Satser på kunnskap for å håndtere vold og trusler

- Vi har fått flere hendelser med trusler og utagerende adferd, mens antall voldshendelser er redusert med 10 prosent fra 2022, sier HMS-sjef Terje Engvik.

Hva defineres som vold, trusler og utagerende adferd?

Vold og trusler er hendelser hvor medarbeidere blir fysisk eller verbalt angrepet i arbeidssituasjoner, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære. Trusler er verbale angrep eller handlinger som tar sikte på å skade eller skremme en person, mens definisjonen på vold er at det er enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade på person. Det kan også defineres som vold når arbeidstakere opplever utagerende handlinger hvor det utøves stort skadeverk på inventar og utstyr (Kilde: Arbeidstilsynet).

Flest tilfeller i psykisk helsevern

Nesten 76 prosent av alle hendelser knyttet til vold, trusler og utagerende adferd skjedde i klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling i 2023. Av disse skjedde 632 hendelser i psykiatrisk avdeling sine døgnseksjoner (64,6 % av total). Totalt i somatikken var det 136 slike hendelser, det utgjør 14,9 prosent som er på samme nivå som året før. De resterende hendelsene har skjedd overfor vektere og medarbeidere fra bemanningsavdelingen som har vært vikarer innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Sammensatte årsaker

HMS-sjefen tror det er flere mulige årsaker til at vi ser en økning i antall hendelser knyttet til vold, trusler og utagerende adferd.

- Vi ser at bruk av nye rusmidler kan gi pasienter alvorlige psykiske lidelser, og dette øker faren for utagering. Kombinasjonen av alvorlig psykisk sykdom og bruk av narkotika eller sentralstimulerende midler øker sjansen for vold og utagering. I tillegg har vi overbelegg på akuttseksjonene. Generelt er det også en utvikling i samfunnet som viser at flere, også barn og unge, tyr til vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner, så som i skolen og mot politiet. Dette er en utvikling vi også ser i sykehuset, forklarer Engvik.

Han understreker også at sykehuset over tid har fått en bedre meldekultur slik at flere medarbeidere registrerer slike hendelser i Synergi.

Arbeidsmiljøfaktorer

HMS-sjefen er opptatt av at sykehuset som arbeidsgiver skal ta vare på medarbeidere som blir utsatt for vold, trusler eller utagerende adferd.

- Det er påregnelig at vi som jobber i et sykehus, kan oppleve at enkelte pasienter utagerer og opptrer truende. Vi blir aldri helt kvitt den risikoen, men vi skal jobbe for å unngå uheldig helsebelastning som følge av vold og trusler. Derfor er det ekstra viktig at vi øker vår egen kompetanse for hvordan vi kan opptre og møte slike situasjoner, sier Engvik.

Arbeidstilsynet har utviklet en veileder som viser hvilke tiltak som er viktig å iverksette for å begrense antall voldshendelser, og for å sikre at slike hendelser håndteres best mulig.

Et av temaene i veilederen er viktigheten av god opplæring og kunnskap.

Kunnskap for å dempe konflikter

Målet med økt kunnskap om hvordan medarbeider skal opptre i møte med aggresjon og vold fra pasienter, er å roe situasjonen gjennom kommunikasjon og bevisst adferd, og å håndtere situasjonen forsvarlig hvis utagering skjer.

Siden psykisk helsevern og rusbehandling har absolutt flest tilfeller er vold og trusler, har de tatt i bruk det nasjonale programmet MAP (Møte med AggresjonsProblematikk). Der lærer medarbeiderne hvordan man kan møte aggresjonsproblematikk, og håndtere og følge opp slike situasjoner. MAP gjennomføres for alle enheter innen klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling.

Bred opplæringspakke

I samarbeid med bedriftshelsetjenesten har HMS-sjefen utviklet et opplæringstilbud for medarbeidere i i somatiske og ikke-medisinske enheter.

