Irrigasjon i kolostomi

Ved et normalt fungerende tarmsystem bidrar endetarmens lukkemuskel til å kontrollere når avføringen tømmer seg, og tarmtømmingen er viljestyrt. Hos personer som lever med tarmstomi, er lukkemusklene fjernet eller koblet ut. En stomioperert kan derfor ikke styre når avføringen skal tømme seg fra tarmen. Tarmtømming blir også påvirket av tarmbevegelser, som blir stimulert ved aktivitet og matinntak. Dette gjelder også stomiopererte.

Det å ikke ha kontroll på når det kommer noe i stomiposen, kan for noen være en belastning i hverdagen. For noen kan det å regelmessig sette klyster i stomien, kalt irrigasjon, være aktuelt for å oppnå kontroll over tarmtømmingene. Dette kan benyttet av personer som lever med utlagt tykktarm (kolostomi). I tillegg må personen ha fast formet avføring, ha fått godkjenning av lege i forkant og fått grundig opplæring i fremgangsmåten fra kyndig helsepersonell.

 

Hensikt med irrigasjon

Hensikten med irrigasjon er å oppnå økt kontroll over tarmtømmingen fra stomien. For noen kan dette gi økt forutsigbarhet, økt frihetsfølelse, og redusere bekymringer i en hektisk hverdag. Irrigasjon gir også muligheten til å benytte en mer diskré stomibandasje, og kan forhindre forstoppelse (obstipasjon).

Hva er irrigasjon?

Kvinne med stomi som sitter på et toalett

Illustrasjon: Marie Viola Fjelde

Hensikten med irrigasjon er å oppnå økt kontroll over eget tarmtømmingsmønster.

Når man irrigerer i stomi, skyller man nedre del av tykktarmen med kroppstemperert vann som man setter inn via stomien. Til dette bruker man spesielt utstyr.

Skyllingen tar som oftest 30-60 minutter, inkludert forberedelser og rydding etterpå. Tarmen bruker tid på å tømme seg i etterkant av tarmskyllet, og avføringen kan komme i etapper. For å oppnå god effekt, bør irrigasjonen bli gjort regelmessig, og til cirka samme tid på dagen (+/- et par timer). Ofte blir irrigasjon gjort hver annen dag, og målet er å unngå tarmtømming mellom skyllene.

Hvem kan irrigere i stomi?

Irrigasjon i stomi bør i utgangspunktet bare bli gjort av personer som har fått lagt fram en kolostomi av nedre del av tykktarmen, og som har fast formet avføring.

Før man setter i gang med irrigasjon i stomi bør man tenke over om man er motivert for dette. Forholdene må ligge til rette for at det kan bli gjort regelmessig. Man bør ha egnede toalettforhold. Her må det være plass til å benytte utstyret og man må ha mulighet for å oppta toalettet i en time annenhver dag. Man bør også ha tenkt over når det er mulig å sette av tid til irrigasjonen, og hvilket tidspunkt som er best egnet.

Normalt begynner man ikke opplæring i irrigasjon før det har gått noen måneder etter operasjon. Dette er fordi den opererte skal få tid til å bli trygg på vanlig stomistell, og gjøre seg kjent med livet med stomi.

Ofte vil den stomiopererte få informasjon om irrigasjon i løpet av kontrollene det første året etter operasjonen. Dersom man vurderer å forsøke irrigasjon på et senere tidspunkt, er det mulig å kontakte en stomiklinikk.

Forberedelser

Før man setter i gang med irrigasjon i stomi, må prosedyren være skriftlig godkjent av lege. Det er sykdomstilstander der det ikke er anbefalt med irrigasjon. Legen skriver samtidig resept på irrigasjonsutstyr, og det blir bestilt en startpakke før opplæring. Utstyret får man på "blå resept". Dette betyr at man får utgiftene helt eller delvis dekket av folketrygden (reseptkode 5051101).

Før man setter i gang med irrigasjon i stomi, må man ha gjennomgått grundig opplæring hos stomi- og kontinenssykepleier eller annet kyndig helsepersonell. Det er viktig med god oppfølging i starten, og korrigering av prosedyren underveis kan bli nødvendig.

Fordeler

  • Økt kontroll på tarmtømmingene, økt forutsigbarhet, økt trygghet i hverdagen.
  • Mer diskré stomibandasjer kan bli brukt, som minipose eller stomicap.
  • Mange opplever mindre luft- og lydproblematikk.
  • Stomiposen kan oppleves mindre sjenerende i samlivet.
  • Redusert fare for sår hud rundt stomien.
  • Kan hjelpe mot forstoppelse.
  • Kan være en god løsning om man opplever stomibandasjeringen vanskelig, for eksempel ved lekkasje fra stomiposen, ugunstig plassering av stomien, eller ulike hudproblemer rundt stomien.
  • Kan være en fordel for dem som holder på med sport eller annen fysisk aktivitet, der stomiposen kan være til sjenanse.

Ulemper

  • Effekten av irrigasjon kan være individuell, og kan derfor ikke garanteres.
  • Det kan ta tid før tarmen kommer inn i et regelmessig tarmtømmingsmønster.
  • Tidkrevende. Det er anbefalet å sette av 1 time.
  • Bør bli gjort på omtrent samme tid på døgnet hver gang (+/- et par timer). Dette må passe inn i hverdagen.
  • Det kan være utfordrende å finne tid og egnet sted for irrigasjon når man er på reise.
  • Kosthold kan påvirke avføringskonsistensen og ved løs avføring vil effekten av irrigasjonen bli usikker.
  • Slutter man med irrigasjon kan noen oppleve problemer med tarmtømmingen.
Sist oppdatert 01.11.2024