Generelt om ADHD 

ADHD står for attention deficit hyperactivity disorder (oppmerksomhetsforsyrrelse med hyperaktivitet). Hyperkinetisk forstyrrelse er en annen betegnelse.
ADHD kjennetegnes ved påfallende høyt aktivitetsnivå, impulsive («uoverveide») handlinger og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, sett i forhold til hva som forventes ut i fra alder og situasjon. Forekomsten blant barn i skolealder regnes å være fra 3-5%.

Symptomene skal ha vist seg før skolestart, og vart ved over tid (mer enn 6 mnd.). De skal kunne ses i ulike situasjoner som hjem og skole, men ikke nødvendigvis i nye omgivelser, en til en situasjoner, eller ved selvvalgt aktivitet.
Vanskene skal skape problemer for barnet og/eller omgivelsene for at diagnose skal kunne settes. Diagnosen settes vanligvis i spesialisthelsetjenesten (BUPP).

Svært ofte foreligger det tilleggsvansker som atferdsproblemer, emosjonelle problemer, lærevansker, motorisk klossethet m.m. At foreldrene sliter i samhandlingen med barnet er vanlig. Utviklingsproblemer, psykiske, atferdsmessige og familiære vansker utelukker ikke ADHD.

En undergruppe av ADHD (ofte betegnet ADD) har lite, eller kun lettere grader av hyperaktivitet og impulsivitet, men betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Noen kan være fjerne eller drømmende og arbeide sent. De kan ha lærevansker og sosialt sett være «på utsiden».

Det er godt dokumentert at ADHD innebærer risiko for skjevutvikling. De fleste har behov for bredspektrede tiltak over lang tid, bl.a. informasjon, foreldrerådgivning, støttetiltak i skolen og medisinering. Individualterapi kan være aktuelt i forhold til emosjonelle tilleggsvansker. Medisinering regnes som en trygg behandling med få bivirkninger for de fleste. De aktuelle preparatene er ikke vanedannende. Flere store undersøkelser viser redusert risiko for utvikling av rusmiddelmisbruk når ADHD behandles medikamentelt. Det er dog ingen automatikk i at barn med ADHD settes på medisin. For de yngste vil man for eksempel ofte avvente effekten av andre tiltak.
Se også «Veileder for diagnostisering og behandling av AD/HD», utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005.

Informasjon om ADHD er lett tilgjengelig. Ikke all informasjon som presenteres f. eks. på Internett er like god. Tar man utgangspunkt i manualene som er utarbeidet i dette behandlingslinjeprosjektet vil man få kort grunninformasjon, og referanser til annen litteratur og aktuelle nettsteder. ADHD-foreningens hjemmeside www.adhd-foreningen.no og hjemmesiden til Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi, www.nasjkomp.no inneholder seriøs informasjon. Den amerikanske brukerorganisasjonen CHADD, har også en god side: www.chadd.org.