- Vi har laget en tiltakspakke med seks punkter som vi tror vil kunne gi alle medarbeidere og ledere i somatiske og ikke-medisinske enheter kunnskap om hvordan forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler. Vi har arbeidet med dette en god stund og er rett og slett stolte over at vi har fått det på plass nå, sier Engvik.

Enda en god nyhet for avdelingene er at kostnadene til kurs om vold og trusler som bestilles og gjennomføres av bedriftshelsetjenesten (pkt 3-6 under), dekkes av det sentrale HMS-budsjettet.

Opplæringstilbudet består av:

1. E-læringskurs - intro og oppfriskning.
2. Åpent kurs intro og oppfriskning – to kurs per måned på samme dag i plenumsal på Kalnes
3. Bestillingskurs for enheter på fagdager og personalsamlinger.
4. 2-dagers kurs for ressurspersoner i enheter med høy risiko/eksponering. Ressurspersonene skal ivareta opplæring og veiledning for kolleger i egen enhet.
5. Det utvikles et tilbud med øvelse/simulering levert av BHT tilpasset case/hendelser/risikobilde på den enkelte somatiske enhet samt ikke-medisinske enheter – iverksatt for intensivavdelingen og akuttmottak.
6. BHTs HMS-rådgivere stiller som rådgivere ved risikovurderinger i sykehusets enheter.

Kurs for ressurspersoner

Onsdag i denne uka var 14 personer fra intensivavdelingen og akuttmottaket samlet på Røde Kors-huset i Sarpsborg for å få opplæring for å bli ressurspersoner. Første dag inneholder fagopplæring og simulering/trening på case. På dag 2 gis opplæring i pedagogikk og veiledning. Seksjonslederne ved akuttmottak og intensiv har deltatt aktivt i utarbeidelsen av dette kurset sammen med BHT. 

- Det er første gang vi gjør dette, vi har satt sammen to spennende dager som inneholder mye fag og mye praktisk trening. Det er et kurs som også kan gjennomføres på egen lokasjon for avdelinger som ønsker det. Kurset kan bestilles direkte fra bedriftshelsetjenesten, sier HMS-sjefen.

HMS-sjef Engvik mener at alle somatiske enheter hvor det er vesentlig risiko for vold og trusler, bør ha ressurspersoner innenfor tematikken vold og trusler.

Helst burde alle somatiske enheter hatt fagpersoner, men det må risikovurderes i den enkelte enhet. For selv om terskelen for å utøve vold og trusler er lavere enn tidligere, er det ikke like aktuelt for alle avdelinger.

Veldig lærerikt å øve praktisk

Kurset for ressurspersonene handler i hovedsak om konfliktdempende kommunikasjon for å kunne roe ned en vanskelig situasjon. Deltakerne fikk både teoretisk innføring og øve på flere case de selv hadde sendt inn på forhånd. Deltakerne byttet på å spille pasient eller helsearbeider. Kursholderne Anders Næss Mikaelsen og Rolf Borgen fra bedriftshelsetjenesten Avonova forteller om svært engasjerte deltakere som ivrig delte sine erfaringer.

- Tanken er at ressurspersonene tar med seg kunnskapen de får på kurset og lager sine opplegg i egen avdeling. De skal også ha god kjennskap til prosedyrer og rutiner innenfor området vold og trusler og kunne svare på spørsmål fra kolleger. Vi tror det å ha ressurspersoner vil skape trygghet for medarbeiderne, sier Mikaelsen.

Tilbakemeldingen fra deltakerne var at kurset var svært lærerikt.

- Vi kunne en del om dette fra før, men nå blir det satt mer i system og knyttet til lovverket. Vi blir mer bevisste på hvordan vi bør opptre, og det er veldig nyttig, forteller fire deltakere fra akuttmottaket. I motsetning til tidligere da slike vanskelige hendelser gjerne kunne skje i helgene, er det nå mer vanlig at noe skjer på hver vakt.

- Å øve gir god kompetanse og trygghet i rollen, det blir enda viktigere nå, avslutter Mikaelsen.