Manual for barnehage og skole - utredning og diagnostisering 

Generelt om utredning og diagnostisering
Kort omtale av ADHD finnes du her. (Diagnostiske kriterier. Se også «Veileder i diagnostisering og behandling av ADHD» Sosial og helsedirektoratet 2005.

ADHD diagnoser stilles vanligvis i spesialisthelsetjenesten, som regel BUPP. Tilsendte vurderinger fra PPT og fastlege er av stor betydning for BUPP i dette arbeidet. Det finnes ingen enkelttest eller blodprøve som avgjør diagnosen. Kompetente fagfolk baserer seg på utviklingshistorien, symptomer i ulike situasjoner og grad av funksjonsnedsettelse.

Til hjelp har man ulike intervjuskjemaer, normerte sjekklister og tester. Barn og unge med normal uro, periodevis dårlig konsentrasjon eller «kun» atferdsvansker, får ikke ADHD diagnose. Den vanskeligste delen av diagnostiseringsarbeidet er å vurdere om symptomene best forstås som uttrykk for noe annet enn ADHD, samt å kartlegge tilleggsvansker. En utredning skal ikke bare munne ut i en formell diagnose (ADHD), men beskrive styrker, svakheter og behov hos barnet / ungdommen på en måte som styrer videre tiltak.

Barnehagens / skolens rolle ved utredning / diagnostisering
Barnehager og skoler spiller en svært viktig rolle ved kartlegging av vansker hos barn og unge. Man har hele tiden en referanse til aldersgruppa, og ser barna eller ungdommene i situasjoner som ofte krever noe annet enn det som skjer på andre arenaer.
I sine utredninger vil PPT som regel samarbeide nært med barnehage eller skole. Samtale med lærer, observasjon i klassen / gruppa og testing av barnet, er viktige elementer i dette. Pedagogen vil dessuten ofte bli bedt om å fylle ut sjekklister eller spørreskjemaer. Disse dekker som regel både ADHD symptomer og andre vansker. En relativt spontan og nøktern avkrysning fungerer gjerne best. For skåringens del er det av betydning at man fyller ut etter beste skjønn også der man er usikker. Svarene sammenliknes med en norm basert på et stort antall lærerskjemaer fylt ut på barn med og uten vansker i ulike aldre. På den måten får man et inntrykk av problemenes omfang og type. At lærer får anledning til å utdype svarene sine skriftlig eller i samtale, er også sentralt.

Det er vanlig å be om rapport på faglig og sosial fungering. Det er her viktig å få fram hva barnet kan og ikke kan på sentrale områder. På området sosial kompetanse inngår samarbeidsevne, vennskap, konfliktnivå, trivsel og ressurser. En del barn med ADHD prøves ut på medisiner. I dette arbeidet er det vanlig å be om barnehagens eller skolens hjelp til rask utfylling av skjema på slutten av dagen i en utprøvingsperiode. Dette inngår i en total vurdering av hvordan barnet fungerer med og uten medisin, og på ulike doser. Foreldrene fyller ut liknende lister, barna har muligheter for å fylle ut en kort selvrapportskala, det kan foretas tester, og man møtes til oppsummering av erfaringene før man tar stilling til medisinering på mer fast basis.