Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Hemoroider
Plagsomme hemoroider er en vanlig tilstand som flere opplever i løpet av livet. Symptomene er som regel frisk blod fra endetarm, samt kløe og ubehag. Noen opplever smerter og andre kan oppleve at hemoroidene kommer delvis ut av endetarmsåpningen. Tilstanden er ufarlig og kan oftest behandle med fiberrik kost, gode toalettvaner og lokale midler.
Hemoroidar kan gi blødingar og smerter frå endetarmen etter toalettbesøk. Mange merkar ingen symptom, men har du plager, finst det behandlingar som kan hjelpe.
Vi skiller mellom hemoroider som ligger et par cm inn i analkanalen og hemoroider som ligger på utsiden.
Indre hemoroider
Hemoroidevev er noe alle har, og det bidrar til at vi klarer å holde på avføringen når vi nyser og hoster. Det indre hemoroidevevet kan derimot bli hovent og forstørret og sige nedover analkanalen som små kuler. Det er dette vi forbinder med hemoroider. Vi graderer dem fra 1 – 4 :
Grad 1: Blør bare, sees ikke utenpå endetarmen
Grad 2: Kommer ut av endetarmen ved press, men går tilbake av seg selv
Grad 3: Kommer ut av endetarmen ved press, men kan manuelt skyves inn igjen,
Grad 4: Er ute hele tiden, og lar seg ikke skyve inn.
Hemoroider grad 3 og 4 kan gi vesentlig ubehag, smerter og blødning. De kan også gi spor av avføring i undertøy og hygieneutfordringer. Huden rundt endetarm kan bli sår.
Ytre hemoroider
De ytre hemoroidene ligger kun på utsiden. De er ikke alltid så enkle å se dersom man ikke sitter på et toalett og presser. Disse hemoroidene gir mest plager i forbindelse med tørking/hygiene og de blør sjeldnere. De kan derimot gi hevelse og levret blod (trombosere).
Egenbehandling av hemoroider
Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Det finnes også salver uten steroider. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring, og kan forebygge nye hemoroider. Alle med nyoppstått friskt blod fra endetarmen som ikke har kjente hemoroideplager, bør undersøkes av lege for å utelukke annen årsak.
Henvisning og vurdering
Pasienter mistenker ofte at alle plager fra endetarmen skyldes hemoroider. Det er ikke alltid tilfelle, og lege bør oppsøkes. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.
Alle henvisninger bør inneholde:
aktuell sykehistorie
relevante tidligere og nåværende sykdommer
kliniske funn
resultater av relevante tilleggsundersøkelser
oppdatert medikamentoversikt
(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene, er ovennevnte punkter dekket).
Husk
kontaktinformasjon til foresatte ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse
Type plager? Ubehag eller smerter? Blødning? Tømmingsproblem, avføringsinkontinens, problem med renhold?
Eventuelt gjennomført tidligere behandling?
Konsekvenser – yrke, livskvalitet?
Kliniske funn
Beskrivelse av hemoroidegrad 1–4
Sees ikke ved analinspeksjon, heller ikke ved press
Prolaberer ved press, reponeres spontant
Prolaberer konstant, kan reponeres manuelt
Prolaberer og lar seg ikke reponere (incarcerert)
Rektal eksplorasjon – tumor, blødning?
Anoskopifunn
Tilleggsundersøkelser:
Hb
eventuell rektoskopi
Utredning
Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15–20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees, bør resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi).
Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte.
Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen
Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger. Dette gjøres for å kjenne etter oppfylninger, og kjenne på lukkemuskelen. Hos menn kjenner man også på prostata.
Anoskopi – kikkertundersøkelse
Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover.
Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.
Behandling
Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre, indre hemoroider.
Legen vil sette inn et anoskop, og ved hjelp av et lite sug festes en strikk rundt vevet like ovenfor hemoroiden. Dette gjør at blodforsyningen til hemoroiden forringes, og det dannes arrforandringer lokalt. Dette vil som oftest redusere blødning fra hemoroiden, og gjør at den ikke siger ned. Strikken vil falle av etter noen dager av seg selv, og det er vanlig å blø litt da. Undersøkelsen kan gi noe ubehag hos noen. Prosedyren kan ikke gjøres dersom dersom man bruker blodfortynnende.
For større indre hemoroider som siger ut (grad 3–4), og ytre hemoroider, kan man vurdere operasjon.
Ved akutte smerter i tromboserte ytre hemoroider kan lege kontaktes akutt. Et lite snitt i hemoroiden kan tømme det koagulerte blodet og gi smertelindring. Dette gjøres bare dersom man oppsøker lege i løpet av de første dagene. Smertestillende (tabletter og salve), kjølige omslag og ro kan også hjelpe. De ytre hemoroidene kan skrumpe sammen og bli til små hudfliker, marisker.
Det er vanligvis ikke behov for kontroll hos spesialist, men fastlege kan henvise deg til spesialist dersom du har behov for ny strikkbehandling eller operasjon. Det er viktig å forebygge ny hemoroider. Dette gjør du ved å holde avføringen passe myk (passe fiberrik kost), gå på toalettet når du kjenner trang, og unngå pressing.
Vær oppmerksom
Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.
Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene: