Kartleggingsinstrumenter 

(Det vises også til referansene 5, 6, 7 og 8 i ”Manual for PPT”)

En lang rekke kartleggingsinstrumenter og metoder er aktuelle ved utredning av ADHD og tilleggsvansker. I BUPP bør man så langt råd er unngå å be informanter fylle ut skjemaer som er identiske med eller svært like skjemaer de har fylt ut tidligere.
Kartleggingsmetoder kan deles inn i følgende hovedkategorier:

• Tester
• Observasjonsskjemaer
• Spørreskjemaer
• Strukturerte intervjuer

Innenfor disse fire kategoriene vil noen instrumenter være brede, andre mer spesifikke, dvs. innrettet på å få fram data om en spesiell tilstand som for eksempel ADHD. I særlig grad gjelder dette spørreskjemaer.

Tester
Nevropsykologiske og pedagogisk – psykologiske tester ved ADHD har primært sin funksjon i forhold til å beskrive styrker, svakheter og behov. Testresultater kan også bidra til å klargjøre formell diagnose, men testing forutsettes ikke gjennomført ved utredning av ADHD.

Observasjonsskjemaer
Slike skjemaer gir observatøren et bilde av barnets / ungdommens atferd sett ”med egne øyne”. Man får dessuten et inntrykk av hvordan barnets atferd står i sammenheng med situasjonen rundt. Direkte observasjon har også en verdi i vurdering av behandlingseffekter.

Blant ASEBA instrumentene (Child Behavior Checklist – Achenbach) finnes DOF: Direct Observation Form. I klasserommet kan ”on-task” og ”off-task” registreres ved å telle opp antall 5 sek. intervaller som faller i den ene eller andre kategorien. To tilfeldige kontrollelever (A og B) kan observeres samtidig som en slags lokal referanse (5 sek.: NN – 5 sek.: A – 5 sek.: B – 5 sek.: NN osv).

Innen atferdsanalyse observerer en ofte etter modellen:

1. Situasjon (hva gikk rett forut for atferden i fokus?)
2. Hva var atferden?
3. Hva skjedde umiddelbart etter atferden?

Dette kan gi grunnlag for hypoteser om situasjoner som trigger både ønsket og uønsket atferd, og om faktorer som opprettholder eller reduserer atferden.

Spørreskjemaer vedr. generell psykososial fungering
Det vil ikke være riktig å pålegge faginstanser bruk av helt spesifikke spørreskjemaer. Utvalget er stort, og individuelle erfaringer og preferanser bør ikke ekskluderes. Man må imidlertid ha kjennskap til de instrumentene man bruker:

• Hva er det som kartlegges?
• Hva er det som ikke kartlegges?
• Er det et kort screeningsinstrument, eller mer utfyllende?
• Er det norske eller utenlandske normer?
• Er det en offisiell oversettelse?

Den vekt man legger på resultatene må ses i lys av slike spørsmål.

De som skal tolke og bruke data fra spørreskjemaer må ha faglig kompetanse for dette. Generell kunnskap og innsikt i forhold til utvikling, avvik og patologi er viktig. Videre må man kjenne det aktuelle instrumentet godt, og man må forstå hva de statistiske dataene betyr. Å samle inn mange skjemaer som ikke brukes videre i det kliniske arbeidet er uetisk og ufaglig.

ASEBA (Child Behavior Checklist m.m.) er mye brukt både i PPT og BUPP i kartlegging av psykososial fungering. Man kan få fram indikasjoner på ADHD, men skjemaene representerer ikke en fullstendig kartlegging av aktuelle symptomer. Man får et bredt bilde av total problembelastning, delt opp i åtte ulike underskalaer m.m.

SDQ: Strength and Difficulties Questionaire er et kort sreeningsinstrument som også finnes i norsk utgave. Ytterligere opplysninger finnes på www.r-bup.no. Et stykke ned på framsiden går det link til ”spørreskjemaer”. I tillegg til info om ASEBA og ”Ages and Stages” vil man finner linker til SDQ.

ADHD spesifikke spørreskjemaer – smale og brede
Noen spørreskjemaer (smale) konsentrerer seg om de 18 symptomene som definerer tilstanden. Se for eksempel ”Symptomsjekkliste”. Oversatte norske kartleggingsinstrumenter for ADHD finnes hos Kvilhaug et.al.

Andre skjemaer har med seg disse 18 leddene sammen med et antall andre ledd som både kan utdype ADHD spørsmålene og / eller kartlegge andre vansker. Blant eksempler på slike skjemaer kan nevnes:

ADDES skjemaet fra Sørlandets kompetansesenter.

SNAP IV og SWAN er fritt tilgjengelig på Internett. James Swanson – sentral forsker i ADHD feltet – står bak. Prøv www.ADHD.net. Oversettelse av SNAP IV finnes HER

Brown skalaene har en utvidet kartlegging av ADHD, inkludert uoppmerksom type (ADHD-I, ofte kalt ADD).

Conners skalaene finnes i mange varianter og utgaver. Conners Rating Scale Revised (long and short edition ( www.parinc.com ) kom i 1997 og har en meget stor amerikansk database. Den finnes i foreldre – og lærerutgave samt selvrapport for ungdom. I foreldreutgaven er det fjorten skalaer. Det arbeides for å klargjøre offisiell norsk oversettelse.

”Fem til femten” (5-15, FTF) er utviklet i Norden. Gjennom 189 spørsmål til foreldre kartlegges en lang rekke funksjonsområder, inkludert ADHD. Se FTF (5-15 )for mer informasjon.

Andre spørreskjemaer
Det finnes spørreskjemaer og kartleggingsinstrumenter for de aller fleste tilstander og diagnoser som er aktuelle i barne – og ungdomspsykiatrien: Depresjon, angst, tvangslidelse, atferdsavvik, autisme, Asperger, posttraumatisk stresslidelse, tilknytningsforstyrrelse… I utredningen av enkelte ADHD saker kan slike instrumenter være aktuelle tillegg.

BRIEF (Behavior Rating Inventory of Executive Function) kartlegger eksekutivfunksjoner uavhengig av diagnosekategori. Eksekutivvansker er svært ofte sentrale ved ADHD, og instrumentet kan således være en nyttig del av en utredning. Bestilling og norsk oversettelse ved henvendelse til Jude Nicholas jude.nicholas@statped.no.

Vineland Adaptive Behavior Scales kartlegger adaptive ferdigheter: Kommunikasjon, selvhjelp og sosial kompetanse. Forhandler: American Guidance Service (AGS).

Strukturerte kliniske intervjuer
Klinisk intervju er en sentral del av ADHD diagnostisering og kartlegging av tilleggsvansker. KIDDIE-SADS er en omfattende intervjuguide der man begynner med screeningsspørsmål knyttet til ”alle” tenkelige tilstander. Der det blir utfall følges det opp med spørsmål. DAWBA er en nettbasert utgave av et liknende opplegg. Både foreldre og barn / ungdom er mulige informanter.

I praksis forenkles ofte det kliniske intervjuet noe. Man kan ta utgangspunkt i spørreskjemaer som informanten har besvart. Det er viktig å få tak i om vedkommende har forstått spørsmålet slik det er ment, og i hvilken grad informanten mener at det nevnte symptom skaper vansker i hverdagen. Det er også av betydning å få tak i symptomets utvikling over tid. Et godt klinisk intervju forutsetter erfaring.