, og er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.
- Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barnUndersøkelsen gir detaljert informasjon om hjernens utseende, hulrommene i hjernen og blodårene. Hos for tidlig fødte barn er det spesielt blødninger og skader i hjernevevet som skyldes dårlig blodforsyning vi ser etter med ultralyd. De fleste hjerneblødningene hos for tidlig fødte barn kommer i løpet av de tre første levedøgnene.
- Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagus ekkokardiografi (TEE)Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.
- Ultralyd av hjertet hos barn og ungdomUltralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.
- Ultralyd av hjertet med kontrastmiddelKontrast-ekkokardiografi er ultralyd av hjertet hvor det i tillegg blir gitt kontrastvæske som gjør detaljer i bildene fra ultralyden tydeligere. Undersøkelsen utføres som tilleggsundersøkelse hos enkelte pasienter for å få tydeligere bilde av hjertets strukturer.
- UltralydundersøkelseUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.
- Ultralydundersøkelse - vaginalVed vaginal ultralyd undersøker vi livmorhals, livmor, eggstokker og eventuelle foster ved at vi fører en avlang ultralydprobe inn i skjeden.
- UnderarmsbruddUnderarmen består av to parallelle knokler som avgrenses øverst av albuen og nederst av håndleddet. Brudd i underarmen deles inn i tre kategorier: Øverst i underarmen (ofte albueskader), underarmskaftet (brukne knokler) og nederst i underarmen (vanligvis brudd i håndleddet). I tillegg finnes kombinasjonsskader der en knokkel har brudd og den andre knokkelen har gått ut av ledd, enten ved håndleddet eller i albuen. Ved brudd i underarmen er det derfor viktig å undersøke både albuen og håndleddet.
- Undersøkelse av blodsirkulasjon i netthinnenFluoresceinangiografi er en metode for å undersøke blodsirkulasjonen i netthinnen. Et gult fargestoff (fluorescein) sprøytes inn i en blodåre slik at vi kan følge fargestoffet i netthinnens blodkar ved hjelp av fotografier. Metoden brukes i diagnostisering av netthinnelidelser.
- Undersøkelse av nervefiberlagets tykkelse ved bruk av OCTOCT (optical coherence tomography) er en undersøkelse som tar et tverrsnittbilde av netthinnen og måler tykkelsen til de ulike lagene i netthinnen. Bildene kan gi svært detaljert informasjon om blant annet skarpsynsområdet av netthinnen (makula) og synsnerven.
- Undersøkelse, evt. fjerning av testikkelDersom du har en nyoppdaget svulst i testikkelen, må du gjennom en operasjon som vi kaller orchiektomi. Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Operasjonen blir gjort via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse.
- Urinlekkasje hos kvinnerUrinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor du plages av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. De vanligste behandlingsmetodene er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller operasjon.
- UrinprøveEn urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.
- UrinveisinfeksjonUrinveisinfeksjon innebærer bakteriell infeksjon i urinveiene og omfatter både blærekatarr og nyrebekkenbetennelse. Med blærekatarr menes bakteriell infeksjon av urinblærens og urinrørets slimhinner.
- Urinveiskateter og hjemmebehandlingEt urinveiskateter er en tynn dreneringsslange som legges inn i blæren via urinrøret. Urin fra blæren føres via slangen ned i en pose som er festes på beinet eller på et stativ. Hensikten med kateteret er å tømme blæren fullstendig for urin.
- Utredning av samtidige rusproblemer og psykiske lidelserKartlegging av psykisk helse er viktig, siden psykiske problemer kan gi nedsatt effekt av rusbehandlingen eller medføre feilbehandling. Dette gjelder spesielt de alvorlige psykiske lidelsene som traumelidelser, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
- Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barnHvis du er RhD negativ og gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at du bærer et RhD positivt barn, skal du vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første vaksinen får du omkring uke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.
- Vanedannende legemidler, poliklinikk rus- og avhengighetsbehandlingBruken av vanedannende legemidler kan medføre at du utvikler en avhengighet. Langvarig bruk gir økt risiko for dette. Behandlingen vil hjelpe deg med å få kontroll over impulsene og trangen til å bruke legemidlene – uansett årsak. Dette kan gjøres med poliklinisk behandling eller i kombinasjon med døgninnleggelse.
- VaskulitterBetennelse i blodåreveggen kalles vaskulitt. Vaskulitter er alvorlige sykdommer som utredes, diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten. Det finnes mindre alvorlige vaskulitter som nesten bare affiserer hud, mens alvorlige vaskulitter rammer indre organer i tillegg til huden. Symptomer og funn vil være forskjellige og avhenger av hvilke deler av kroppen som er rammet.
- Vevsprøve (biopsi)Vevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.
- Vevsprøve fra brystBiopsi er en liten vevsbit som tas ut for å få fastslått en diagnose. Legen bruker ultralyd eller røntgen ved biopsitaking for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. En nål stikkes gjennom huden til det aktuelle området som det ønskes biopsi av.
- Vevsprøver fra prostataVevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.
- VideokonsultasjonSykehuset Østfold tilbyr videokonsultasjoner hvor fysisk undersøkelse ikke er mulig eller nødvendig. Vi benytter videotjenesten Pexip fra Norsk Helsenett som er godkjent for bruk i pasientkonsultasjoner ved sykehuset. På denne siden finner du det du trenger for å koble deg opp og delta i videokonsultasjon med behandleren din. Litt lenger nede på siden, under Før, finner du en lenke til de avdelingene som tilbyr videokonsultasjon og du kan finne din behandler.
- Væske i mellomøret operasjonNoen barn kan etter en ørebetennelse eller forkjølelse få en opphopning av væske i øret. Dette kalles sekretorisk otitt og kan virke hørselshemmende. Tilstanden går oftest over av seg selv, og hvis den skulle vedvare, finnes det behandling.
- Væskeansamling i testikkelen - barnVæskeansamling rundt testikkelen er i utgangspunktet en ufarlig tilstand, men kan gi ubehag hos barn hvis vannbrokket er stort.
- Øre, nese- og halsundersøkelseEn undersøkelse hos øre, nese- og halslege gjennomføres for å se om det er tegn til sykdom i overflaten på halsens innside, og for å se om nerver og muskler i dette området fungerer som de skal.
- Øredreninnleggelse hos barnDe fleste barn opplever en eller flere episoder med akutt mellomørebetennelse. Det går oftest over av seg selv, eller må behandles med antibiotika. I noen tilfeller blir ørebetennelsen og væskedannelsen i mellomøret kronisk. Barnet kan da få nedsatt hørsel som kan påvirke språkutviklingen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å operere inn et ventilasjonsrør (dren) i trommehinnen.
- Øresus (tinnitus)Øresus er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen. Ved øresus oppfatter du en lyd uten at det finnes en ytre lydkilde. Den hyppigste årsaken til øresus er at sansecellene i det indre øret er skadet, og at det foreligger en ubalanse i samspillet mellom lydsignaler opp og lydsignaler ned hørselsnerven. Lydopplevelsen er av ulik karakter. Den kan oppleves som en tone, som støy og den kan være pulserende og av varierende intensitet.
- ØyedryppingDet er flere årsaker til at man må bruke øyedråper, for eksempel grønn stær, drypping etter operasjon, eller betennelser. Øyedråper er på lik linje med annen medisin og du skal bruke det slik legen har gitt deg beskjed om.
- Øyekatarr - konjunktivittDet er forskjellige former for øyekatarr (konjunktivitt). Øyekatarr kan ofte skyldes allergi, virus eller bakterier, og den kan være akutt eller kronisk. Det er i seg selv ikke en farlig øyesykdom. Øyekatarr diagnostiseres og behandles vanligvis hos fastlegen. Dersom dette ikke gir noen bedring, kan fastlegen vurdere å henvise deg til øyelege.
- Øyetrykkmåling med Icare tonometerEt tonometer er et apparat som måler øyetrykket på en skånsom måte. Øyet har en fasong som kan sammenlignes med en kule. For at denne kuleformen skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven som igjen kan gi dårlig syn.
- Åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepperBehandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Hvis du venter barn, vil det i de fleste tilfeller være en fordel å bli åpnet i svangerskapet, helst i god tid før fødsel.