Akutte stråleskader

Utredningen består i første omgang av å innhente informasjon om hendelsen og om du har symptomer etter det som har skjedd. Vi vil spørre spesielt etter kvalme og oppkast, besvimelser og uvelhet. Deretter vil vi ta blodprøver. En spesiell blodprøve vil i noen tilfeller sendes til et laboratorium i Tyskland for å kunne fastslå hvor stor mengde stråling akkurat du har blitt utsatt for. Prøven tas så nært opp til hendelsen som mulig, gjerne de første dagene.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) vil alltid varsles ved hendelser med stråling i Norge, og kan bistå med å gjøre rekonstruksjoner av hendelsen.  

Hvis det er snakk om at du har tatt i noe radioaktivt, eller fått det på huden på noen måte, kan det utvikle seg sår. Omfanget av slike sår kan være større enn den første rødmen vi ser i huden. Både CT og MR kan være aktuelt i utredningen, som kan gjøres i et tverrfaglig samarbeid mellom flere spesialister  

Noen hendelser er slik at du puster inn radioaktivt støv, eller svelger det. Da finnes det noen motmidler som kan gjøre at kroppen skiller ut det radioaktive stoffet raskere, og disse kan brukes når vi vet hvilket stoff vi har med å gjøre. Slike medikamenter kan enten gis som tabletter eller intravenøst, det vil si rett i blodet.

Akutte stråleskader kan hemme immunforsvaret. For å motvirke dette, finnes det medikamenter som stimulerer beinmargen til å produsere nye blodceller og immunceller. Det vil være aktuell behandling for deg hvis du har fått en større mengde stråling mot kroppen.  I noen sjeldne tilfeller greier ikke beinmargen lenger å produsere immunceller, og beinmargstransplantasjon kan være aktuelt for noen.

Infeksjoner som oppstår kan skyldes bakterier, virus eller sopp og vil behandles med medikamenter mot dette slik vi ellers også gjør. Siden immunforsvaret ikke fungerer så godt som ellers, kan infeksjonene både være uvanlige og mer alvorlige. For noen vil det kreve behandling på en intensivavdeling, for eksempel dersom det utvikler seg til en blodforgiftning.

Oppfølgingen etter akutte stråleskader avhenger av hvor mye stråling du har blitt utsatt for.

Hvis du har blitt syk og fått behandling, vil du følges av oss helt til behandlingen er gjennomført.

Hvis du ikke har fått hudforandringer, eller nedsatt immunforsvar og infeksjoner, kan du likevel ha litt økt sannsynlighet for kreft mange år etter hendelsen. Rådgivning rundt dette kan være aktuelt for deg, og en plan for oppfølging kan lages individuelt. For noen er det også aktuelt med rådgivning rundt fertilitet. Selv om du ikke har blitt syk, er risikoen for sykdom slik som kreft, avhengig av hvor stor dose du har mottatt. Utredning og rekonstruksjon av hendelsen vil derfor være lik som beskrevet over.

Det er viktig å huske at vi er omgitt av litt radioaktivitet i omgivelsene, kalt bakgrunnsstråling, og at vi mennesker har tilpasset oss godt til dette. Derfor vil vi tåle å få litt mer stråling enn vanlig ved en hendelse med radioaktivitet uten at vi verken blir syke eller får økt risiko for kreft og annen sykdom.