We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Tvangslidelser hos barn og ungdom

Tvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er kognitiv terapi inklusiv eksponering med responsprevensjon (ERP), eventuelt supplert med medikamentell behandling.

De fleste med OCD har både tvangstanker og tvangshandlinger

  • Tvangstanker er vedvarende tanker, tankebilder, impulser eller fantasier som oppleves meningsløse og beslaglegger mye tid og energi. De er årsak til ubehag, angst og iblant isolasjon og virker i varierende grad funksjonsnedsettende.
  • Tvangshandlinger gjøres for å hindre dette ubehaget og/eller unngå at noe fryktelig vil skje. Ofte gjøres de i bestemte mønstre eller ritualer (eks. i form av vasking, kontrollering, telling og symmetri).

Behandlingen er eksponering med responsprevensjon (ERP) sammen med kognitiv terapi. Denne type behandling viser seg å ha effekt på 60-70 % av personer med OCD. Den starter etter en grundig utredning av dine vansker og strekker seg vanligvis over 2-3 måneder.

Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning.

Lege, psykolog, helsesykepleier, barne- og familietjeneste, PPT og barnevern er de som kan henvise barn og unge til BUP. Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til din lokale allmennpoliklinikk.

Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for barn og unge" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 12 uker.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Utredning

Når tilvisinga er vurdert og det blir gitt rett til naudsynt helsehjelp, vil du bli kalla inn til ein inntakssamtale, eventuelt saman med foreldre/føresette.

Før du startar i behandling for tvangsliding må du igjennom ei utgreiing for å avklare diagnosen nærare. Dette for at behandlaren skal tilpasse behandlinga di best mogleg og kunne sjå bort frå eventuelle andre lidingar (komorbide tilstandar). På bakgrunn av tilvisinga og inntakssamtale vil det bli utarbeidd ein utgreiingssplan som inneheld oversikt over planlagt utgreiing, og den blir lagt fram for deg, evt. saman med føresette.

Utgreiinga vil som oftast vere:

  • Relevante testar og intervju, som på fagspråket blir kalla strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjema som du og evt. føresette skal fylle ut sjølv (sjølvrapporteringsskjema).
  • Informasjon om sjukdomshistoria di (anamnese, inklusiv familieanamnese).
  • Observasjonar frå behandlarar (kliniske observasjonar).

Etter at utgreiinga er ferdig vil det bli gjennomført ein diagnostisk vurdering, som inneheld ein kort gjennomgang av utgreiing, konklusjon og forslag til tiltak.

Funn i samband med utgreiinga ved BUP poliklinikken kan føre til ei intern tilvising til vårt OCD-team. Når tilvisinga er vurdert, vil du bli kalla inn til utgreiing og eventuell behandling. Utgreiinga og behandlinga ved OCD-teamet er spesialisert og tidsavgrensa.

Behandling

Vi utarbeider ein behandlingsplan på grunnlag av utgreiinga. Denne inneheld ein kort gjennomgang av utgreiing, konklusjon og foreslåtte tiltak. Planen blir drøfta og justert i samråd med deg, eventuelt saman med foreldre/føresette.

Det finst fleire behandlingsmetodar for OCD. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

Den primære behandlinga skjer med kognitiv terapi saman med eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP). I behandlingstida kan det vere aktuelt å tilby deltaking i gruppe for personar med liknande problematikk/tvangsliding.

 

Oppfølging

Etter fullført behandlingsforløp blir det gjennomført ny gjennomgang av grunnleggjande kartleggingsintervju for tvangslidingar. Dette blir som regel gjort av ein annan behandlar og skal bidra til å sikre at opplevd behandlingseffekt er reell.

Det blir gjennomført kontrollar av status 3 og 6 månadar etter avslutta behandling. Ved behov blir såkalla booster-timer (repetisjonstimar) utført i samband med kontrollane. Dersom dette ikkje er tilstrekkeleg må ytterlegare behandling bli vurdert. Din eigeninnsats er heilt avgjerande for vellukka behandlingsresultat, men også for å opprettholde fråveret av tvangslidinga.

Behandlingsprogrammet blir avslutta dersom vanskane er borte eller så reduserte at funksjonsnivået har auka tilstrekkeleg.

Sist faglig oppdatert 1/10/2023

Kontakt

Fredrikstadklinikken BUPP Fredrikstad

Kontakt BUPP Fredrikstad
Fredrikstadklinikken

Fredrikstadklinikken

Cicignongata 19

1606 Fredrikstad

Finn frem

Praktisk informasjon

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no​

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om frikort og egenandel

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
​​

Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.